Det var med stor spenning og stolthet jeg fulgte kampen mellom San Marino og England, fordi en Leicester spiller startet for "Tre Løver". Jamie Vardy spilte sin andre a-landskamp og var med å kvalifisere seg til EM i 2016.
Vi som følger Leicester i tykt og tynt har jo kjent til spilleren som har tatt nye steg og trinn år for år, siden han ble vraket av Sheffield Wednesday som tenåring tidlig på 2000 tallet.
Det var ikke opplest og vedtatt at Jamie Vardy skulle spille for England, den sannsyneligheten så vel ingen helt, bortsett fra Roy Hodgson som tok han ut i landslagstroppen og ga han sin debut som innbytter i kampen mot Irland i mai.
Vardy satte seg virkelig i respekt tidlig i 2014-15 sesongen med en gnistrende forestilling mot Manchester United, seier 5-3. Ett mål og fine fremspill gjorde at flere enn Leicester fans fikk øynene opp for en energibunt av de sjeldne.
Dette viste helt klart et toppnivå på høyde med de beste og etter endt sesong viser fasiten at Vardy ikke står tilbake for noen. Han hadde like mange assist i fjorårssesongen som Eden Hazard hos Chelsea.
Når vi som følger lagene våres både i regn, snø, sol og tåke, får slike oppturer, som å se en spiller fra "grasrota", en som oss, gjøre slike fremskritt, da gjør det noe med deg, du blir rett og slett litt beveget innvendig, det er stort.
Vardy ble hentet til Leicester i 2012, den gang fra Fleetwood, og han ble med sine £ 1 million i overgangsum, den dyreste spiller hentet fra en klubb utenfor de fire øverste divisjoner i England.
Det var mye penger, men allikevel, tidligere Leicester manager Nigel Pearson har en nese for å se talent og ingen har angret på valget å hente Vardy. Ranieri har flyttet litt på han og gitt han en ren spiss rolle, så kan vi håpe på enda mer stigning i rennet.
Neste stepp for Vardy var å starte en landskamp, og det gjorde han mot San Marino. Kanskje ikke den beste motstander, men allikevel en kveld som blir viktig for han, han startet for første gang i en kamp som gjorde England klare til et EM sluttspill, ikke dårlig det.
Jamie Vardy, som opplevde litt motgang i tenårene, ble vraket av Sheffield Wednesday og tok steget ned til Stocksbridge Park Steels. En klubb som lever et liv på nivå 8 i engelsk fotball.
Vardy scoret mål, men sesongene løp forbi uten at noen la merke til han spesielt, før Halifax fra nivå 6 tok sjansen i 2010, hentet han og målene fortsatte å rulle inn, 29 på 41 kamper for å være presis.
Fleetwood som var et hardt satsende lag på nivå 5 og med lyst på et liv i "Football League", hentet han etter en sesong for Halifax, og Vardy leverte igjen, så godt at Leicester da kom på banen.
Siden det har det igjen blitt klatring for Vardy, fra en første sesong litt ut og inn av laget, en andre sesong med opprykk til Premier League, deretter debut for England og håper at vi får beholde han fremover og at han nå kan etablere "oss" på øvre halvdel av tabellen.
Sesongstarten har vært "terrific" for Vardy og Leicester, som etter fire kamper er ubeseiret, ligger på 3. plass og har et fint lag på gang, med mye kvalitet og Vardy som "stjerne".
Når jeg satt der i sofaen og så på Vardy spille mot San Marino, så begynner tankene og vandre, og det blir jo at man bruker "minnepennen", og den stoppet på Gordon Banks.
Banks, også en som startet i amatørenes rekker, og som klatret i systemet, ble hentet fra Chesterfield til Leicester og deretter ble England keeper, vinner av VM, og ranket som verdens beste keeper.
Banks som Vardy er født i Sheffield, begge gutter fra "arbeiderklassen" og med historier som nesten er vanskelig å forstå. Men dette har vel gjort noe med dem, som gjør at sulten etter å rett og slett "overleve" er så stor at man går den ekstra mila.
Mange sier vel at Vardy kanskje ikke er god nok, men nå er opinionen i England klar, Vardy fortjener plassen i landslagstroppen, og han er ikke lenger en "one game wonder".
Vi gratulerer Jamie Vardy med en ny landskamp, 90 minutter, kvalifisering til EM, og håper at det inspirerer han til å igjen å gjøre "magi" for "de blå".
Jamie, Jamie Vardy, med stål i ben og armer.
Vi som følger Leicester i tykt og tynt har jo kjent til spilleren som har tatt nye steg og trinn år for år, siden han ble vraket av Sheffield Wednesday som tenåring tidlig på 2000 tallet.
Vardy satte seg virkelig i respekt tidlig i 2014-15 sesongen med en gnistrende forestilling mot Manchester United, seier 5-3. Ett mål og fine fremspill gjorde at flere enn Leicester fans fikk øynene opp for en energibunt av de sjeldne.
Dette viste helt klart et toppnivå på høyde med de beste og etter endt sesong viser fasiten at Vardy ikke står tilbake for noen. Han hadde like mange assist i fjorårssesongen som Eden Hazard hos Chelsea.
Når vi som følger lagene våres både i regn, snø, sol og tåke, får slike oppturer, som å se en spiller fra "grasrota", en som oss, gjøre slike fremskritt, da gjør det noe med deg, du blir rett og slett litt beveget innvendig, det er stort.
Vardy ble hentet til Leicester i 2012, den gang fra Fleetwood, og han ble med sine £ 1 million i overgangsum, den dyreste spiller hentet fra en klubb utenfor de fire øverste divisjoner i England.
Det var mye penger, men allikevel, tidligere Leicester manager Nigel Pearson har en nese for å se talent og ingen har angret på valget å hente Vardy. Ranieri har flyttet litt på han og gitt han en ren spiss rolle, så kan vi håpe på enda mer stigning i rennet.
Neste stepp for Vardy var å starte en landskamp, og det gjorde han mot San Marino. Kanskje ikke den beste motstander, men allikevel en kveld som blir viktig for han, han startet for første gang i en kamp som gjorde England klare til et EM sluttspill, ikke dårlig det.
Jamie Vardy, som opplevde litt motgang i tenårene, ble vraket av Sheffield Wednesday og tok steget ned til Stocksbridge Park Steels. En klubb som lever et liv på nivå 8 i engelsk fotball.
Vardy scoret mål, men sesongene løp forbi uten at noen la merke til han spesielt, før Halifax fra nivå 6 tok sjansen i 2010, hentet han og målene fortsatte å rulle inn, 29 på 41 kamper for å være presis.
Fleetwood som var et hardt satsende lag på nivå 5 og med lyst på et liv i "Football League", hentet han etter en sesong for Halifax, og Vardy leverte igjen, så godt at Leicester da kom på banen.
Siden det har det igjen blitt klatring for Vardy, fra en første sesong litt ut og inn av laget, en andre sesong med opprykk til Premier League, deretter debut for England og håper at vi får beholde han fremover og at han nå kan etablere "oss" på øvre halvdel av tabellen.
Sesongstarten har vært "terrific" for Vardy og Leicester, som etter fire kamper er ubeseiret, ligger på 3. plass og har et fint lag på gang, med mye kvalitet og Vardy som "stjerne".
Når jeg satt der i sofaen og så på Vardy spille mot San Marino, så begynner tankene og vandre, og det blir jo at man bruker "minnepennen", og den stoppet på Gordon Banks.
Banks, også en som startet i amatørenes rekker, og som klatret i systemet, ble hentet fra Chesterfield til Leicester og deretter ble England keeper, vinner av VM, og ranket som verdens beste keeper.
Banks som Vardy er født i Sheffield, begge gutter fra "arbeiderklassen" og med historier som nesten er vanskelig å forstå. Men dette har vel gjort noe med dem, som gjør at sulten etter å rett og slett "overleve" er så stor at man går den ekstra mila.
Mange sier vel at Vardy kanskje ikke er god nok, men nå er opinionen i England klar, Vardy fortjener plassen i landslagstroppen, og han er ikke lenger en "one game wonder".
Vi gratulerer Jamie Vardy med en ny landskamp, 90 minutter, kvalifisering til EM, og håper at det inspirerer han til å igjen å gjøre "magi" for "de blå".
Jamie, Jamie Vardy, med stål i ben og armer.
Kommentarer
Legg inn en kommentar