Tilbake på nr 12, 3 poeng og en Melba Spesial

Det var med spenning og glede vi hadde fått til et opplegg for få en felles tur for norske Leicester City fans, og klubben som alltid har behandlet oss fantastisk, ordnet biffen.

Spindle Lodge, B&B
Belmont House som pleier å huse oss, hadde ikke plass, og vi måtte innlosjere oss på flere forskjellige steder. Det ble noen på Premier Inn, noen på Ibis, og for meg og noen til ble det et gjensyn med Spindle Lodge.

Har bodd mye på Spindle Lodge gjennom årene, et lite og svært hjemmekoselig B&B i hjertet av Leicester, ikke langt fra banen, sentrum og universitetet.

Før var John vert, nå er det Melba som styrer butikken. Hun har holdt tradisjonene ved like og hennes kommentarer kommer like fort som "perler på en snor".

Historiene om Melba er mange, og en om uspiste tomater tar nok kaka over alle kaker. Hun liker at folk spiser opp maten sin, slik at hun føler at det hun steller istand blir verdsatt.

En tidligere "norsk" gjest, fikk passet sitt påskrevet og det er det flere om har fått. Han spiste ikke sine stekte tomater, noe Melba likte svært dårlig, og ga klar beskjed om at nye tomater måtte kjøpes inn, for egne penger.

Gjesten, for noen år siden, dro rett på torget i Leicester, kanskje det var hos "Lineker's", og kjøpte nye tomater og Melba var jo stor fornøyd med fangsten.

Denne gang ble en av de "norske" gjestene gitt klar melding, toasten måtte spises opp, det var ikke noe poeng å legge igjen eller å lage toast til noen som ikke ønsket seg det.

Jeg var som "vanlig" lagt på rom nr. 12, i 3. etasje. Bor alltid der, har liksom vent meg til det og prisen for rommet og frokosten er til £ 35 så det er bra, gjestfriheten er også stor.

Lørdagen, dagen før oppgjøret mellom Leicester og Southampton, ble tilbragt på toget og en tur til Chesterfield for å se kamp. 6 "norske" rever dro til Proact Stadium for å se League 1 oppgjøret hvor Chesterfield tok imot Port Vale.

Det ble mye mål for penga, og vi 6 på tur fikk se 6 mål i et oppgjør som endte 4-2 til hjemmelaget. Morsom kamp og hjem til Leicester igjen.

Kayal - Granby Street
Her ble det et møte med "de andre" som kom fra kriker og kroker i Norge. Vi hadde nesten hele landet representert fra Haugesund og Bergen i vest, Oslo og omegn, et par Østfoldinger noen Vestfoldinger, en Telemarking og et par Trøndere.

Det ble en "indisk" for mange av oss på Kayal i Granby Street. En hyggelig plass med god atomsfære og fantastisk mat, og spesielt Appam'en ga meg en god og ny opplevelse.

På turen denne gang skulle vi også dele ut vår "årets spiller pris" som supporterklubben hadde stemt frem og spilleren som fikk prisen var Riyad Mahrez, men kun 3 av 18 skulle være med inn så vi måtte ha loddtrekning om plassene.

Det vår oppmøte på en "pub" kl. 10.00 for denne seansen, og to garvede rever, en fra Østfold og en fra Bergen, vant plassene.

Vi andre ble værende litt igjen på puben, tok en tur ned til stadion tidlig og ble både med på Sky TV fikk tatt en tur til "Symphony Room" for å slukke tørsten, og en av oss trykket også i seg et par whiskey for å "roe nervene", som han sa.

Kampen i seg selv ble også en høydare, og vi visste at Southampton ikke ble noen kasteball, men "bettet" til PA gikk inn og med 40 i odds, ble det penger i kassa, etter at Wes Morgan scoret Leicester sitt eneste mål på en fantastisk heading, etter innlegg fra Christian Fuchs.

Stemningen på King Power er så utrolig spesiell at man får frysninger på ryggen når man står der oppe og fra vår utsikt på SK1 er vitne til begivenhetsrike minutter med våre favoritter i blå.

Det å stå her og se rundt seg, hvor du vet at ja her står vi 18 "blå" fra Norge og heier på et lag langt ute i "beiteområdene" for sauer og kyr et sted i East Midlands, England. Det er ikke helt til å forstå.

Det er så spesielt og så flott at man nesten burde beskrevet hele dette fenomenet i egen form. Det å se noen nordmenn glede seg så mye over "egentlig så lite" i den store sammenhengen, er fantastisk.

Sivilt så har vi som reiste på denne turen ikke så mye annet til felles enn Leicester City, men Jørgen Hattemaker og Kong Salamo finner hverandre med god kjemi, og det er folk på denne turen som har hatt "L" i hjertet i 40 år eller mer.

Årets Spiller, Riyad Mahrez, og "de norske"
Fantastisk gjeng med folk som kan beskrives som "fotballfansens polfarere", her går man "all in", ikke noe tull og fjas, det er Leicester City vi snakker om.

Det å komme til Leicester og vite at du ikke er "alene" er alltid godt, å komme hit sammen med mange andre nordmenn som faktisk er like forelsket i "L" som meg, er "tårevått".

Når sluttsignalet går, og spenningen legger seg, 3 poeng er i boks, og du står der oppe på tribunen og opplever "lykke", det er veldig spesielt, ikke noe mer å si om det.

Etter kampen tok vi "skoene fatt" og gikk til puben Loaded Dog, helt øverst i London Road,  for å se mer fotball og spise litt, leske noen hese struper og prate om det som hadde skjedd.

PA som hadde fått sin gevinst, reiv i litt Champagne på "gjestene" og dermed var dagen fullkommen og "The Dream" is very much alive.

Det ble en tur, der jeg var tilbake på nr. 12, vi tok med oss 3 poeng og et gjensyn med en Melba Spesial.

Takk for turen og på gjensyn !

Kommentarer

Populære innlegg