Er grasrota på vei til å bli steinrøysa, fotball for fiffen ?

I fotball er det mye snakk om penger, og det er selvfølgelig dette som gjelder i toppen, da store summer flyttes mellom klubber, spillere, agenter og tv selskaper

Men nå er det mye som tyder på at fotball også er blitt noe som etterhvert vil bli noe som blir spilt av "overklassen". 

Det er mye penger som skal betales for i det hele tatt få være med i en klubb, og når klubben ikke har et godt nok tilbud, dukker private initiativ opp.

Men jeg ser at dette i seg selv kan være et sunnhetstegn, selvom det høres litt rart ut. Skal du opp og frem så fungerer ikke "breddeprinsippet" og vil på sine egne premisser bli "fintet" ut.

Det å ha et system hvor man lager en "udefinert masse" for bredde, og lar den bare seile sin egen sjø uten mål eller mening, er jo noe som ikke fungerer på lang sikt.

Det vi alle vet er at skal man bli god på noe, så må man trene, og det må trenes riktig og de som kan bidra med at det skjer er folk som er skolerte i sitt trenervirke.

Det har alltid vært tilbud om fotballskoler og ekstra trening her og der, men nå er det kommet noen som har funnet et smutthull og fylle med frittstående akademier for spillere som har lyst til å få til det lille ekstra og satse på fotballen.

Skolene som tilbyr fotballaktivitet, sfo'er etc har ikke en tilnærming som gjør at du skal bli bedre. Det er fokus 2 eller 3. Aktiviteten og vennskap står i sentrum. Det er selvfølgelig viktige elementer og gjelder for de som er der for å få en "smakebit" eller "få se hva det er", men det neste steget, hvor selve utviklingen står i sentrum, er ikke så viktig på denne arenaen og de som ønsker noe mer enn en fritidsordning må til akademiene for å få nyttig og god skolering.

De fleste klubbene i Norge har ikke "skoleringstilbud" før spillere blir 13 år, og man lar det meste gå på lut og kaldt vann inntil det er "lov" å satse. Når en klubb skal ha ansvar for begge deler og utvikling blir nedtonet i forhold til andre virkemidler som samhold og likhet, så blir dette et sted hvor de som vil lære mer må søke andre steder.

Det betyr at mange velger individuelle opplegg for å stå klare når utvelgelsen skal skje og da har fått et fortrinn eller forsprang om du vil, gjennom sin "egentrening" satt i system av skolerte trenere i "privat regi".

NFF har vel så klart jeg kan se "feilet markant", og gjemmer seg bak disse generaliserte løsningene sine, hvor de ikke vektlegger det som skjer i privat regi utenfor klubber. De skryter av sitt "breddekonsept" som ikke er noe "konsept" for læring og utvikling, men et "verktøy" som kan brukes som man selv vil. 

Dette er noe jeg har fryktet på lang sikt, fordi grasrota blir melket av NFF gjennom penger som skal tilføres forbundet for å sysselsette "mye folk" og samtidig blir ikke klubbene i stand til å skape miljøer på alle plan som ivaretar talentutviklingen og denne blir satt til side.

Eksempel på dette er at anlegg etc. blir leid ut til "private" og til "toppklubber" for å skape inntekter for å drive disse "anleggsbedriftene" som ikke selv har fokus på skikkelig sportslig utvikling. Til flere "breddeklubber" som satser på anleggsvirksomhet og som cup arrangører i stor skala, så mister de fokus på sportslig utvikling, og det er et fokus som er svært farlig.

Vi må for all del ikke forby privat initiativ i fotballen, fordi da er man på vei inn i feil baner og kan sitte igjen med svært lite, og spillere fra Ghana og Nigeria blir, som det har vært lenge, en viktig bærebjelke for at norske klubber skal overleve økonomisk, med videresalg av "talenter" som er fostret i miljøer fjernt fra den norske breddemodellen.

Det skal være balanse i dette slik at det ene ikke utelukker det andre, og at det er et mangfold som skapes og som til slutt gir et riktig sluttprodukt.

Det å kun skape en aktivitetstilnærming er ikke godt nok til man er 12 år, og gjør man ikke noe med dette så vil norsk fotball på sikt bli en liten "elite" og en "steinrøys" av klubber som ikke skaper talenter til et landslag eller gode a-lag i fotballen.

Klubbene har idag medlemskontingenter på flere 1000 lapper i året, og man skal kjøpe utstyr og ha mulighet til å frakte spillere fra kamp og til trening. Det er idag, vil jeg påstå, resursterke foreldre som bidrar sterkt for at klubbene skal få penger til baller, drakter og ofte også går inn som sponsorer enten for klubben eller for lagene.

Det jeg også har sett er at trenere som har skolert seg og fått bevis på at de har nådd gode nivåer som trenere, blir fratatt sin lisenser, fordi de ikke gjennomfører nye og uklare krav til etterutdanning.

Det er en merklig ordning, som er avgiftsbelagte tiltak av NFF, og som koster penger for klubbene eller trenerne selv, avhenging av om de ønsker å etterutdanne seg eller ikke.

Dropper man etterutdanningen, som er dyr, blir man "dumpet" ned til et annet nivå, og det blir som å miste lappen fordi noen har bestemt at du skal betale en bot og må kjøre opp på nytt, uten at du ikke har gjort noe feil. Trenere i breddefotballen er de som betaler, de som jobber i regi av kretsene og NFF slipper unna, og dette lukter det "vondt" av.

Etterutdanningen er basert på at du skal delta på ulike foredrag i regi av NFF, og andre tiltak som for eksempel en uke hos en vinner av Premier League ikke er godkjent og vurdert "ikke godt nok".

Lag som idag er definert som "bredde" har for lenge siden basert sin satsing på at "det får andre drive med" det har ikke vi råd til. Det er dessuten nå ingen mulighet til å "spisse" dette frem til 12 år og hva utvikler egentlig "bredden" da, når du som 13 åring må ha "privat" hjelp for å bli god, fordi breddeklubbene ikke har et "ønske" om å skille mellom "god" og "mindre god" frem til alder 13 år.

Min tese har vært over mange år at bredden blir dårligere og dårligere i forhold til fotballferdigheter, at klubbene i Norge nå er på det laveste nivået sammenlignet med andre nasjoner og det hele er jo fordi NFF har hatt en feilslått politikk og gale tanker om hvordan man skal bli "best mulig".

Det vil også i fremtiden, hvis NFF fortsetter og grave innover og hente mer og mer penger til sine "skoler" og "systemer" fra grasrota, ende i en steinrøyse. De som da står der for å finansiere gode opplegg er private investorer og private initiativ, mammaer og pappaer med penger, som selvfølgelig er mest opptatt av sine egne, noe annet ville jo være merkelig. 

Det er åpnet seg et marked i norsk fotball for private akademier, fordi fotballhverdagen som tilbys i regi av NFF ikke er god nok.

Jeg har vært "inne" i dette selv, og det er ikke tid nok i kretsene til å håndtere talentsjekking og ofte blir det tilfeldig alt sammen, noe som har resultert i at klubbene på toppnivå ser at det de da må gjøre er å "støvsuge" klubber i nærområdet og lage sine egne systemer.

Klubbene er også svært "lukkede" fordi man må ta menneskelige hensyn og gruppene som dannes blant yngre spillere må bygges med varsomhet. Det å kaste noen ut av systemet, hvis de er flinke og jobber hardt er vanskelig, dessuten er ferdighetene i denne aldersgruppen ustabile.

Spillere som ikke kommer med i første inntak, vil miste muligheten og feide ut, Slik systemet fungerte før, da det ikke var noe bredde system var at klubbene på lavere nivåer hadde en annen tanke om resultatfokusering og jobbet alle med "forbedring" gjennom "topping" og "utvelgelse".

Det er slik dette fungerer i andre land og "annerledes" landet Norge får ikke frem gode nok spillere fordi modellen ikke fungerer. 

Håndball har hatt stor fremgang i Norge og det er også en "lagidrett" men her kreves det mindre i forhold til anlegg og klubbene har dette på stell.

Slitasje og pleie av anleggene krever ikke den samme innsatsen som må til for å holde et fotballanlegg igang. Det er mange ting som er forskjellig.

Når man i fotballen sier at ja nå bygger vi anlegg og så får vi ta det sportslige etterhvert, får seg en på trynet, fordi et kunstgress anlegg ofte er ødelagt av vind og vær i løpet av en 5 til 7 års periode. Det vil på sikt bli høye kostnader.

Her vil vi få se mye "rart" i fotballen fremover, og det at flere klubber kan dukke opp, uten anlegg og dyre vedlikeholdskostnader og at vi i fremtiden kanskje vil få "anleggsdrivere" og "fotballklubber" som lever vært sitt liv. Dette gjør at "grasrota" kan bli en "steinrøyse" full av alt annet enn tanke på sportslig utvikling.

Jeg har messet om dette mye, og fordi bredden ikke bryr seg om å nå toppen og toppen ikke har mulighet til å ta seg av bredden i en utstrekning som må til for at man skal få det store løftet i norsk fotball, så blir det "private" løsninger som må og kan være en løsning for dette løftet.

NFF har gjort noen fatale valg over lang tid som jeg mener vil sette norsk fotball tilbake i sin helhet og dette vil over tid gjøre at det vi opplevde på 90 tallet er en fjern tanke. 

Det betyr ikke at en usedvanlig begavet landslagstrener kan skape gode resultater med det som er av norske spillere til rådighet, fordi det "private" initiativ alltid vil være en del av en drivkraft for å nå sitt beste nivå, uansett hvor mye rart et forbund driver med av aktivitet.

Det er et "paradigme" skifte i norsk fotball, om det får ringvirkninger nedover i systemene kan være, håper på det, men hvis "bredden" fortsatt skal være likegyldige til "de på toppen" så kan dette lande i en konflikt som vil bli like vanskelig som "den kalde krigen".

Hvis grasrota er på vei til å bli steinrøysa, så vil "fiffen" ta sine egne valg, private initiativ vil stå for utvikling av de beste spillerne og betalingsvillighet vil gjøre at "gode emner" og "talenter" kan bli skjøvet mer og mer til side pga av at man ikke har resursterke nok foreldre og klubbene vil ikke få fatt i de som ønsker "mestring og utvikling" og har mindre resurser til rådighet.

Klubbene har "høye" avgifter og kontingenter, og mye av årsaken er at de må finansiere mye utenomsportslig og gebyrer som gis i regi av NFF pga av administrasjons kostnader.

Din beste tid er nå, var det noen som sa, og det er ingen tid å miste.

Ser og har lest hva de nye sjefene rundt landslaget står for. Da kan det være at dette skiftet kan få ringvirkninger nedover i systemene og at "nissene på låven" etterhvert finner veien ut og kanskje igjen "kan se skogen og skape stier og gode kart" for igjen kunne reise Norge som en stolt fotballnasjon.

Veien ut av dette er enkel, "verktøyene" har vi, de er de samme i alle land og basert på det samme, nemlig læring av spillet og regler i spillet. Bøker og filmer, kurs og tiltak fungerer utmerket og må overføres til klubbene, om det er i bredden eller i toppen.

La klubbene selv ta valg om hvordan de vil drive og ønsker man å ha en "trivsel" klubb eller en som ønsker "mestering og utvikling" fra dag 1, så må det konkurreres og sette sammen lag med "de beste", "de nest beste" og de "som ikke er der enda".

Idag er modellen feil og om en klubb ikke vil toppe et lag så får det være klubbens valg, og om noen vil så får de gjøre det. Kamper må spilles og man må meldes på i klasser og det må konkurreres i det som er definert som serie og cup.

Det er en start, og gå tilbake til det alle andre land driver med. Tolke barneidrettsbestemmelsene i den form man vil, nemlig at fokuset på mestring får mer betydning, og det står også der. Det å nedtone gode prestasjoner er "ikke bra" fordi da gir det ingen verdi å "være god". Det er vel noe vi ønsker at også barn skal få lov til å være.

Veien tilbake er lang og vanskelig, fordi det er et skip større en "Titanic" som skal snus, og det er tanker som idag har et altfor godt fotfeste som er en del av maktapparatet i klubbene og i forbund.

Lykke til !

Kommentarer

Populære innlegg