Rummenigge i Bugården, Sommartider og et VM i Brasil

Det er snart VM i fotball, men fortsatt noen dager igjen med venting. Vi har andre ting å gjøre og det er liksom noe som ligger der bak og vi vet at det kommer, men så braker det løs og du blir igjen dratt inn i bobla !


VM er spesielt og for oss som har "fotballhue" så er det noe mer. Det er ikke underholdning for oss, nei det er noe annet, blanding av mye rart og har ikke funnet noe ord på det som beskriver det helt, men kanskje "kaos" er det riktige.


Huset som skulle males, bilen som skulle vaskes, skoene som skulle pusses, hunden som skulle luftes, det meste blir satt på vent og nedprioritert. Du må jo være forberedt, ha sett litt på hvem som skal være med og få med deg litt mer enn bare at Brasil spiller i gult, at England fortsatt sliter med å komme helt frem og at Tyskland sikkert igjen når finalen.


Har begynt å spille "We are one" på Spotify, og teksten er jo ikke noe dypere enn tidligere, men det er jo symbolikk i "Put your flags up in the sky", og sangen fenger og setter deg i stemning. Vi begynner å glede oss, for dette blir jo gøy.


Norge, de er ikke med, og det er jo som det skal være da, underholdning uten at vi trenger å tenke på det. I Norge er vi glad i fotball, men vi kan ikke spille spillet som det skal spilles og da er det jo like greit at vi holder oss hjemme.


Norges bidrag blir for meg, Adam og Mix. Disse to spiller for Ghana og USA. Fotballoppveksten deres har foregått i norske omgivelser og idrettslag. Det blir til at man følger litt med dem og ser etter hvordan de gjør det.


Nei nå blir det Brasil, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania. Argentina, Nederland og Belgia. Det blir også sikkert noen eksotiske innslag og nye navn fra gode afrikanske nasjoner. Spillere som tar denne arenaen med storm og overrasker, og det liker vi.


Tankene går selvfølgelig også bakover til det vi husker best fra våre tidligere VM opplevelser, og for oss som er i 40, og snart over i 50, så blir det jo litt å mimre over.


For meg er VM i 1974 det første jeg kan huske, som jeg fulgte fra TV skjermen. Har også glimtvis noen små drypp av VM i 1970, men det var ikke fordi jeg så kampene på TV, men diverse klistremerker, kort og annet som var å finne i heimen.



VM i 1982 ble også spesielt. Vest Tyskland hadde sine forberedelser i Sandefjord og vi fikk se Karl Heinz Rummenigge  og en ung Lothar Matthaus boltre seg på vårt eget treningsfelt. Der som jeg trente og spilte kamper var det besøk av de aller beste


Det var litt merkelig å stå å se alle de Vest Tyske stjernene trene bak Bugården Ungdomskole og kunne trene på det gresset som jeg trente på. Rummenigge i Bugårdsparken, var ikke dagligvare.


Det er jo et hav av gode minner, men ved å gjøre dette litt tabloid, så kan vi jo ta en "stang inn" og en "stang ut".

Mitt "stang inn" blir fra VM i 1974, da Gerd Muller fikk score vinnermålet for Vest Tyskland på hjemmebane mot Nederland.


Vest Tyskland fordi der spilte Franz Beckenbauer. Hans pasninger og overblikk var fantastisk og se på, og det var vel en tanke om at en selv skulle kunne få til en pasning som Beckenbauer og slå den ultimate assist.


Selvfølgelig mange andre øyeblikk, men det var Beckenbauer's tredje VM, og han hadde tidligere tapt finalen i 1966 og nådd semi-finalen i 1970. Det var fortjent at han ble den som løftet pokalen i 1974, selv om Johan Cruyff og Nederland hadde mange venner.


"Stang ut" skjedde i VM i 1982. Det beste og mest underholdende laget som jeg har opplevd i "nuet" på en fotballbane ble slått ut. Italia ble som mange andre ganger, med sin strategiske tilnærmingsmåte til spillet og kynisme, for smarte, for et levende og fantastisk Brasil.


Zico, Eder, Socrates, Junior og Falcao var en guds gave til fotballen, og med en trener i Tele Santana som bare lot de "glade gutter" få være "glade" og spille en offensiv og fantastisk fotball ingen har sett før eller siden, ble det magi.

Det var skudd fra 40 meter, driblinger og tekniske ferdigheter som var helt utrolige. Vi hadde jo sett et skudd og noen driblinger tidligere, men å få alt servert i løpet av 90 minutter av flere spillere på samme lag, var uvanlig.


Synd at det da ikke gikk helt inn og at finalen ikke ble vunnet av det laget som leverte det beste spillet, de fineste scoringene og de spillerne som bydde på den beste underholdningen.


Vi nærmer oss "Sommartider". Denne gang uten Rummenigge i Bugårdsparken, men et plaster på såret for være at vi igjen sikkert får et VM i fotball som blir underholdende og severdig.

Ja og hvem vinner, vanskelig, Brasil eller Argentina, kanskje Spania, outsidere, Belgia, Nederland, Uruguay og Italia.

Så får de som skal til Brasil og vi som skal følge kampene på tv og nett, være glad for at ballen fortsatt er rund :-)



Kommentarer

Populære innlegg