De fire store, opplest og vedtatt

Det er ingen tvil om hvem de fire store er, når vi snakker litteratur, Bjørnson, Kielland, Lie og Ibsen fikk den betegnelsen av sitt forlag og det har de blitt. Men i norsk fotball har vi vel ikke utnevnt dem, herved gir jeg meg i kast med å gjøre akkurat det

Vi graver litt i arkivet og for meg blir det viktig å finne en balanse mellom det å prestere på et høyt nivå, representere klubb og landslag på aller beste måte og ha hatt en karriere som er spesiell.

Harald "Dutte" Berg
Den første spilleren av mine fire store, er Harald "Dutte" Berg. En spiller med et helt spesielt talent og en som spilte på toppnivå og også gjorde mye bra for fotballen i Nord Norge, særlig i sin tid i Bodø Glimt hvor han var selve sjelen i dette laget som ble et fenomen i Norsk fotball.

Berg spilte for Glimt i to perioder, og for Lyn, men hadde sin beste periode som spiller under tiden i Nederland, der han var proff i ADO Den Haag fra 1971 til 1974.

I sin tid i Lyn var han med å spille klubben frem til kvartfinale i Europacupen, han spilte også cupfinale i Holland mot Ajax og Johan Cruyff.

Berg spilte fra 1964 til 1974 43 landskamper for Norge og scoret 9 mål.

Sønnene Arild, Ørjan og Runar Berg er alle også kjent for sin tid som fotballspillere i Norsk fotball og også Ørjan og Runar som proffer i utlandet, men ingen av dem kom noen gang opp på nivå med sin far, som i mine øyne er den beste midtbane spilleren i norsk historie.

Odd "Ivers" Iversen
Neste mann på lista blir Odd Iversen. Spilleren fra Rosenborg, som var en del av klubben som rykket opp på øverste nivå i 1967. Han spilte 45 landskamper for Norge og scoret 19 mål.

Var en viktig spiller også i en tre års periode i belgisk fotball med Racing Mechelen, og hadde også et opphold på fem sesonger i Vålerenga midt på 70 tallet.

"Ivers" var først og fremst kjent for sine fine mål og evnen til å gi alt foran kassa, samtidig som han alltid hadde en god "replikk" på lager. Odd Iversen er far til Steffen, som vi vet også hadde en flott karriere på landslaget, i Rosenborg, Vålerenga og Tottenham.

Hvem blir da min neste, av mine fire, jo Tom Lund. En spiller med helt spesielle egenskaper og en som var lojal mot sitt Lillestrøm i alle sesonger. Tom Lund spilte i landslaget 47 ganger og som alle husker scoret han ett av målene i den helt spesielle 2-1 seieren mot England i 1981.

Tom "Tommy" Lund
Han kunne ha spilt hvor som helst og var jaktet av alle stor klubbene i Europa, men han valgte å bli i Norge og spille. Han var som Berg og Iversen med å spille sine klubber opp i seriesystemet i Norge og etablere seg på ypperste nivå.

"Tommy" er nok den spilleren jeg ville valgt som den største av de fire, fordi han kunne ut av ingenting utrette ting på egen hånd med fart, teknikk og blikk som ingen andre i norsk fotball før eller siden har vært i besittelse av, rett og slett en komplett fortball spiller.

Den siste av de fire store blir for meg Rune Bratseth. Den også av spillerne som hadde den beste uttellingen av disse fire spillerne både på landslag og klubblag. Bratseth var bautaen i et norsk landslag som under Egil "Drillo" Olsen nådde et VM sluttspill, gjennom å slå ut England.

Rune "Der Elch" Bratseth
Det som ble gjort foran VM i 1994 var å ta et steg inn i et selskap av fotball nasjoner som vi aldri hadde klart før og det ble også gjort uten seedings fordeler, noe som var et faktum ved senere kvalifiksjoner i 1998 og 2000.

Bratseth hadde også en fantastisk karriere i Werder Bremen, og vant Bundesliga, er tysk cup mester og også vinner av den Europeiske Cup vinner cupen.

Det er mange norske spillere som har gjort det godt gjennom tidene, men for meg var det ikke vanskelig å velge "de fire store".








Kommentarer

Populære innlegg