Howard Kendall er død, 69 år gammel. Kendall satte sine spor i engelsk fotball. Han vant titler både som spiller og trener med sitt kjære Everton, men hans fotballliv omhandlet mye mer enn tiden på Goodison Park.
Som spiller var Kendall først og fremst kjent som en hardt arbeidende midtbane mann og ofte i skyggen av stjernene, men igjen en viktig faktor i de lag han spilte for.
Det er ofte slike som Kendall som en trener leter etter, og da Harry Catterick, legendarisk Everton manager, skulle bygge en ny og sterk midtbane på slutten av 60 tallet, ble den unge og lovende Preston North End spilleren hentet til Goodison Park for £ 85 000.
Kendall dannet en meget spennende midtbane trio med England stjernen Alan Ball og en ung og "homegrown" spiller ved navn Colin Harvey. De tre fikk klengenavnet "The Holy Trinity".
Kendall, Ball og Harvey ble det drivende element i et Everton lag som vant ligaen i 69/70. Før det nådde de FA Cup finalen i 68, men ble et nummer for små mot West Bromwich.
Det var bare Alan Ball av de tre som fikk en mulighet til å skinne i det engelske landslaget, Colin Harvey spilte en landskamp, mot Malta, mens Kendall ble oversett på senior nivå, selvom han hadde landskamper på aldersbestemte lag og for U.23.
Den første tiden, som spiller, for Everton ble historie i 1974. Totalt 229 kamper og 21 mål fikk Kendall med seg, før en meget omtalt overgangssak fant sted.
Bob Latchford ble kjøpt av Everton fra Birmingham. Howard Kendall og Archie Styles gikk motstatt vei i en overgangssum som ble ny engelsk rekord og verdsatt til £ 350 000.
Tiden i Birmingham ble på mange måter en god tid. Kendall var fast inventar på et lag som kjempet seg fast på øverste nivå. Hans driv og energi var til glede for de som fulgte sitt Birmingham City i tykt og tynt.
Etter tre sesonger for "Brum", ble det Stoke som neste stoppested. Kendall ble igjen en viktig brikke og hjalp Stoke tilbake på øverste nivå, og det ble totalt 82 kamper i røde og hvite striper.
Blackburn kom på banen i 1979, og Kendall ble forespurt om han ønsket å ta over som manager for klubben som på det tidspunktet befant seg på nivå 3 i engelsk fotball.
Kendall (33) så ikke tilbake og tok fatt på jobben som spillende manager for klubben fra Ewood Park. Det ble suksess fra første stund, og det endte i opprykk til nivå 2.
Det var ikke vanskelig å si ja, når hans gamle klubb Everton kom på banen i 1981, og ingen trodde vel, heller ikke Kendall selv, at han måtte dra på seg drakta igjen for de blå og hvite.
I en tid med mye skader og problemer, spilte Kendall fire kamper. Hans start i Everton som manager var vanskelig og mye måtte endres på.
Kendall fikk tid til å snu og rette opp. Mange av hans første store "transfers" traff dårlig. Men i gruppen av mange overaganger ble det overraskende andre navn som fant formen.
Etterhvert fikk Kendall i samarbeid med sin tidligere lagkamerat Colin Harvey, god kontroll på sitt Everton. Laget tok form og ble sterkt som betong.
En god blanding av unge talenter fra egen stall, noen kjøp fra her og der, og med rutine og nytt liv til gamle helter, ble det fløyel og magi på Goodison Park.
Spesielt var det å se spillere som Andy Gray og Peter Reid blomstre i engelsk fotball igjen. Begge hadde hatt store problemer med skader og egentlig hentet på skraphaugen. Wolverhampton og Bolton slapp de to for knapper og glansbilder.
Everton var igjen å regne med, og FA Cupen ble vunnet i 1984, senere ble det seriemesterskap i 1985 og 1987 og også seier i Cup vinner cupen.
Kendall ble overraskende tiltrukket av et tilbud om å reise ut, forlot Everton, og tok over Atletico Bilbao. Det ble hjemlengsel og lysten på å komme hjem var der. Man City tok kontakt og han hadde en god periode på Maine Road.
Det var rundt denne tiden at ryktene gikk om at han ville bli den neste engelske landslagstreneren, men jobben gikk til Graham Taylor. Det ble ikke noe England for Kendall, ikke som spiller og ikke som trener, men en ny tid i Everton fulgte.
Kendall klarte ikke å gjenskape magi i sin andre periode, og gikk av etter tre år i stolen uten den helt store dramatikken. Det ble noen nye klubber for Kendall før han tok fatt på sin tredje runde som Everton manager.
Et kort opphold i Gresk fotball ble hans siste oppdrag som "manager" og han forlot rampelyset i 1999. Noen rykter om en mulig overtagelse av det irske landslaget fulgte, men her gikk jobben til Trappatoni og Kendall forble "retired".
Everton var hans klubb, både som trener og spiller. Det var her han oppnådde de beste resultater, og hvor han opplevde sine beste stunder. Som han sa selv, mitt ekteskap var med Everton, alle andre klubber og lag ble som en liten kjærlighetshistorie.
Kendall har forlatt oss, og han er sammen med Howard Wilkinson, den eneste engelske manager som har vunnet ligaen i hjemlandet de siste 30 år.
Treenighet for evig og alltid, RIP Howard Kendall
Det er ofte slike som Kendall som en trener leter etter, og da Harry Catterick, legendarisk Everton manager, skulle bygge en ny og sterk midtbane på slutten av 60 tallet, ble den unge og lovende Preston North End spilleren hentet til Goodison Park for £ 85 000.
Kendall dannet en meget spennende midtbane trio med England stjernen Alan Ball og en ung og "homegrown" spiller ved navn Colin Harvey. De tre fikk klengenavnet "The Holy Trinity".
Kendall, Ball og Harvey ble det drivende element i et Everton lag som vant ligaen i 69/70. Før det nådde de FA Cup finalen i 68, men ble et nummer for små mot West Bromwich.
Det var bare Alan Ball av de tre som fikk en mulighet til å skinne i det engelske landslaget, Colin Harvey spilte en landskamp, mot Malta, mens Kendall ble oversett på senior nivå, selvom han hadde landskamper på aldersbestemte lag og for U.23.
Den første tiden, som spiller, for Everton ble historie i 1974. Totalt 229 kamper og 21 mål fikk Kendall med seg, før en meget omtalt overgangssak fant sted.
Bob Latchford ble kjøpt av Everton fra Birmingham. Howard Kendall og Archie Styles gikk motstatt vei i en overgangssum som ble ny engelsk rekord og verdsatt til £ 350 000.
Tiden i Birmingham ble på mange måter en god tid. Kendall var fast inventar på et lag som kjempet seg fast på øverste nivå. Hans driv og energi var til glede for de som fulgte sitt Birmingham City i tykt og tynt.
Etter tre sesonger for "Brum", ble det Stoke som neste stoppested. Kendall ble igjen en viktig brikke og hjalp Stoke tilbake på øverste nivå, og det ble totalt 82 kamper i røde og hvite striper.
Blackburn kom på banen i 1979, og Kendall ble forespurt om han ønsket å ta over som manager for klubben som på det tidspunktet befant seg på nivå 3 i engelsk fotball.
Kendall (33) så ikke tilbake og tok fatt på jobben som spillende manager for klubben fra Ewood Park. Det ble suksess fra første stund, og det endte i opprykk til nivå 2.
Det var ikke vanskelig å si ja, når hans gamle klubb Everton kom på banen i 1981, og ingen trodde vel, heller ikke Kendall selv, at han måtte dra på seg drakta igjen for de blå og hvite.
I en tid med mye skader og problemer, spilte Kendall fire kamper. Hans start i Everton som manager var vanskelig og mye måtte endres på.
Kendall fikk tid til å snu og rette opp. Mange av hans første store "transfers" traff dårlig. Men i gruppen av mange overaganger ble det overraskende andre navn som fant formen.
Etterhvert fikk Kendall i samarbeid med sin tidligere lagkamerat Colin Harvey, god kontroll på sitt Everton. Laget tok form og ble sterkt som betong.En god blanding av unge talenter fra egen stall, noen kjøp fra her og der, og med rutine og nytt liv til gamle helter, ble det fløyel og magi på Goodison Park.
Spesielt var det å se spillere som Andy Gray og Peter Reid blomstre i engelsk fotball igjen. Begge hadde hatt store problemer med skader og egentlig hentet på skraphaugen. Wolverhampton og Bolton slapp de to for knapper og glansbilder.
Everton var igjen å regne med, og FA Cupen ble vunnet i 1984, senere ble det seriemesterskap i 1985 og 1987 og også seier i Cup vinner cupen.
Kendall ble overraskende tiltrukket av et tilbud om å reise ut, forlot Everton, og tok over Atletico Bilbao. Det ble hjemlengsel og lysten på å komme hjem var der. Man City tok kontakt og han hadde en god periode på Maine Road.
Det var rundt denne tiden at ryktene gikk om at han ville bli den neste engelske landslagstreneren, men jobben gikk til Graham Taylor. Det ble ikke noe England for Kendall, ikke som spiller og ikke som trener, men en ny tid i Everton fulgte.
Kendall klarte ikke å gjenskape magi i sin andre periode, og gikk av etter tre år i stolen uten den helt store dramatikken. Det ble noen nye klubber for Kendall før han tok fatt på sin tredje runde som Everton manager.
Et kort opphold i Gresk fotball ble hans siste oppdrag som "manager" og han forlot rampelyset i 1999. Noen rykter om en mulig overtagelse av det irske landslaget fulgte, men her gikk jobben til Trappatoni og Kendall forble "retired".
Everton var hans klubb, både som trener og spiller. Det var her han oppnådde de beste resultater, og hvor han opplevde sine beste stunder. Som han sa selv, mitt ekteskap var med Everton, alle andre klubber og lag ble som en liten kjærlighetshistorie.
Kendall har forlatt oss, og han er sammen med Howard Wilkinson, den eneste engelske manager som har vunnet ligaen i hjemlandet de siste 30 år.
Treenighet for evig og alltid, RIP Howard Kendall
Kommentarer
Legg inn en kommentar