Bildet vi ser, historien vi leser, men hva med Norman

Bildet fanger deg og noen ganger får det så stor betydning at det overskygger alt annet og man glemmer ofte andre elementer som var vesentlig.

Vi har mange ganger sett et bilde som har blitt historisk, og hvor bildet i seg selv blir større enn det som er årsaken til at bildet ble tatt.

Sølv: Norman, Gull: Smith, Bronse: Carlos

Et godt eksempel på dette er medalje seremonien på 200 meter fra Mexico OL i 1968. To fargede amerikanske uttøvere løftet hånden med sort hanske og så ned da nasjonalsangen ble spilt.

"Black Power" protesten fikk store konsekvenser for de to uttøverne. Gullvinneren Tommie Smith og bronsemedaljøren, John Carlos, ble suspendert og utestengt fra OL.

De svarte hanskene med sin symbolikk og kraft ga en effekt som overskygget fakta, nemlig at alle tre på seierspallen bar et merke for "Human Rights".

Tilfeldigheter gjorde at hanskene og dette bildet fikk en så "kraftig" symbolikk. Det var ingen del av planen at noen skulle reise hånden slik de gjorde, men fordi Carlos hadde glemt sitt hanskepar, ble det til at han og Smith tok en hanske hver og reiste hånden.

Ser du på bildet, viser det at Smith reiser sin høyre arm, og Carlos venstre. Det gir historien legitimitet og et hvitt merke for "Human Rights" på jakken blir glemt. Tilfeldigheten får en effekt som er sterkere enn noen kunne forestille seg.

Men hva med sølvmedaljøren, Peter Norman, hvem var han. Spilte han noen rolle, eller var han bare en som stod der og tok imot sin sølvmedalje. Detaljen som fester seg og som får betydning og logikk, er jo at han også har dette hvite merket for "Human Rights".

Peter Norman var med på "protesten", og hadde fått beskjed av de to amerikanske utøverne at de ville ha dette "Human Rights" merket på jakken. Norman tok del i dette og sa han ville også "stå bak dem". Han var faktisk den som foreslo at Carlos og Smith skulle løfte armen med hver sin hånd og svarte hanske. "Human Rights" ble til "Black Power", og en litt uskyldig og stilferdig hyllest, ble til noe av det sterkeste verden har sett på en idrettsarena og i olympisk sammenheng.

Det ble lite fokus på Australieneren Peter Norman, og han fikk delta videre i Mexico OL. Men det at han hadde vært med og deltatt i denne "demonstrasjonen" fikk sitt etterspill.

Det Australske idrettsetablissement straffet Norman for denne protesten resten av hans liv. Det første som skjedde var at han ble utestengt for to år. Det neste var at når han returnerte for å konkurrere, ble han utelatt fra OL i 1972, selvom han var kvalifisert meg god margin.

Norman var i 1972 ranket som nr 5 i verden og skulle vært med både på 100 og 200 meter, men altså ble han aldri tatt ut, og Australia reiste til mesterskapet uten en mannlig sprinter.

Norman la opp sin friidrettskarriere, og ble involvert i australsk fotball, hvor han tidligere hadde trent spillere og fått dem i form, nå var han selv spiller.

En achilles skade gjorde at han måtte gi opp løping og australsk fotball, Norman var nær en amputasjon og livet ble ikke som før, året var 1985.

Når Australia arrangerte OL i 2000, var Peter Norman heller ikke da invitert til lekene, og da USA sin delegasjon fikk høre dette, inviterte de Norman med. Det vites ikke om Norman var tilstede.

Peter Norman døde i 2006, og hans to gode venner fra seierspallen i 1968, Tommie Smith og John Carlos var tilstede ved begravelsen og bar båren.

USA's friidrettsforbund, proklamerte dagen til Norman's begravelse, 9. oktober 2006, til "Peter Norman's Day".

Det er reist en statue i San Jose, California, til ære for Smith, Norman og Carlos. Sølvmedaljøren, australske Peter Norman, er utelatt, men ikke fordi han var glemt, men fordi de som kommer kan stille seg opp og gi sin sympati og "make a stand".

Peter Norman sin tale, tilstede i San Jose, 2005,  link

Den Australske Olympiske Komite har i ettertid nektet for at Peter Norman ble svartelistet og pga av dette ikke fikk delta i lekene i 72, og har også gitt en forklaring på at det ikke ble gitt spesialbehandling til noen under lekene i 2000, og i så måte ikke ønsket å gi noen beklagelse eller komme med noen unnskyldnig av det som hadde skjedd.

I oktober 2012, seks år etter Norman's død, fikk han enderlig en beklagelse, den kom fra det Australske Parlamentet.

“

15 PETER NORMAN The order of the day having been read for the resumption of the debate on the motion of Dr Leigh— That this House: (1) recognises the extraordinary athletic achievements of the late Peter Norman, who won the silver medal in the 200 metres sprint running event at the 1968 Mexico City Olympics, in a time of 20.06 seconds, which still stands as the Australian record; (2) acknowledges the bravery of Peter Norman in donning an Olympic Project for Human Rights badge on the podium, in solidarity with African-American athletes Tommie Smith and John Carlos, who gave the ‘black power’ salute; (3) apologises to Peter Norman for the wrong done by Australia in failing to send him to the 1972 Munich Olympics, despite repeatedly qualifying; and (4) belatedly recognises the powerful role that Peter Norman played in furthering racial equality— Debate resumed by Dr Leigh who moved, by leave, as an amendment—Omit paragraph (3), substitute: (3) apologises to Peter Norman for the treatment he received upon his return to Australia, and the failure to fully recognise his inspirational role before his untimely death in 2006; and Debate continued. Question—That the amendment be agreed to—put and passed. Question—That the motion, as amended, be agreed to—put and passed. -- Parliament of Australia [21] Video linker, link1, link2, Bildet vi ser, historien vi leser, men hva med Norman, ja det vet vi nå !