Med vinger kan du fly, de var både til høyre og venstre

Fotball forandrer seg, men vi snakker mest om hvor konservativ den er, noe går i bølger og noe kommer tilbake, men vingene til venstre og til høyre ser vi ikke noe til igjen, eller ...

Mange var de og hver klubb med stolthet og tradisjon hadde sine helt spesielle gutter, som var kjent for å vandre langs krittet og stå klar på "startstreken", på motstanders banehalvdel.

En ving med riktig "motivasjon" gikk aldri inn på egen banehalvdel og midtlinjen passerte man bare når det var mål, eller når dommeren blåste for avspark.
Garrincha

Da ballen hadde snøring, før min tid, på 40 og 50 tallet, så var en god ving, en som slo pasningen på pannen til spissen med en presisjon som gjorde at snøringen ikke kom inn mot panna og ballen kun heades nydelig inn mot mål og utagbart for keeperen.

En myte var nok det, men allikvel, ingen kunne ta fra spillere som Brasil's Garincha, og England's Stanley Matthews evnen til å
virkelig skru ballene inn fra siden, ofte etter at en back var driblet vekk og innlegget kom like presist som klokkeslagene til Big Ben.

En som også må nevnes av de virkelig gamle gode var Tom Finney, en stor spiller som på sitt beste for det engelske landslaget og hans klubb Preston North End, kunne styre kampen ute fra venstre ving.

Stanley Matthews
Det tradisjonelle vingspillet ble litt nedtonet gjennom sent 60 tall og tidlig 70 tall da Sir Alf Ramsey spilte sin 4-4-2 fotball uten tradisjonelt vingspill, men spesielt folk som Bill Shankly, Brian Clough og Ron Saunders, ga blaffen i Ramsey og tok vingene inn i sine lag.

Det var en dimensjon ved spillet som mange mente var nødvendig for å vinne og skape overtall og få mest mulig ut av sine angrepspillere. Holland og Ajax som kom sterkt inn i Europeisk fotball med sin 4-3-3 stil ble toneangivende, og hvor engelske lag, som også hadde mye suksess, brukte systemet litt annerledes.

Det var ofte slik at engelske lag spilte "skeivt" med en ving ute til en av sidene som fikk fri fra defensive oppgaver, mens de tre andre i midtbane leddet måtte jobbe bakover.

Nottingham Forest som var toneangivende på sent 70 tall og også Aston Villa som var gode noen sesonger etterpå tok var på den tradisjonelle vingen.

John Robertson var en som virkelig kunne holde krittet ute til venstre, og curlet innleggene sine fantastisk inn mot spissene som han fant helt spesielt med utoverskrudde pasninger.

Tony Morley var en annen som jeg husker spesielt godt, men han vandret mest innover i banen, og Ron Saunders som var manager i Villa på den tiden fikk valuta for valget sitt med å heve serie mesterskapet i 1981 og senere vant også Villa Europa Cupen med samme resept.

Den kanskje siste og veldig tradisjonelle vingspilleren som vi husker i moderne tid må være Liverpool's John Barnes, og da han forsvant, ble det også slutt på liga titler på Anfield.

Vi har da selvfølgelig ikke glemt Gareth Bale, Ronaldo, Lionel Messi og David Beckham, heller ikke Ryan Giggs, men å si at de stod klare ved krittet er vel å overdrive, selvom det ofte kan og kunne
John Barnes
være å finne ute både til høyre og til venstre.

Idag er spilet blitt mere kaotisk, mer uoversiktelig og de taklingssterke midtbane spillerne som foret vingene med ballen, er ikke like taklingssterke og der vingen stod klar, er det ingen klare lenger.

Vi vet at med vinger kan du fly, og de var både til høyre og venstre, nå er det ikke slik lenger for i dagens fotball er det for "moderne" og vile til å ta løp og utføre driblinger fremover i løp som foregikk i 40 meter eller lenger, en eller to driblinger og innlegg med god presisjon.

Kommentarer