Dannelsesreisen i Shakespeare's tegn, hei Sir Robert Peel

For noen år siden var jeg på "En dannelsesreise" opp Telemarkskanalen, og her fikk vi en flott opplevelse gjennom sluser og fine landskap, med skuespill av Ibsen som foregikk på vært stopp.

I denne historien blir det ingenting om Telemark, men tankene gikk dit når jeg skal beskrive min siste reise til Leicester og det som foregikk på denne "Dannelsesreisen".

Craig Shakespeare
Ibsen's, Hedda Gabler og Dr Stockmann var byttet ut med andre rollefigurer, og helt andre skuespill.

Vi fikk se mange karakterer, og i beste regi, satte vår egen Shakespeare og andre i scene skuespill fra virkeligheten som du skal lete lenge etter.

Gjennom nesten en uke i Leicester får du utrolig mange inntrykk og både i reisefølge og blant "nisser og troll", finner du inspirasjon til å la "tommeltottene" få fritt spillerom.

Noe forblir "håndskrevet", annet rulles ut, og vi finner selvfølgelig våre gullkorn i blant alt som ble sagt og gjort, i latter, forbannelse og alvor ble de utroligste temaer for en fotballreise diskutert.

Det å dra på tur med Leicester fans, er en artig opplevelse fordi de kommer i mange former og farger, og under en Leicester drakt med Premier League Mester logoer finnes det mye annet som fascinerer og forundrer.

Øl er noe man ikke kommer utenom gjennom en slik tur, og det er nye smaker som letes opp. Ale og bitter er kultur og merkene fra små og store bryggerier i England er mange,

Puber er vel det enkleste man kan finne i England og i Leicester er det veldig mange. Vår plass "Swan & Rushes" har tatt seg en pause, så vi måtte lete etter nye "vannhull".

Vi fant fort ut at vi skulle gå til "Bowling Green", som lå bare noen 100 meter lenger opp i gaten, og det var et godt valg. Disse pubene har sine spesialiteter og her traff vi på både "nisser og troll".

Nei jeg karaktiserer ikke lenger mine venner som "nisser og troll", da de får helt andre hedersbetegnelser, men at de nå drikker "nisser og troll" var jeg vitne til.

For i glassene var det mang en gang en "Hobgoblin". Det nok ikke så mange visste var at denne "nissen" er, i skikkelsen "Puck", beskrevet, ja akkurat ja, av Shakespeare i "A Midsummer Night's Dream", som en hobgoblin. På rett oversatt norsk er det en liten fyr med en rampete fremtoning.

Hobgoblin
Vi skal ikke glemme selve kampene på vår dannelsesreise, vi kommer tilbake til dem, men mellom slagene var det tid til nye inntrykk og opplevelser.

En av dagene da det var spillefri dro vi til Nottingham, en tur på en drøy halvtime med tog fra Leicester. Her ble det besøk og vandring i området rundt Nottingham Castle.

Vi var først innom puben, som er beskrevet som den eldste i England, The Olde Trip to Jerusalem, ligger "på foten" av slottet, og for de som ikke kan historien, så er den beskrevet i mitt julebrev.

Det er mange som ønsker å være den eldste puben i England, men vi kan vel alle skrive under på at dette så gammelt ut og at korsfarerne som var innom her hadde lagt sin sjel igjen.

I vår inspirasjon av "gammelt", så var det jo ikke noen vei utenom, vi måtte besøke banen, Meadow Lane, som tilhører den eldste ligaklubben i England, Notts County. Det ble en fin liten spasertur ned dit, og selvom banen var stengt, så har vi "been there".

Nottingham var en fin by, men fotballlagene her, tilbringer for tiden anonyme tilværelser i League Championship og League Two, altså nivå 2 og 4.

Mens jeg gikk gjennom gatene rundt banen så falt jo en tanke tilbake på de Leicester spillere som har spilt for klubben, nevnes skal Jeff Blockley, Mark Goddwin og Trevor Christie, glemmer heller ikke revenes første kjøp over "£ 1 million", Mark Draper, og for all del, heller ikke Alan Birchenall.

The Oldest One !
Mellom togturer og fotballkamper så blir det tid for mat, og det er indiske retter som blir foretrukket fremfor andre ting, og Shimla Pinks i London Road er glade i oss, vi går dit for å bli mette.

Madras går fint, men denne gang tok en av oss motet til seg og gikk for en Windaloo. Han var fornøyd med mat, fordøyelse og ettervirkninger og da må vi vel si at det var et "godt valg", uten at jeg nok selv vil opp i Vikersundsbakken av indisk styrke.

De to Leicester kampene vi var tilstede på var to som endte med 2-0 seier og hva er bedre enn det. Fine scoringer, fantastiske fans, godt spill og noe dårlig spill i perioder.

Nevnes skal Jamie Vardy som jeg er så imponert over, han leverer hele tiden, innbytter Albrighton mot Sunderland var også noe å "skrive hjem om", noe av det beste jeg har sett.

Vår egen Shakespeare, ikke William, men Craig, iscenesatte kamper som de beste skuespill skal lete lenge etter å få til.

Den første kampen, eller akten om du vil, var en som kan beskrives som et skuespill hvor Leicester hadde hovedrollen fra start til mål og hvor spillet var ekselent.

Leicester Locks
Når vi kom til andre akt i vår forestilling var det lite forandring på "kostymene" der kun benkledene for noen av aktørene var byttet fra hvitt til svart. Resten var stripete rødt og blått.

Leicester slet litt med de rød hvite med svarte ben kleder, men som vi alle vet i disse skuespill er det Shakespeare som har regien, ingen andre.

Med et sceneskifte i andre akt del to, gjør vår "magiker" et valg om å skifte "spillere" og han får belønning gjennom to vakre mål og poeng som har sin verdi i gull.

Dagen før kampen mot Sunderland var vi på en flott seanse med klubben, iscenesatt av våre svenske venner som også var tilstede denne tiden i Leicester.

Nye bekjentskaper i klubben ble gjort og nye bånd ble knyttet. Historien til Leicester City & Fosse ble nøye beskrevet hvor også svenske og norske rever nå vil bli gitt plass i arkivet.

Et arkiv som på imponerende måte er iferd med å ta en form som få andre klubber i England kan sammenligne seg med.

Men "Dannelsesreisen" inspirert av Telemarkskanalens sluser kunne jo ikke avsluttes uten at vi fikk oppleve en "Walk" langs "River Soar".

The Black Horse
Det var noen sluser av den "lille, snille sorten", men i "Aylestone Meadows", Leicester's største naturreservat, fikk vi se både kanalbåter, fugler, både de løse og de som letet etter mat.

På slutten av vår "walk" kom vi til et område hvor vi fant en liten koselig pub, etter en spørrerunde, ble vi guidet til "The Black Horse". Her ble det en "fish & chips", og noe veldig mørkt lokalt i glasset.

Dette ble til sammen, for meg, pakket inn i en tanke om bandet "The Animals", som ble spilt i puben og også tidligere i uka ble beskrevet som en favoritt av en i vårt reisefølge.

Med "to rever" gående i et naturreservat med spesielle fugler, fisk til middag, tilberedt og fortært i en pub som rett oversatt har navnet "den svarte hesten" så er vel ringen sluttet.

I vår iver etter gode og nye pub opplevelser, så ble også en fyr ved navn Sir Robert Peel sentral. Puben med samme navn ble et godt og nytt bekjentskap for noen, andre hadde vært her før.

Noen lurer sikkert på hvem Sir Robert Peel var, noen kanskje ikke. Men historien om grunnleggeren av det "moderne engelske politi" og pubens 150 år gamle historie fikk vi nå kontroll over.

Tilbake i Norge sitter vi igjen med en ny fin opplevelse fra en tur som helt klart vil bli beskrevet som "Dannelsesreisen i Shakespeare's tegn, og hei til Sir Robert Peel".

Til slutt, husk, hør litt på "The Animals", det gjør jeg akkurat nå, når jeg skriver dette,

På Gjensyn !

Kommentarer

Populære innlegg