For oss som tenker i "fotball", så assosierer vi det meste i livet til termer innenfor vår lidenskap. Så når jeg sier The London Dungeon, hva tenker du da ?
For Tottenham fans, er det nok Arsenal og visse versa, men for oss som har favorittlag noen mil lenger nord i landet så blir klubben Millwall FC min tanke.
Jeg har aldri sett Millwall FC i kamp "live", men håper at det skjer en dag. The New Den er jo beryktet for et lidenskapelig publikum og en elektrisk atmosfære.
Men på "The London Dungeon" har jeg vært, og det er et musuem ikke så langt fra Tower Bridge, og hva fant jeg, jo Millwall er jo ikke så langt unna.
Om de er den nærmeste klubben fra "The London Dungeon" er jeg ikke sikker på, men hvis de er, så er kanskje ikke assosiasjonen så dum likevel.
For å si litt om musemuet, så er det ikke for pyser, for her er det "Dungeon", og du blir tatt tilbake til det virkelige gamle "London" hvor man likviderte med utspekulerte metoder.
Bødler og redskap som ble brukt blir godt fortalt innenfor veggene her, også en "likvidering" finner sted under omvisningen, og du kan være med å se på, hvis du vil.
Kanskje slemt og assosiere dette med Millwall FC, men igjen rykter har disse supportere og ofte har de ikke blitt beskrevet i de beste ordlag.
Men spillerne som har representert klubben har vært mange og gode, og de har jo hatt en del sesonger på høyere nivåer, og høydepunktet i moderne tid er og blir FA Cup finalen mot Manchester United.
Året var 2004 og under ledelse av spillende manager Dennis Wise klarte Millwall og nå finalen, og fikk også spille Europa Cup neste sesong, siden Man Utd hadde Champions League i lomma.
Eventyret endte i et 3-0 nederlag, men det var allikevel historie som ble skapt. Foruten at det var Millwall sin første FA Cup finale, ble det også satt en spesiell rekord da Curtis Weston entret banen i det 89. minutt.
Weston ble den yngste spilleren som noen gang har spilt i en FA Cup finale og slettet en 125 år gammel rekord, kun 17 år og 119 dager var han involvert i noen "magiske" minutter.
Det er kanskje ikke helt trygt for borte supportere å vandre rundt i gatene nede i New Cross, bydelen du finner anlegget til "løvene".
Themsen renner fint forbi og er bindeleddet opp mot "The London Dungeon", og begge steder er egnet for et spesielt "show".
Millwall har fostret noe veldig gode spillere, og kanskje den beste er tidligere England spiss Ted Sheringham, som senere spilte for Tottenham og West Ham blant en rekke klubber.
Eventyret started i New Cross, og han var med å spille Millwall opp på øverste nivå. Det ble med to sesonger, de to eneste til nå, og da var fra 1985 til 1987.
Supporterne har hatt sitt dårlige rykte og synger sin kjenningsmelodi, "no one likes us, but we don't care" til tonene av Rod Stewart hit'en "Sailing".
"The London Dungeon" er verdt besøket, og litt lengre ned på "Themsen", finner du kanskje "live" utgaven, om du tør å finne det ut ...
Lykke til !
Jeg har aldri sett Millwall FC i kamp "live", men håper at det skjer en dag. The New Den er jo beryktet for et lidenskapelig publikum og en elektrisk atmosfære.
Men på "The London Dungeon" har jeg vært, og det er et musuem ikke så langt fra Tower Bridge, og hva fant jeg, jo Millwall er jo ikke så langt unna.
Om de er den nærmeste klubben fra "The London Dungeon" er jeg ikke sikker på, men hvis de er, så er kanskje ikke assosiasjonen så dum likevel.
For å si litt om musemuet, så er det ikke for pyser, for her er det "Dungeon", og du blir tatt tilbake til det virkelige gamle "London" hvor man likviderte med utspekulerte metoder.
Bødler og redskap som ble brukt blir godt fortalt innenfor veggene her, også en "likvidering" finner sted under omvisningen, og du kan være med å se på, hvis du vil.
Kanskje slemt og assosiere dette med Millwall FC, men igjen rykter har disse supportere og ofte har de ikke blitt beskrevet i de beste ordlag.
Men spillerne som har representert klubben har vært mange og gode, og de har jo hatt en del sesonger på høyere nivåer, og høydepunktet i moderne tid er og blir FA Cup finalen mot Manchester United.
Året var 2004 og under ledelse av spillende manager Dennis Wise klarte Millwall og nå finalen, og fikk også spille Europa Cup neste sesong, siden Man Utd hadde Champions League i lomma.
Eventyret endte i et 3-0 nederlag, men det var allikevel historie som ble skapt. Foruten at det var Millwall sin første FA Cup finale, ble det også satt en spesiell rekord da Curtis Weston entret banen i det 89. minutt.
Weston ble den yngste spilleren som noen gang har spilt i en FA Cup finale og slettet en 125 år gammel rekord, kun 17 år og 119 dager var han involvert i noen "magiske" minutter.Det er kanskje ikke helt trygt for borte supportere å vandre rundt i gatene nede i New Cross, bydelen du finner anlegget til "løvene".
Themsen renner fint forbi og er bindeleddet opp mot "The London Dungeon", og begge steder er egnet for et spesielt "show".
Millwall har fostret noe veldig gode spillere, og kanskje den beste er tidligere England spiss Ted Sheringham, som senere spilte for Tottenham og West Ham blant en rekke klubber.
Eventyret started i New Cross, og han var med å spille Millwall opp på øverste nivå. Det ble med to sesonger, de to eneste til nå, og da var fra 1985 til 1987.
Supporterne har hatt sitt dårlige rykte og synger sin kjenningsmelodi, "no one likes us, but we don't care" til tonene av Rod Stewart hit'en "Sailing".
"The London Dungeon" er verdt besøket, og litt lengre ned på "Themsen", finner du kanskje "live" utgaven, om du tør å finne det ut ...
Lykke til !
Kommentarer
Legg inn en kommentar