Laurbærkrans og djevellue, et skjema, men aldri "To etter Liaklev"

Tiden flyr og noen kommer til og andre faller fra, men minner er det uansett, om de som fikk laurbærkrans og hadde på seg djevellue, fulgte et skjema og var 2 etter Liaklev

Dag Fornæss, VM og EM vinner
De har skapt uttrykk og ordtak, og støpt seg fast i norsk historie og de gikk på skøyter, lengdeløp skøyter, uten klapp, men med stor applaus fra publikum.

For meg er skøyteløpere, de ultimate helter, fra noen bøker som jeg fant hjemme i stua og begynte å lese i. Etterhvert fikk jeg se dem på tv, og de første "kom hjem" i svart og hvitt.

"To etter Liaklev", er vel det mest kjente uttrykket i norsk sports historie, sammen med "Hvor var du når Brå brakk staven", og "Å hoppe etter Wirkola".

Reidar Liaklev var skøyteløper og en forgjenger til Hjallis til og med, OL gull i 48, og en som vant 10 000 meteren i VM i 47.

Det var i dette VM at uttrykket "To etter Liaklev"oppstod. Finnen Lassi Parkkinen ble i 20 runder kommentert av "Niff" til å ligge 2 etter Liaklev, og som aldri kom nærmere en 1,2 sekunder i mål og var altså da aldri 2 etter Liaklev i de offisielle resultatlister.

Faren min, som var en sportsinteressert mann, hadde koll på alle "de største" som for han ikke kunne sammenlignes med de som gikk idag, idag var ca. 1969.

Fatter'n og min onkel, begge het Arne, var på Bislet i 52, og så Hjallis vinne gull etter gull. Minner som var murt fast. Selvom rekordene var røket for lenge siden, så var det ikke noe som kunne måle seg med Hjallis, jo kanskje "Kupper'n".

Jeg var ikke født og er ikke noe sannhetsvitne til det som foregikk den gang, men fortellingen fra min far og min onkel, er ganske morsomme og min familie var nærmere disse menn, enn noen kunne forestille seg, og i ettertid blir mann litt "undrende".

Bestekameraten til faren min, døde ifjor 2015, og var nabo med Hjallis i mange år. Hjallis selv forsvant i 2013, og i år for bare noen uker siden forsvant min onkel. og hvem dukker opp i hans begravelse, jo "Kupper'n".

"Kupper'n" var en stor skøyteløper, og hyggelig å sitte i samme rom med en slik "legende" og en venn av min familie, selvom det kunne vært hyggeligere omstendigheter. så var det som det var.

Sten Stensen, OL,VM og EM vinner
Historien om min onkel, er den at han også var verdensmester og en virkelig skøytevenn, han gikk på skøyter lenge etter fyllte 80 år, og var også nr 1 i verden i sin klasse, som veteran løper. Imponerende i seg selv og også noe som imponerte "Kupper'n".

For meg er Liaklev, Hjallis og Kupper'n for gamle og hadde avsluttet sine karrierer når jeg fikk se skøyteløp på tv. Maier var også en jeg bare så i bøkene, og som jeg ikke kan huske selv.

Den første helt for meg var Dag Fornæss. Fornæss var den som jeg husker for første gang i svart hvitt, med laurbærkrans og djevellue, et skjema, men han heller aldri "2 etter Liaklev".

Knut Bjørnsen og Per Jorsett hadde for lengst inntatt kommentatorboksen, og var de som ga meg mine første "live" skøyteminner om en ung fyr, som var fra Hamar, og et unikum på lengdeløpsskøyter.

Fornæss var bare så vidt 20 år når han vant VM for første gang i 1969. Det ble også to Europamesterskap i 1969 og 1971.

Fornæss forsvant i ung alder fra skøytesporten og hans store mål og mitt første OL, som jeg kan huske noe fra, Sapporo 1972, så skulle Fornæss være den store. Men en lyskeskade satte en stopper for et Olympisk eventyr og selvom han deltok, ble det plasser utenfor topp 10, nedturen ble for stor, og han la opp rett etter dette.

Skøyter var stort på denne tiden, og etter OL i Sapporo, så brøt det ut en gruppe og dannet en "profesjonell" liga, og jeg kan fortsatt huske noen stevner i ISSL. Med norske Svein Erik Stiansen og svenske Jonny Nilsson som pådrivere og initiativtagere. Stiansen var tidligere norgesmester og Nilsson OL vinner i 1964.

Hele den etablerte skøyteelite forlot amatørenes forbund ISU og ble en del av ISSL. Det ble en stor sportslig opptur, og i 1973 ble det første EM og VM arrangert med Skien og Gøteborg som arrangører av vært sitt mesterskap.

Ard Schenk var den store løperen såvel i OL i Sapporo med 3 gull, som i VM og EM, første da som amatør i 1972 og senere som proff i 1973 vant han alt. Han var en som også satte totalt 18 verdensrekorder.

ISSL og senere WISO var en kortfattet affære, og selvom resultatene var bedre og løperne kunne regnes som "varmblods", og gikk fortere enn amatørene, så var etableringen og eventyret over i løpet av 1974 hvor kun EM ble arrangert og hvor nordmannen Bjørn Tveter stakk av med tittelen.

Løpere som Sten Stensen og svensken Gøran Claeson forble i ISU, og fortsatte å gjøre det bra og tok over tronen blant amatørene, og ikke lenge etterpå dukket et nytt norsk skøytefenomen opp, de 4 s'ene.

Stensen, Storholt, Stenshjemmet og Sjøbrend ble en kvartett som for alltid vil bli stående i norsk skøytesport som helt enestående. Den norske dominansen ble neste for stor, og det var fortsatt laurbærkranser og djevelluer.

Det eldste av de 4 S, Sten Stensen, vant VM i 1974 og EM i 1975. Stensen vant også OL gull på 5000 meter i 1976. Representerte Drammen Skøiteklubb og var en fantastisk 5000 og 10 000 meter løper.

Amund Sjøbrend - VM og EM vinner
Den neste vi tar frem av de 4 S er Jan Egil Storholt, EM vinner i 1977 og 1979. Storholt ble også Olympisk mester på 1500 meter i 1976. Storholt var trønder, men representerte i en periode Oslo skøyteklubb.

Nr 3 av de 4 S'er for meg er Kai Stenshjemmet. Europamester i 1976 og 1980, dessverre ingen gull fra OL, men to sølvmedaljer fra Lake Placid i 1980, var en god trøst. Stenshjemmet representerte Lillestrøm klubben Ceres og senere Rælingen Skøyteklubb.

Nr 4 av de 4 S'ene er Amund Sjøbrend. Han var ikke den yngste av dem, det var Stenshjemmet, men måtte vente lengst på å ta hjem sine VM og EM laurbærkranser.

Det ble mye gull, sølv, bronse og laurbær på alle fire, men Sjøbrend er sammen med Stensen bare de to som har vunnet både EM og VM. Sjøbrend fikk ingen OL medaljer, noe de andre kan skilte med.

For meg er "djevellua" et symbol på noe helt spesielt, det er da skøytesporten var "stor". Etter at den forsvant og vi fikk hel trikå, den såkalte "fantomdrakta", så ble det ikke det samme, og det gikk sakte men sikkert nedover, både med min interesse.

Mine siste helter på isen var de 4 S'er, og selvom jeg har latt meg imponere av Karlstad, Koss og Bøkko, så er det slik at helter blir skapt i barndommen og de som er like gamle eller yngre enn deg selv sjelden eller aldri får den betegnelsen.

For meg er skøyter, tv bilder med laurbærkrans og djevellue og et skjema. Men offisielt aldri "To etter Liaklev" hverken for meg, Fornæss eller for Parkkinen.

Kommentarer

Populære innlegg