Leicester City, fortid, nåtid og hva bringer fremtiden

Det å være Leicester fan i Norge er og blir en relativt ensom affære, men for meg er dette lidenskap og interesse utover det normale. Jeg leser gjerne heller en historie om Leicester City, enn å bruke tid på "gullrekka" på en fredag

Leicester City - 2015-16
Det er nemlig fredag når jeg sitter her og skriver litt om min favorittklubb, og skal prøve å si noe om det som nå er fremstilt som et "fenomen" og en "sensasjon", men for meg er det noe jeg har hatt kjært hele tiden, derfor er vi selvfølgelig glade, men vi mister ikke bakkekontakten av den grunn.

Vi er tilstede når festen er på topp, og også når andre har gått hjem, fordi dette er jo "vårt", og vi følger med uansett, mister ikke gnisten fordi vi får et tap eller går på en smell eller et nedrykk. Vi håper at det fortsetter, men lynet treffer Leicester City ofte.

Leicester Fosse er navnet klubben hadde i sin spede barndom, stiftet i 1884 og med Frank Gardner som klubb sekretær, spiller og trener. Det hele pågikk på nivå 2 i England fra klubben ble innmeldt i ligasystemet i 1894.

Fosse spilte kun en sesong på øverste nivå, det var 1909/10. Dette var også året når klubben fikk sitt største tap i historien, 12-0 tapte de for naborivalen Nottingham Forest.

Denne utgaven hadde også den første spilleren som representerte klubben på et engelsk landslag. Keeperen Horace Bailey var en som spilte med flagget på brystet i sin tid som Leicester Fosse spiller. Bailey var også olympisk mester i fotball for Storbritannia.

Klubben slet veldig økonomisk i årene etter, og var nær ved å bli likvidert, men reddet av en gruppe, som også endret navnet til Leicester City, dette var i 1919. Klubben var fortsatt på nivå 2, men skulle snart få en oppgang som var svært lik det klubben har opplevd i 2015-16.

Leicester City startet en ny reise og klubbens første legender så dagens lys. Det var spillere som satte rekorder i antall kamper, antall mål og spilte landskamper for England. Spillerne var heller ikke stjerner fra før, men ble det i klubben, og skapte dette på egenhånd.

Klubben rykket opp til øverste nivå igjen i 1924-25 sesongen og det ble mange fine år med gode plasseringer i toppen av engelsk fotball. De var nære ved å vinne i 1928-29, men det endte med en hederig 2. plass og frem til denne sesongen, det beste resultatet i seriespill.

Spillere fra den gang har fortsatt rekorder i klubben. Fleste antall seriekamper har Adam Black som var kaptein og spilte høyreback på dette laget i en 15 års periode, antallet, 528 kamper.
Leicester City - 1928-29

Den spilleren med fleste scorede mål gjennom historien, Arthur Chandler, var også en del av dette, og det ble 259 mål på 393 kamper. Han spilte 12 sesonger for Leicester City og var senere en del av støtteapparatet til langt ut på 50 tallet.

Den siste vi skal nevne fra denne epoken er en som slutter ringen for meg med sine storhetsperioder. Navnet er Johnny Duncan, en skotte som gjennom flere sesonger scoret like flittig som Chandler, og puttet 6 mål i en og samme kamp, fortsatt en rekord.

Duncan var en av støttespilleren i laget fra 1929, og han ble senere manager i klubben og han var "in charge" da Leicester spilte sin første FA Cup finale, som et lag fra nivå 2. Året var 1949 og motstander var "Mighty Wolves", og det endte med tap, men allikevel klubbens første opptreden på Wembley.

Duncan døde så tidlig som i 1966 i en alder av 70, men hans arv ble godt tatt vare på. Idag 50 år etter sin bortgang, tar Leicester City seriegull, og som en av klubbens ivrige sesongkortholdere finner vi hans datter Jenny, nå 85, og for meg var det spesielt at akkurat hun fikk oppleve det som nå skjedde i 2015-16.

Klubben har i tiden som har gått siden Duncan, Chandler og Black herjet på Filbert Street, hatt sine oppturer og nedturer, og stort sett tilbragt livet i en heis mellom nivå 1 og 2, med en sesong på nivå 3, 2008-09.

Gordon Banks og Peter Shilton
Spillere som Gordon Banks, Peter Shilton og Gary Lineker har preget fotballhistorien på sin egen måte, alle med en tid i Leicester City. Både Shilton og Lineker er født og oppvokst i Leicester, mens Banks kom til klubben fra en svært ananym tilværelse i Chesterfield.

Banks og Shilton trenger vel ingen nærmere presentasjon, men begge ble "verdens dyreste keepere" da de ble solgt fra klubben, og faktisk begge to til Stoke City. Banks for £ 67 000 i 1967 og Shilton for £ 325 000 i 1974.

Lineker er også en som ble verdenskjent, da han i Mexico VM i 1986, ble toppscorer, kun sesongen etter at han forlot Leicester til fordel for Everton, senere spilte han for Barcelona og Tottenham, og idag mest kjent for sin rolle i BBC match of the day.

Før årets sesong, hadde Leicester sin historie stort sett dreid seg om noen Ligacup triumfer, og tapte FA Cup finaler. De har vært i fire FA Cup finaler og tapt alle fire, 1949, 1961, 1963 og 1969.

Ligacupen har de vunnet tre ganger, 1964, 1997 og 2000, samt spilt totalt fem finaler hvor kampene i 1965 og 1999 ble tapt mot Chelsea og Tottenham.

Laget som nå rejerer på King Power, og har tatt England med storm etter opprykket i 2014, reddet mirakuløst plassen etter en forykende slutt på fjorårs sesongen. Det ble en ikke sportslig episode som endte daværende manager Nigel Pearson's andre periode i klubben.

Inn kom italieneren Claudio Ranieri, etter å ha havarert med Grekenland og hvor tap mot Færøyene stod på menyen, og ikke akkurat imponerte noen, bortsett for et par Thailendere som eier Leicester City og som overså dette lille feilskjæret i et forsøk på å lykkes som landslagstrener.

King Power Stadium - 2015-16
Ranieri's rykte som klubbtrener har alltid vært solid, og selvom han ikke har vunnet serien noen gang i de landene han har vært, før nå, så har det blitt trofeer og champions league kvalifisering på italieneren stort sett overalt.

Hans evner til å ta over, videreforedle og skape et løft i nye klubber, er noe som har vært sett før, men i den formen det ble gjort i Leicester City, mangler sidestykke. Det ble hele tiden fokusert på neste kamp og klare delmålene, først å overleve, nå de magiske 40 poeng. Deretter en topp 10 plassering, Europa Liga og Champions League.

Selvom laget lå på topp alene siden tidlig i Januar, så var ikke fokuset spesielt på liga tittelen, men det gikk som det gikk og det å vinne hele greia med 10 poeng ned til neste lag, er vel da mer enn et mirakel og kanskje noe som kan gjøre at det er håp for nye triumfer.

Mange tror og vet at spillere vil forsvinne, og det vil de nok, men tror ikke det skjer mye endringer denne sesongen, bortsett fra at de som henger på halen av feltet vil forsvinne, mens noen nye navn vil komme inn. Det er naturlig, men ikke at alle de beste forsvinner, ikke nå.

Fotballen idag styres mye av agenter og hva de tenker og tror er ikke alltid som vi supportere eller spillerne selv mener. Det tenkes kynisk og strategisk i forhold til egen vinning, og med en relativt nøktern lønningspolitikk i Leicester så kan noen kanskje bli fristet av penger og hoppe av.

Vi som er "Leicester fans" vet at klubben aldri vil bli så stor som de største, men at vi kan leve et godt liv fremover og henge med blant de 10 beste noen år, ville vært fint og godt. Kanskje en ny FA Cup finale og faktisk klare å vinne, eller et "run" i Champions League som ga oss mange fine oppgjør mot noen av de beste klubbene, ikke umulig det heller.

Den stemning som denne sesongen har vært å oppleve på King Power, er noe av det mest spesielle jeg har opplevd på en fotballbane noen gang. Sikkert preget av at jeg er Leicester City fan, men jeg har vært på noen fotballkamper i mitt liv, og i objektivitetens tegn, vil jeg si, dette er litt utapå deg selv, hvis du forstår hva jeg mener.

Det har nok vært slik stemning i 1929, da var ikke jeg der. Det har vært slik denne sesongen, da har jeg vært der, og får vi slik stemning i fremtiden, så ja da ser det veldig lyst ut for Leicester City FC.

Kommentarer

Populære innlegg