Det ble en ny reise til en ny Champions League arena. Denne gang var det København som fikk et møte med Leicester City, meg og mine venner fra fjern og nær
De begynner å bli mange, disse som jeg kjenner fra fjern og nær, og med utgangspunkt fra Sandefjord Torp satte jeg kursen mot "Køben", denne gang i propellfly med hjul som kom tidlig ut før landing.
Det ble etter avtale, bestemt et sted for lunch, eller på dansk "frokost". Det var et godt valg av de som kom tidlig og tok et bord på "Akevitt".
Det var både øl og snaps til "frokost", eller om du vil "en lille" som danskene "så smukt" kan kalle den. "Akevitt" hadde sine egne spesialer som var satt sammen til den retten vi fikk servert.
Danskene kan lage sine "smørbrød" og dette var en etter aller beste sort. Jeg bestilte en med fisk og fikk en god opplevelse lenge før kampen startet, dette måtte jo bli bra.
Vi tok "fotan" fatt og forlot "Akevitt", og travet mot tivoli og for å hente billettene til kampen og møte opp med to andre, en danske og en nordmann, men svensken glimret med sitt fravær.
Det ble etterhvert "noe fuktigere" og "praten" gikk på engelsk, norsk og litt dansk, blant en salig blanding av folk fra Leicester, København og andre steder i verden.
Utenfor en av pubene møtte vi en fyr som virkelig hadde tatt over seg både at Leicester er "rever" og manageren har en klokke som sier "dilli ding, dilli dong".
Antrekket var med innebygget rev og klokke i en glitrende dressjakka i blått med stjernedryss, gule bukser og joggesko med Leicester logo på. Ja om vi alle hadde kledd oss slik.
Etterhvert bar det opp til kamp i "parken" og det var mitt første besøk her og ja jeg ble imponert, fantastisk atmosfære og en "verdig" hjemmebane både for Danmark og FCK.
Før jeg gikk opp, snakket jeg med en del "kjente" fra Swan & Rushes i Leicester. Det ble også en god trim for hukommelsen, der jeg så to fyrer som jeg dro veldig kjensel på men klarte ikke helt med en gang og plassere dem.
Den ene var en jeg traff i Brugge på hovedplassen hvor vi spiste, den andre er en jeg traff på Belmont Hotell i Leicester, begge i september, så ja det var ikke så lenge siden.
Det ble også en gjenforening med vår gode danske "Leicester City" fan, men så dukket flere dansker opp, alle med sin Leicester kunnskap godt plantet mellom sine "to ører".
Etter mange ordvekslinger med engelskmenn, nordmenn og dansker, og hvor jeg også klarte å få kjøpt meg litt popcorn, og jeg bøy på det, mens engelskmennene lo og spiste og lurte på om jeg skulle på "cinema".
Jeg mente at ja dette var jo den perfekte film, men selvom jeg håpet på Leicester seier, ble jeg litt skuffet, fordi vi klarte ikke å gjøre så mye der ute på "det grønne".
Var også litt i stuss over startoppstillingen, men kanskje det var for å distrahere Solbakken, og ha mye løpskapasitet i laget som gjorde at FCK ikke kunne ta for mange sjanser fremover i banen.
Men igjen var det en danske som ble tungen på vektskålen for Leicester mot et dansk lag, og Kasper Schmeichel leverte varene, var lagets beste og reddet fantastisk og holdt 0'en igjen.
Leicester vil sikkert bli stående med sin rekord "veldig lenge", nemlig fire kamper på rad i Champions League uten å slippe inn mål, og det er jo en rekord som ryker etter hver kamp.
Det ble "smultring" i målprotokollen, "akevitt" til "frokost" og en ny "dilli ding, dilli dong" opplevelse både på og utenfor banen.
Da er det ikke lenge til neste kamp, hjemme mot West Bromwich og den ser jeg fra "sofakroken" nå på søndag.
Det ble etter avtale, bestemt et sted for lunch, eller på dansk "frokost". Det var et godt valg av de som kom tidlig og tok et bord på "Akevitt".
Det var både øl og snaps til "frokost", eller om du vil "en lille" som danskene "så smukt" kan kalle den. "Akevitt" hadde sine egne spesialer som var satt sammen til den retten vi fikk servert.
Danskene kan lage sine "smørbrød" og dette var en etter aller beste sort. Jeg bestilte en med fisk og fikk en god opplevelse lenge før kampen startet, dette måtte jo bli bra.
Vi tok "fotan" fatt og forlot "Akevitt", og travet mot tivoli og for å hente billettene til kampen og møte opp med to andre, en danske og en nordmann, men svensken glimret med sitt fravær.
Det ble etterhvert "noe fuktigere" og "praten" gikk på engelsk, norsk og litt dansk, blant en salig blanding av folk fra Leicester, København og andre steder i verden.
Utenfor en av pubene møtte vi en fyr som virkelig hadde tatt over seg både at Leicester er "rever" og manageren har en klokke som sier "dilli ding, dilli dong".
Antrekket var med innebygget rev og klokke i en glitrende dressjakka i blått med stjernedryss, gule bukser og joggesko med Leicester logo på. Ja om vi alle hadde kledd oss slik.
Etterhvert bar det opp til kamp i "parken" og det var mitt første besøk her og ja jeg ble imponert, fantastisk atmosfære og en "verdig" hjemmebane både for Danmark og FCK.
Før jeg gikk opp, snakket jeg med en del "kjente" fra Swan & Rushes i Leicester. Det ble også en god trim for hukommelsen, der jeg så to fyrer som jeg dro veldig kjensel på men klarte ikke helt med en gang og plassere dem.
Den ene var en jeg traff i Brugge på hovedplassen hvor vi spiste, den andre er en jeg traff på Belmont Hotell i Leicester, begge i september, så ja det var ikke så lenge siden.
Det ble også en gjenforening med vår gode danske "Leicester City" fan, men så dukket flere dansker opp, alle med sin Leicester kunnskap godt plantet mellom sine "to ører".
Etter mange ordvekslinger med engelskmenn, nordmenn og dansker, og hvor jeg også klarte å få kjøpt meg litt popcorn, og jeg bøy på det, mens engelskmennene lo og spiste og lurte på om jeg skulle på "cinema".
Jeg mente at ja dette var jo den perfekte film, men selvom jeg håpet på Leicester seier, ble jeg litt skuffet, fordi vi klarte ikke å gjøre så mye der ute på "det grønne".
Var også litt i stuss over startoppstillingen, men kanskje det var for å distrahere Solbakken, og ha mye løpskapasitet i laget som gjorde at FCK ikke kunne ta for mange sjanser fremover i banen.
Men igjen var det en danske som ble tungen på vektskålen for Leicester mot et dansk lag, og Kasper Schmeichel leverte varene, var lagets beste og reddet fantastisk og holdt 0'en igjen.
Leicester vil sikkert bli stående med sin rekord "veldig lenge", nemlig fire kamper på rad i Champions League uten å slippe inn mål, og det er jo en rekord som ryker etter hver kamp.
Det ble "smultring" i målprotokollen, "akevitt" til "frokost" og en ny "dilli ding, dilli dong" opplevelse både på og utenfor banen.
Da er det ikke lenge til neste kamp, hjemme mot West Bromwich og den ser jeg fra "sofakroken" nå på søndag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar