Mange spillere må forlate "de store", de som kanskje er nr. 12 til 24 i en tropp, for å ta et steg ned, men så kommer de tilbake for fullt og vinner igjen, men i ny drakt, ofte til pressens store forskrekkelse eller overraskelse om du vil
Da Nottingham Forest veldig overraskende for mange vant ligaen i 77-78 sesongen oppstod igjen et fenomen som ofte opptrer i slike sammenhenger.
Brian Clough var en luring og med klokskap og stor forståelse for mekanismer i et fotballlag hentet han en del "glemte" ligavinnere på skraphaugen og for små summer. Clough hadde jo også erfaringen selv med å vinne det samme trofeet med Derby i 71/72.
Larry Lloyd, Ian Bowyer, John McGovern, John O'Hare og Archie Gemmill hadde alle erfaringen med å vinne fra før, og de hadde opplevd det store, Lloyd med Liverpool i 72/73, tre andre med Derby i 71/72 og Gemmill også i 74/75. Bowyer var en ung spiller som var en del av Man City troppen i 67/68, men fikk ikke sin debut før på høsten i sesongen etter.
Da Aston Villa, også veldig overraskende, klarte det samme i 80-81 sesongen, var Jimmy Rimmer og Peter Withe to som hadde opplevd dette før. Withe som sentral i Nottingham Forest laget i 77/78 og Rimmer som reservekeeper i Man Utd i 66/67.
Leeds klarte det utrolige å vinne ligaen i 91-92. Keeper var John Lukic som noen få år før hadde voktet Arsenal buret da de vant ligaen i 88-89 sesongen.
Da samme klubb i 68/69 skapte historie og vant ligaen, var en spiller ved navn Johnny Giles sentral. Giles hadde sin bakgrunn fra Manchester United, der han var en ung spiller og en på vei fram da klubben vant ligaen to ganger på sent 50 tall.
Da Leeds igjen vant i 73-74 fant man igjen spillere fra 68/69 troppen. De var jo hele tiden der oppe å kjempet om tittelen i årene mellom. Giles, Bremner, Hunter, Reaney, Madeley og Lorimer var alle med å spilte sentrale roller i begge lag.
Manchester United hadde flere spillere i gruppa fra seieren på 50 tallet, som fortsatt var med når nye liga tittler ble kapret i 64/65 og 66/67. Charlton, Foulkes og Brennan var tre spillere som var med i begge epoker.
Manchester United fikk sin første ligatittel i nyere tid da Sir Alex Ferguson vant sitt første med laget fra 92-93. Eric Cantona ble hentet fra Leeds, hvor han ble seriemester året før. Det ble også nøkkelen for Man Utd som fikk en tidligere "vinner" i gruppa.
Ingen andre i Utd laget hadde opplevd å vinne ligaen tidligere i England og barrieren ble brutt med det "magiske trekk", nemlig å få inn en med den erfaringen i en spillergruppe som ofte feilet når presset ble for stort.
Liverpool, som har vunnet mye opp igjennom kan også vise til disse enkle mekanismene og spillere som blir med over i "nye lag" for å skape kontinuitet og ha med seg erfaring fra slike situasjoner fra tidligere. Ian Callaghan, Emlyn Hughes, Alan Hansen, Ron Whelan og Ian Rush er slik eksempler, selvfølgelig også Kenny Dalglish.
Her feilet Greame Souness katastrofalt da han fullstendig overså viktigheten av å ha med seg "bærere av ligatittel erfaring" inn i ny gruppe, eller gjøre som Brian Clough, kjøpe dette når man ikke hadde det fra før.
Ser vi litt på Blackburn laget som hentet hjem Premier League tittelen i 94/95, så ja, hva finner vi, jo en David Batty med i Leeds laget i 91/92, og reservekeeperen Bobby Mimms, med den samme erfaring i Everton i 84/85 og 86/87.
Dessuten hadde man hentet inn Kenny Dalglish som hadde gjort dette mange ganger før både som spiller og manager med Liverpool. Formelen var klar.
Da Everton på 80 tallet hentet hjem to titler, hadde de også fulgt formelen. Kevin Sheedy og Alan Harper var begge "produkter av Anfield" og hadde dette i ryggmargen, selvom de ikke var sentrale i de Liverpool lag som vant tittelen.
Manager den gang, Howard Kendall, var en sentral spiller da Everton vant ligaen i 69-70. I dette laget var Jimmy Morrissey, Brian Labone og Gordon West kontinuietsbærere. Alle en del av klubben også i 62-63.
Chelsea som vant første gang i "nyere tid" i 04/05 og igjen i 05/06, hadde ikke spillere med denne erfaringen, men stjernegalleriet hadde mange andre spillere som hadde vunnet ligaen i andre land.
Arsenal i 88/89, hadde en manager med erfaringen av et seriegull. George Graham hadde vunnet dette som spiller i 70/71, mens dette laget også var et unntak fra regelen, da ingen spillere i denne troppen hadde en erfaring av å vinne et ligagull før.
Kevin Richardson var en sentral spiller hos Arsenal og den eneste i troppen i 89 med erfaring fra å vinne som spiller og litt ut og inn av Everton den gang, men han var med og spilte mange kamper.
Da Man City tok hjem tittelen i 11-12 for første gang i ny tid, så finner vi navn som Wayne Bridge, Carlos Tevez, Gael Clichy, Owen Hargreaves og Stuart Taylor, som hadde opplevd dette tidligere med Chelsea, Arsenal og Manchester United.
Denne sesongen er det Leicester og Tottenham som kjemper inn i det siste, og særlig Leicester er en stor overraskelse i seg selv, før vi begynner å gå gjennom spillertroppen spiller for spiller.
Her finner vi navn som Robert Huth, Matty James, Danny Simpson, Danny Drinkwater og Ritchie De Laet.
Huth er vel den eneste av disse som kan kalle seg seriemester, noe han ble med Chelsea i 04/05 og 05/06. Men et faktum er at alle de andre spilte kamper for Man Utd i de sesongene de vant, var en del av troppen, og hadde spillernr.
Dette er en erfaring som 4 til 5 spillere i Leicester troppen har med seg, og særlig Simpson og Drinkwater har vist denne sesongen at det nivået de presterer på har de "kjent på før", men da som en del av en tropp og ikke som spillere på banen i avgjørende stunder. Men de har nok kjent på "kravene som stilles" både i trening og kamp.
Tottenham har ingen spillere med tidligere erfaring av å vinne en ligatittel i England, derfor vinner Leicester City denne sesongen, og med så mange med denne erfaringen tar de nivået og har funnet sitt gamle "modus" tilbake.
De var der, Huth, Drinkwater og Simpson, for Chelsea og Man Utd, spilte ikke fast, men akkurat som mange andre har gjort før dem, tatt en omvei og funnet veien tilbake i ny drakt og i ny klubb.
Vi konkluderer med at kontinuitet,balanse i forhold til tidligere erfaring, og en bakgrunn fra ekstreme vinnerkulturer gir en ballast som kan komme godt med senere i karrieren.
Dette er nok noe tilfeldig hos Leicester, men det var det ikke for Clough. Sammensetningen er "gull" og gir resultater og det som fort blir sannsynlig med slike fakta, kan for andre uten disse fakta virke utrolig og som et eventyr, men det finnes logikk bak og det er alltid godt å vite.
 |
| John McGovern Ligavinner, 71/72 (Derby), 77/78 (Nott For) |
Brian Clough var en luring og med klokskap og stor forståelse for mekanismer i et fotballlag hentet han en del "glemte" ligavinnere på skraphaugen og for små summer. Clough hadde jo også erfaringen selv med å vinne det samme trofeet med Derby i 71/72.
Larry Lloyd, Ian Bowyer, John McGovern, John O'Hare og Archie Gemmill hadde alle erfaringen med å vinne fra før, og de hadde opplevd det store, Lloyd med Liverpool i 72/73, tre andre med Derby i 71/72 og Gemmill også i 74/75. Bowyer var en ung spiller som var en del av Man City troppen i 67/68, men fikk ikke sin debut før på høsten i sesongen etter.
Da Aston Villa, også veldig overraskende, klarte det samme i 80-81 sesongen, var Jimmy Rimmer og Peter Withe to som hadde opplevd dette før. Withe som sentral i Nottingham Forest laget i 77/78 og Rimmer som reservekeeper i Man Utd i 66/67.
Leeds klarte det utrolige å vinne ligaen i 91-92. Keeper var John Lukic som noen få år før hadde voktet Arsenal buret da de vant ligaen i 88-89 sesongen.
Da samme klubb i 68/69 skapte historie og vant ligaen, var en spiller ved navn Johnny Giles sentral. Giles hadde sin bakgrunn fra Manchester United, der han var en ung spiller og en på vei fram da klubben vant ligaen to ganger på sent 50 tall.
Da Leeds igjen vant i 73-74 fant man igjen spillere fra 68/69 troppen. De var jo hele tiden der oppe å kjempet om tittelen i årene mellom. Giles, Bremner, Hunter, Reaney, Madeley og Lorimer var alle med å spilte sentrale roller i begge lag.
 |
| Eric Cantona Ligavinner, 91/92 (Leeds), 92/93, 93,94, 95/96, 96/97 (Man Utd) |
Manchester United fikk sin første ligatittel i nyere tid da Sir Alex Ferguson vant sitt første med laget fra 92-93. Eric Cantona ble hentet fra Leeds, hvor han ble seriemester året før. Det ble også nøkkelen for Man Utd som fikk en tidligere "vinner" i gruppa.
Ingen andre i Utd laget hadde opplevd å vinne ligaen tidligere i England og barrieren ble brutt med det "magiske trekk", nemlig å få inn en med den erfaringen i en spillergruppe som ofte feilet når presset ble for stort.
Liverpool, som har vunnet mye opp igjennom kan også vise til disse enkle mekanismene og spillere som blir med over i "nye lag" for å skape kontinuitet og ha med seg erfaring fra slike situasjoner fra tidligere. Ian Callaghan, Emlyn Hughes, Alan Hansen, Ron Whelan og Ian Rush er slik eksempler, selvfølgelig også Kenny Dalglish.
Her feilet Greame Souness katastrofalt da han fullstendig overså viktigheten av å ha med seg "bærere av ligatittel erfaring" inn i ny gruppe, eller gjøre som Brian Clough, kjøpe dette når man ikke hadde det fra før.
Ser vi litt på Blackburn laget som hentet hjem Premier League tittelen i 94/95, så ja, hva finner vi, jo en David Batty med i Leeds laget i 91/92, og reservekeeperen Bobby Mimms, med den samme erfaring i Everton i 84/85 og 86/87.
 |
| Kevin Richardson Ligavinner, 84/85 (Everton), 1988/89 (Arsenal) |
Da Everton på 80 tallet hentet hjem to titler, hadde de også fulgt formelen. Kevin Sheedy og Alan Harper var begge "produkter av Anfield" og hadde dette i ryggmargen, selvom de ikke var sentrale i de Liverpool lag som vant tittelen.
Manager den gang, Howard Kendall, var en sentral spiller da Everton vant ligaen i 69-70. I dette laget var Jimmy Morrissey, Brian Labone og Gordon West kontinuietsbærere. Alle en del av klubben også i 62-63.
Chelsea som vant første gang i "nyere tid" i 04/05 og igjen i 05/06, hadde ikke spillere med denne erfaringen, men stjernegalleriet hadde mange andre spillere som hadde vunnet ligaen i andre land.
Arsenal i 88/89, hadde en manager med erfaringen av et seriegull. George Graham hadde vunnet dette som spiller i 70/71, mens dette laget også var et unntak fra regelen, da ingen spillere i denne troppen hadde en erfaring av å vinne et ligagull før.
 |
| Robert Huth, Ligavinner, 04/05, 05/06 (Chelsea), Leicester 15/16 ? |
Da Man City tok hjem tittelen i 11-12 for første gang i ny tid, så finner vi navn som Wayne Bridge, Carlos Tevez, Gael Clichy, Owen Hargreaves og Stuart Taylor, som hadde opplevd dette tidligere med Chelsea, Arsenal og Manchester United.
Denne sesongen er det Leicester og Tottenham som kjemper inn i det siste, og særlig Leicester er en stor overraskelse i seg selv, før vi begynner å gå gjennom spillertroppen spiller for spiller.
Her finner vi navn som Robert Huth, Matty James, Danny Simpson, Danny Drinkwater og Ritchie De Laet.
Huth er vel den eneste av disse som kan kalle seg seriemester, noe han ble med Chelsea i 04/05 og 05/06. Men et faktum er at alle de andre spilte kamper for Man Utd i de sesongene de vant, var en del av troppen, og hadde spillernr.
Dette er en erfaring som 4 til 5 spillere i Leicester troppen har med seg, og særlig Simpson og Drinkwater har vist denne sesongen at det nivået de presterer på har de "kjent på før", men da som en del av en tropp og ikke som spillere på banen i avgjørende stunder. Men de har nok kjent på "kravene som stilles" både i trening og kamp.
 |
| Danny Simpson 2006-10 (Man Utd), Ligavinner 07,08,09, Leicester 15/16 ? |
De var der, Huth, Drinkwater og Simpson, for Chelsea og Man Utd, spilte ikke fast, men akkurat som mange andre har gjort før dem, tatt en omvei og funnet veien tilbake i ny drakt og i ny klubb.
Vi konkluderer med at kontinuitet,balanse i forhold til tidligere erfaring, og en bakgrunn fra ekstreme vinnerkulturer gir en ballast som kan komme godt med senere i karrieren.
Dette er nok noe tilfeldig hos Leicester, men det var det ikke for Clough. Sammensetningen er "gull" og gir resultater og det som fort blir sannsynlig med slike fakta, kan for andre uten disse fakta virke utrolig og som et eventyr, men det finnes logikk bak og det er alltid godt å vite.
Kommentarer
Legg inn en kommentar