De som har lest om den "flygende hollender" vet at det er et skip som seiler hvileløst rundt på de 7 hav. Skipet sees som regel i stormfult vær, og varsler død og ulykke.
Ved nærkontakt skal skipets mannskap forsøke å sende beskjeder til personer på land som for lengst er døde. Kapteinen på skuta blir straffet fordi han har spottet Gud.
Kapteinen skal ved flere anledninger førsøkt å runde Kapp det gode håp, uten å lykkes. Denne berglendte odden ved kysten av Atlanterhavet på Cape halvøya i Sør Afrika, ikke langt fra Cape Town, blir hans nemesis.
Kapteinen skal ha sverget både mot Gud og djevelen at han skulle prøve å runde denne odden, helt til dommedag hadde inntruffet. Gud skal derfor ha dømt han til å seile hvileløst rundt på de syv hav til dommedag har inntruffet.
Det er slik jeg nå ser Nederland (Holland), en fallende storhet i fotballen, og lignelsene mot dette flygende skipet, seilende hvileløst rundt på de 7 hav, er mange.
Johan Cryuff døde i mars 2016 etter en kamp mot kreften som hadde ridd kroppen hans i lengre tid. Han var selve symbolet på den beste tiden dette landet og klubbfotballen hadde opplevd.
Den nederlandske fotballstjernen har selv sagt at han hadde to lidenskaper, fotball og røyk. Vi får håpe at det som til slutt ble Cruyff sin bane i alt for ung alder, ikke også er et bilde av fotballen i landet.
Det har vært perioder etter Cruyff sin tid som spiller, som også har vært fantastiske og etter to tapte VM finaler på 70 tallet vant de orange EM i 1988.
Spillere som blant andre Gullit, Van Basten og Rijkard var med på å prege fotballen gjennom hele 90 tallet med landslaget og for AC Milan. Senere har alle tre vært markante trenerskikkelser.
Nederland har vært et symbol på hvordan fotball kan spilles på en underholdende måte, og spesielt med landslaget, men også Ajax og PSV Eindhoven har ved visse anledninger prestert over evne i Champions League, ved å vinne turneringen.
Klubbene i Nederland har vært talentfabrikker og utviklet de beste spillere, gjennom et opplegg og tankemønster som få har klart å kopiere. Ajax har jo klubber også på andre kontinenter, og Cape Town er base for en av disse.
Ajax Cape Town burde ha resurser til å vinne det meste i Sør Afrika, men med et stort antall trenere og mye utskiftinger har man aldri klart akkurat det. Klubben ble stiftet i 1999 etter en sammenslåing av Cape Town Spurs og Seven Stars.
Idag er klubben trent av den tidligere nederlandske landslagskeeperen Stanley Menzo. Menzo spilte for Ajax Amsterdam fra 1983 til 1994, og var en markant skikkelse.
Det er sterke bånd til moderklubben i Amsterdam, og 18 trenere har totalt vært "in charge" gjennom snaut 18 år, så utskiftingene har vært store. 7 av de 18 har vært nederlendere.
Dette er også et lite speilbilde av moderklubben, og det er nok et godt eksempel på at modellen er iferd med å vakle.
Det var også et Ajax i USA, men denne satelitt klubben ble lagt ned i 2007, og effekten av alle disse satelittene kan man kanskje sette et stort spørsmålstegn ved, da man utvanner kompetansen og tror at miljøer kan gjenskapes i en form som har vært en formel i andre kulturer.
Skal man se på landslaget må man ofte skjele til hvordan klubbene i landet driver og i hvilken form å struktur det hele er bygget opp.
Ajax har ikke klart å opprettholde sin status som "den beste" på talentutvikling, der tyske klubber idag kanskje står for det beste på den arenaen, og det ser vi også igjen i landslaget.
Det er også spennende det som skjer i England for tiden, hvor de yngre landslag har tatt enorme steg og vinner internasjonale
turneringer.
Ajax modellen har fått mye skryt, men det kommer en dag da "huset må fornyes" og både andre nasjoner og andre klubber har nå kanskje kommet lenger og passert Ajax i sitt utvklingsarbeid.
Da Rosenborg klarte det utenkelige og slå ut Ajax av Europa Ligaen, og kvalifisere seg til gruppespillet, så ble det gjort et fatalt grep av Ajax treneren i 2. omgang på Lerkendal.
Treneren til Ajax, Marcel Keizer, la om til 4-4-2, og prøvde å løse et problem med et formasjonskifte, noe som resulterte i noe helt annet, og vi så at bevegelser og spill ikke fungerte.
De beste klubbene i Italia, Spania, England og Tyskland har eller vil aldri spille 4-3-3, og bevegelsesmønstere og måten å spille fotball på er forskjellig fra sted til sted.
Det jeg liker med 4-3-3 som mønster som gir mye spill i lengderetning og gir bevegelser som favoriserer offensivt spill og spennende kombinasjoner langs bakken.
Det finnes fortsatt en rød tråd i treningsarbeid og spillform, og det som har gitt landet en status som en av de beste, kan selvfølgelig gjenreises.
Men fotball er ikke bare spillesystem, det er også basert på mange like repitisjoner over tid og kontinuitet i treningsarbeidet. Her er det kanskje også syndet en del.
Satelitt klubben i Cape Town har hatt like mange hovedtrenere (18), som antall år (18) klubben har eksistert. Ajax Amsterdam har hatt mange skifter også, men med litt mer kontinuitet enn satelitten.
Koeman og De Boer begge satt i 4 og 6 år, men utover det har trenere kommet og gått med ca. 1 års mellomrom, de siste 20 årene og vi må tilbake til Rinus Michels (65-71) for å finne en som satt lenge.
Vi vet jo at Michels som trener hadde vanvittig suksess med Ajax og Barcelona på klubbnivå, og var trener for landslaget både i 1974 (VM Sølv) og i 1988 (EM Gull).
Nasjonen har også etter Michels fostret noen av de beste trenere i fotballen, Cruyff, van Gaal, Hiddink og Advocaat. Alle med store meritter både med landslag og klubblag.
Hos "hoff leverandøren" Ajax har det som sagt vært en del skifter, og også landslaget har skiftet hyppig. Siden 1992 har 11 trenere vært skiftet.
Det har vært mye skifter og paradokset i dette er at Hiddink og van Gaal har vært inne i to perioder og Advocaat i tre, og hans siste ble avsluttet nå i November og pt, står landslaget uten trener.
Advocaat, Hiddink, van Gaal og Michels har tilsammen ledet landslaget i 21 år. En annen som hadde en viss suksess var Bert van Marwijk, som var sjef i 2010 da VM sølvet ble sikret.
Dette VM sølvet, tatt i Sør Afrika, ble kanskje like mye en sovepute og ikke en vekker, fordi det meste gikk litt på autopilot med mange veldig gode offensive spillere.
Etter å ha beseiret Uruguay i semi-finalen, i Cape Town, 3-2, så man for seg at man kunne løfte den gullforgylte kula, for første gang, men Spanjolene ble for tøffe.
Nederland kvalifiserte seg til EM i 2012, men etter tre tap i turneringen dro de hjem og begynte å gruble på hva som var feil.
Da VM i Brasil skulle arrangeres i 2014 var Nederland igjen kvalifisert og nå skulle man vise at det som skjedde to år før, kun var noe man kunne riste av seg og bare jobbe videre i samme spor.
Selvom Tyskland ble det store laget i 2014, så kunne Nederland også reise hjem med hevet hode etter å ha beseiret hjemmenasjonen i bronsefinalen og 3. plass var et meget godt resultat, selvom det var ett hakk ned fra 2010.
Van Persie, Sneijder og Robben var fortsatt sentrale. En annen nøkkel spiller var også begynt å aldres, Dirk Kuyt (104 landskamper). Kanskje ikke alltid den som tok overskriftene men en meget viktig brikke også gjennom disse årene, og spilte i lagene som plukket med seg både VM sølv og VM bronse.
Generasjonsskifter i fotballen får vi, men at Nederland ikke skulle kvalifisere seg til EM sluttspillet i 2016 og nå til VM sluttspillet i 2018, hadde vel ingen sett for seg.
Det kan vel ses på som rimelig dramatisk når Danny Blind ga landslagsdebut til 17 årige Matthijs de Ligt, som da dette skjedde, kun hadde spilt to obligatoriske a-kamper for sin klubb Ajax.
Talentet til de Ligt er det ingen som setter spørsmålstegn ved, men at det er så til de grader lite å velge mellom at man må ta ut en 17 åring uten erfaring er merkelig.
Nabolandet Belgia, er nå på offensiven og har de senere år fostret den ene superstjernen etter den andre og navn som Hazard, De Bruyne og Lukaku vil nok gjøre sitt for å skape gode resultater.
Det er aldri lett å peke på noe helt konkret i forhold til det fall vi har sett for Nederland, men det kan være tilfeldigheter, mangel på å se fremover og å holde for lenge på noe som fungerte fint.
Vi ønsker selvfølgelig å se Nederland i både VM og EM sluttspill, der hører de til, men at det er en jobb å gjøre både på det å utvikle gode trenere, foredle nye talenter og finne en vei ut av dette er helt sikkert.
Fortsatt vokser de fineste tulipaner og det produseres den beste edamer i landet, så får vi håpe at arven etter Cruyff snart igjen kan oppleves, og at sagnet om den "flyvende hollender" ikke blir virkelighet, og at man kan finne vei til trygg havn.
 |
| Johan Cruyff - 1947 - 2016 |
Kapteinen skal ved flere anledninger førsøkt å runde Kapp det gode håp, uten å lykkes. Denne berglendte odden ved kysten av Atlanterhavet på Cape halvøya i Sør Afrika, ikke langt fra Cape Town, blir hans nemesis.
Kapteinen skal ha sverget både mot Gud og djevelen at han skulle prøve å runde denne odden, helt til dommedag hadde inntruffet. Gud skal derfor ha dømt han til å seile hvileløst rundt på de syv hav til dommedag har inntruffet.
Det er slik jeg nå ser Nederland (Holland), en fallende storhet i fotballen, og lignelsene mot dette flygende skipet, seilende hvileløst rundt på de 7 hav, er mange.
Johan Cryuff døde i mars 2016 etter en kamp mot kreften som hadde ridd kroppen hans i lengre tid. Han var selve symbolet på den beste tiden dette landet og klubbfotballen hadde opplevd.
Den nederlandske fotballstjernen har selv sagt at han hadde to lidenskaper, fotball og røyk. Vi får håpe at det som til slutt ble Cruyff sin bane i alt for ung alder, ikke også er et bilde av fotballen i landet.
Det har vært perioder etter Cruyff sin tid som spiller, som også har vært fantastiske og etter to tapte VM finaler på 70 tallet vant de orange EM i 1988.
Spillere som blant andre Gullit, Van Basten og Rijkard var med på å prege fotballen gjennom hele 90 tallet med landslaget og for AC Milan. Senere har alle tre vært markante trenerskikkelser.
 |
| The Flying Dutchman - Flygende Hollender |
Klubbene i Nederland har vært talentfabrikker og utviklet de beste spillere, gjennom et opplegg og tankemønster som få har klart å kopiere. Ajax har jo klubber også på andre kontinenter, og Cape Town er base for en av disse.
Ajax Cape Town burde ha resurser til å vinne det meste i Sør Afrika, men med et stort antall trenere og mye utskiftinger har man aldri klart akkurat det. Klubben ble stiftet i 1999 etter en sammenslåing av Cape Town Spurs og Seven Stars.
Idag er klubben trent av den tidligere nederlandske landslagskeeperen Stanley Menzo. Menzo spilte for Ajax Amsterdam fra 1983 til 1994, og var en markant skikkelse.
Det er sterke bånd til moderklubben i Amsterdam, og 18 trenere har totalt vært "in charge" gjennom snaut 18 år, så utskiftingene har vært store. 7 av de 18 har vært nederlendere.
Dette er også et lite speilbilde av moderklubben, og det er nok et godt eksempel på at modellen er iferd med å vakle.Det var også et Ajax i USA, men denne satelitt klubben ble lagt ned i 2007, og effekten av alle disse satelittene kan man kanskje sette et stort spørsmålstegn ved, da man utvanner kompetansen og tror at miljøer kan gjenskapes i en form som har vært en formel i andre kulturer.
Skal man se på landslaget må man ofte skjele til hvordan klubbene i landet driver og i hvilken form å struktur det hele er bygget opp.
Ajax har ikke klart å opprettholde sin status som "den beste" på talentutvikling, der tyske klubber idag kanskje står for det beste på den arenaen, og det ser vi også igjen i landslaget.
Det er også spennende det som skjer i England for tiden, hvor de yngre landslag har tatt enorme steg og vinner internasjonale
turneringer.
Ajax modellen har fått mye skryt, men det kommer en dag da "huset må fornyes" og både andre nasjoner og andre klubber har nå kanskje kommet lenger og passert Ajax i sitt utvklingsarbeid.Da Rosenborg klarte det utenkelige og slå ut Ajax av Europa Ligaen, og kvalifisere seg til gruppespillet, så ble det gjort et fatalt grep av Ajax treneren i 2. omgang på Lerkendal.
Treneren til Ajax, Marcel Keizer, la om til 4-4-2, og prøvde å løse et problem med et formasjonskifte, noe som resulterte i noe helt annet, og vi så at bevegelser og spill ikke fungerte.
De beste klubbene i Italia, Spania, England og Tyskland har eller vil aldri spille 4-3-3, og bevegelsesmønstere og måten å spille fotball på er forskjellig fra sted til sted.
Det jeg liker med 4-3-3 som mønster som gir mye spill i lengderetning og gir bevegelser som favoriserer offensivt spill og spennende kombinasjoner langs bakken.
Det finnes fortsatt en rød tråd i treningsarbeid og spillform, og det som har gitt landet en status som en av de beste, kan selvfølgelig gjenreises.
Men fotball er ikke bare spillesystem, det er også basert på mange like repitisjoner over tid og kontinuitet i treningsarbeidet. Her er det kanskje også syndet en del.
Satelitt klubben i Cape Town har hatt like mange hovedtrenere (18), som antall år (18) klubben har eksistert. Ajax Amsterdam har hatt mange skifter også, men med litt mer kontinuitet enn satelitten.
Koeman og De Boer begge satt i 4 og 6 år, men utover det har trenere kommet og gått med ca. 1 års mellomrom, de siste 20 årene og vi må tilbake til Rinus Michels (65-71) for å finne en som satt lenge.
Vi vet jo at Michels som trener hadde vanvittig suksess med Ajax og Barcelona på klubbnivå, og var trener for landslaget både i 1974 (VM Sølv) og i 1988 (EM Gull).
Nasjonen har også etter Michels fostret noen av de beste trenere i fotballen, Cruyff, van Gaal, Hiddink og Advocaat. Alle med store meritter både med landslag og klubblag.
Hos "hoff leverandøren" Ajax har det som sagt vært en del skifter, og også landslaget har skiftet hyppig. Siden 1992 har 11 trenere vært skiftet.
Det har vært mye skifter og paradokset i dette er at Hiddink og van Gaal har vært inne i to perioder og Advocaat i tre, og hans siste ble avsluttet nå i November og pt, står landslaget uten trener.
Advocaat, Hiddink, van Gaal og Michels har tilsammen ledet landslaget i 21 år. En annen som hadde en viss suksess var Bert van Marwijk, som var sjef i 2010 da VM sølvet ble sikret.
 |
| Dirk Kuyt - 104 landskamper |
Etter å ha beseiret Uruguay i semi-finalen, i Cape Town, 3-2, så man for seg at man kunne løfte den gullforgylte kula, for første gang, men Spanjolene ble for tøffe.
Nederland kvalifiserte seg til EM i 2012, men etter tre tap i turneringen dro de hjem og begynte å gruble på hva som var feil.
Da VM i Brasil skulle arrangeres i 2014 var Nederland igjen kvalifisert og nå skulle man vise at det som skjedde to år før, kun var noe man kunne riste av seg og bare jobbe videre i samme spor.
Selvom Tyskland ble det store laget i 2014, så kunne Nederland også reise hjem med hevet hode etter å ha beseiret hjemmenasjonen i bronsefinalen og 3. plass var et meget godt resultat, selvom det var ett hakk ned fra 2010.
Van Persie, Sneijder og Robben var fortsatt sentrale. En annen nøkkel spiller var også begynt å aldres, Dirk Kuyt (104 landskamper). Kanskje ikke alltid den som tok overskriftene men en meget viktig brikke også gjennom disse årene, og spilte i lagene som plukket med seg både VM sølv og VM bronse.
Generasjonsskifter i fotballen får vi, men at Nederland ikke skulle kvalifisere seg til EM sluttspillet i 2016 og nå til VM sluttspillet i 2018, hadde vel ingen sett for seg.
Det kan vel ses på som rimelig dramatisk når Danny Blind ga landslagsdebut til 17 årige Matthijs de Ligt, som da dette skjedde, kun hadde spilt to obligatoriske a-kamper for sin klubb Ajax.
Talentet til de Ligt er det ingen som setter spørsmålstegn ved, men at det er så til de grader lite å velge mellom at man må ta ut en 17 åring uten erfaring er merkelig.
Nabolandet Belgia, er nå på offensiven og har de senere år fostret den ene superstjernen etter den andre og navn som Hazard, De Bruyne og Lukaku vil nok gjøre sitt for å skape gode resultater.
Det er aldri lett å peke på noe helt konkret i forhold til det fall vi har sett for Nederland, men det kan være tilfeldigheter, mangel på å se fremover og å holde for lenge på noe som fungerte fint.
Vi ønsker selvfølgelig å se Nederland i både VM og EM sluttspill, der hører de til, men at det er en jobb å gjøre både på det å utvikle gode trenere, foredle nye talenter og finne en vei ut av dette er helt sikkert.
Fortsatt vokser de fineste tulipaner og det produseres den beste edamer i landet, så får vi håpe at arven etter Cruyff snart igjen kan oppleves, og at sagnet om den "flyvende hollender" ikke blir virkelighet, og at man kan finne vei til trygg havn.
Kommentarer
Legg inn en kommentar