Det er mye snakk om kunstgress og ikke, om kunstgress generasjonen og den revulusjonen som vi har sett, spesielt i de nordiske landene, men dette er jo ikke noe nytt.
Det er snart 40 år siden vi fikk de første kunstgressbanene i engelsk fotball, og det var fire klubber som begynte med det å legge kunstgress.
Det var Loftus Road, hjemmebanen til Queens Park Rangers som var først ut, og vi tar oss tilbake til åpningen på nivå to i den engelske ligaen, som da het 2. divisjon.
Luton var motstander mot et QPR som hadde startet sesongen bra, med seier borte over Wrexham. Det var mye snakk om plastikken, og man mener at "kunstgresset" var like tiltrekkende som selve kampen, noe som gjorde at et antall på 18 703 dukket opp og som var godt over snittet på Loftus Road.
Motstander var Luton Town, og "The Hatters" vant kampen 2-1. Mål av Ricky Hill og Mark Aizelwood, men det var QPR som tok ledelsen og Andy King ble første målscorer "på plastikk". Den tidligere Everton og Luton spilleren ble med dette historisk.
Litt ironisk opp i alt dette var at et par sesonger etterpå gjorde Luton det samme og la om sin bane Kenilworth Road til plast de også. Omniturf var blitt et nytt uttrykk nå, det var nemlig navnet på banedekket som ble benyttet, og noe man mente vil få dominere som underlag etterhvert.
Denne første kampen ble på en måte "god reklame" for plastikk underlaget, fordi bortelaget vant og det var da ingen som kunne si at QPR hadde fordeler fra første dag. Men pipen fikk etterhvert en annen lyd da spillet, til klubber som mestret dette underlaget, gikk mye hurtigere og det ble mer og mer spilt på mann og markert spiller og QPR fikk etterhvert store fordeler, mente mange, da de vant mye og fikk et oppsving med det nye banedekket.
Vi vet at en dyktig manager i Terry Venables, senere ledet Barcelona, Tottenham og det engelske landslaget, kanskje hadde mer å si, enn underlaget som ble benyttet. Det var vel ingen som ville engasjert en manager som kun kan trene lag på plast, noe Venables etterhvert motbeviste ettertrykkelig.
Det var mange kjente navn i lagoppstillingen til QPR denne dagen. Keeperlegenden John Burridge stod i mål, og de som ikke vet, han har fortsatt rekorden som den eldste som noen gang har spilt i Premier League, det gjorde han i en alder av 43, for Manchester City, det skjedde 14 år etter denne helt spesielle kampen.
Burridge er ikke bare kjent for sitt keeperspill men også for noen helt spesielle "moves" i sin legendariske oppvarmingsrutine, Utrolig men sant, Burridge voktet målet for ikke mindre enn 29 forskjellige klubber i løpet av sin karriere og altså en av spillerne som også kan titulere seg som "først på plastikk".
Kun en av spillerne fra 70 tallsutgaven til QPR var tilbake i klubben etter et opphold i Crystal Palace og han het Gerry Francis. Han var også eneste spiller i dette laget som hadde landskamper før denne kampen, men spillere som Clive Allen, Terry Fenwich og John Gregory ble alle landslagspillere for England og behersket også naturgress på en fin måte, selvom "plastikken" var deres "underlag" til landslagsspill.
Laget hadde også andre spillere med kjente navn. Bob Hazell, Gary Waddock, Simon Stainrod, Glenn Roeder og Mike Flanagan. Disse var ikke bare "gode på plastikk", så dette underlaget har nok blitt lagt til for mye betydning, fordi denne gruppa, var gode, og dannet etterhvert en fin kjerne under Venables og rykket opp på øverste nivå og ble værende også etter at kunstgresset forsvant.
Loftus Road hadde kunstgress i sju år, lagt i 1981, fjernet i 1988, og når banedekket ble revet opp tok mange fans med seg ett stykke grønn plast hjem. Selvom det var omstridt så var det jo fint for kamper som ble spilt og det var aldri noe snakk om utsettelser og i en kamp i 1985 mot Tottenham, dukket over 27 000 opp for å se kampen, da alle andre kamper i London ble utsatt pga av frost og dårlige baner.
Det var over og ut med dekket etter 1987-88 sesongen, og den siste kamp for Queens Park Rangers på dette underlag ble spilt mot Sheffield Wednesday, endte med uavgjort, og snipp snapp snute så var plastikk ute.
Alan Mullery og Jim Smith var de to managerne, i tillegg til Terry Venables som ledet QPR i tidsepoken 81 til 88, da regner vi ikke med Frank Sibley og Gordon Jago som gjorde sine comeback som caretaker managere i mellom de faste ansettelsene.
Luton Town, Oldham Athletic og Preston North End var de tre andre klubbene som gikk til skrittet og la om til "plast". Det ble gode resultater for QPR, Oldham og Luton som alle rykket opp på øverste nivå med disse banene. Preston nådde ikke helt de samme høyder, og spørsmålet om kunstgresset ga så mange fordeler vil man aldri helt få svar på.
Diskusjonene pågar fortsatt om kunstgress og hvordan fotball blir annerledes, og du vil ha for og imot hele tiden, i England er fortsatt forbudet på plass, i Skottland spiller flere klubber på et slikt underlag, en av dem, Kilmarnock.
Hjemmebanen Rugby Park er lagt i plast og fikk, for ikke lenge siden, kritikk fra Rangers manager Steven Gerrard som ikke liker dette spesielt godt etter at han mente at en av hans spillere pådro seg en skade på grunn av underlaget, og mener at dette bør bannlyses.
I Norge spiller de fleste nå på kunstig underlag, og selvom det er flere klubber i Eliteserien som fortsatt har naturgress, så blir nok fremtiden dessverre ikke slik Steven Gerrard ønsker seg, det er en fremtid som er kommet for å bli.
Det er ikke bare fordi man har vanskelige baneforhold på høst, vår og vinter, men andre nasjoner som foreksempel Spania har hatt enorm utvikling av kunstgressanlegg fordi da bør man ikke vanne, som man må med gress, og det er en annen fordel med dette.
Teknikk og god fotballferdighet kan utvikles like godt på dette underlaget som på naturlig gress, og jeg tror snakket om kunstgress nok er en avsporing i forhold til resultater og prestasjoner.
Så selvom dette er stedet gresset ikke gror, litt plastikk fantastisk, så er pioneren fortsatt og alltid QPR.
Kilder:
These Football Times, They used to play football on plastic
BBC Sports, Artificial pitches, 'One goal-kick bounced over the crossbar'
Wikipedia, John Burridge
Wikipedia, Andy King
You Tube, QPR v Leicester
You Tube, QPR v Tottenham Hotspur
Det er snart 40 år siden vi fikk de første kunstgressbanene i engelsk fotball, og det var fire klubber som begynte med det å legge kunstgress.Det var Loftus Road, hjemmebanen til Queens Park Rangers som var først ut, og vi tar oss tilbake til åpningen på nivå to i den engelske ligaen, som da het 2. divisjon.
Luton var motstander mot et QPR som hadde startet sesongen bra, med seier borte over Wrexham. Det var mye snakk om plastikken, og man mener at "kunstgresset" var like tiltrekkende som selve kampen, noe som gjorde at et antall på 18 703 dukket opp og som var godt over snittet på Loftus Road.
Motstander var Luton Town, og "The Hatters" vant kampen 2-1. Mål av Ricky Hill og Mark Aizelwood, men det var QPR som tok ledelsen og Andy King ble første målscorer "på plastikk". Den tidligere Everton og Luton spilleren ble med dette historisk.
Litt ironisk opp i alt dette var at et par sesonger etterpå gjorde Luton det samme og la om sin bane Kenilworth Road til plast de også. Omniturf var blitt et nytt uttrykk nå, det var nemlig navnet på banedekket som ble benyttet, og noe man mente vil få dominere som underlag etterhvert.
Denne første kampen ble på en måte "god reklame" for plastikk underlaget, fordi bortelaget vant og det var da ingen som kunne si at QPR hadde fordeler fra første dag. Men pipen fikk etterhvert en annen lyd da spillet, til klubber som mestret dette underlaget, gikk mye hurtigere og det ble mer og mer spilt på mann og markert spiller og QPR fikk etterhvert store fordeler, mente mange, da de vant mye og fikk et oppsving med det nye banedekket.
Vi vet at en dyktig manager i Terry Venables, senere ledet Barcelona, Tottenham og det engelske landslaget, kanskje hadde mer å si, enn underlaget som ble benyttet. Det var vel ingen som ville engasjert en manager som kun kan trene lag på plast, noe Venables etterhvert motbeviste ettertrykkelig.
Det var mange kjente navn i lagoppstillingen til QPR denne dagen. Keeperlegenden John Burridge stod i mål, og de som ikke vet, han har fortsatt rekorden som den eldste som noen gang har spilt i Premier League, det gjorde han i en alder av 43, for Manchester City, det skjedde 14 år etter denne helt spesielle kampen.
 |
| John Burridge, QPR |
Kun en av spillerne fra 70 tallsutgaven til QPR var tilbake i klubben etter et opphold i Crystal Palace og han het Gerry Francis. Han var også eneste spiller i dette laget som hadde landskamper før denne kampen, men spillere som Clive Allen, Terry Fenwich og John Gregory ble alle landslagspillere for England og behersket også naturgress på en fin måte, selvom "plastikken" var deres "underlag" til landslagsspill.
Laget hadde også andre spillere med kjente navn. Bob Hazell, Gary Waddock, Simon Stainrod, Glenn Roeder og Mike Flanagan. Disse var ikke bare "gode på plastikk", så dette underlaget har nok blitt lagt til for mye betydning, fordi denne gruppa, var gode, og dannet etterhvert en fin kjerne under Venables og rykket opp på øverste nivå og ble værende også etter at kunstgresset forsvant.
Loftus Road hadde kunstgress i sju år, lagt i 1981, fjernet i 1988, og når banedekket ble revet opp tok mange fans med seg ett stykke grønn plast hjem. Selvom det var omstridt så var det jo fint for kamper som ble spilt og det var aldri noe snakk om utsettelser og i en kamp i 1985 mot Tottenham, dukket over 27 000 opp for å se kampen, da alle andre kamper i London ble utsatt pga av frost og dårlige baner.
Det var over og ut med dekket etter 1987-88 sesongen, og den siste kamp for Queens Park Rangers på dette underlag ble spilt mot Sheffield Wednesday, endte med uavgjort, og snipp snapp snute så var plastikk ute.
 |
| Kampprogrammet - QPR v Luton |
Luton Town, Oldham Athletic og Preston North End var de tre andre klubbene som gikk til skrittet og la om til "plast". Det ble gode resultater for QPR, Oldham og Luton som alle rykket opp på øverste nivå med disse banene. Preston nådde ikke helt de samme høyder, og spørsmålet om kunstgresset ga så mange fordeler vil man aldri helt få svar på.
Diskusjonene pågar fortsatt om kunstgress og hvordan fotball blir annerledes, og du vil ha for og imot hele tiden, i England er fortsatt forbudet på plass, i Skottland spiller flere klubber på et slikt underlag, en av dem, Kilmarnock.
Hjemmebanen Rugby Park er lagt i plast og fikk, for ikke lenge siden, kritikk fra Rangers manager Steven Gerrard som ikke liker dette spesielt godt etter at han mente at en av hans spillere pådro seg en skade på grunn av underlaget, og mener at dette bør bannlyses.
I Norge spiller de fleste nå på kunstig underlag, og selvom det er flere klubber i Eliteserien som fortsatt har naturgress, så blir nok fremtiden dessverre ikke slik Steven Gerrard ønsker seg, det er en fremtid som er kommet for å bli.
Det er ikke bare fordi man har vanskelige baneforhold på høst, vår og vinter, men andre nasjoner som foreksempel Spania har hatt enorm utvikling av kunstgressanlegg fordi da bør man ikke vanne, som man må med gress, og det er en annen fordel med dette.
Teknikk og god fotballferdighet kan utvikles like godt på dette underlaget som på naturlig gress, og jeg tror snakket om kunstgress nok er en avsporing i forhold til resultater og prestasjoner.
Så selvom dette er stedet gresset ikke gror, litt plastikk fantastisk, så er pioneren fortsatt og alltid QPR.
Kilder:
These Football Times, They used to play football on plastic
BBC Sports, Artificial pitches, 'One goal-kick bounced over the crossbar'
Wikipedia, John Burridge
Wikipedia, Andy King
You Tube, QPR v Leicester
You Tube, QPR v Tottenham Hotspur
Kommentarer
Legg inn en kommentar