Rip Paul Madeley, Rolls Royce, Berberis og Syrin

Det var med stort vemod vi mottok meldingen om at en av fotballens største gentlemen hadde gått bort, selveste Rolls Royce var ikke lenger blant oss. Don Revie som trente Madeley både for Leeds og England, omtalte han som bilen over alle biler, og betegnelsen er helt og fullt fortjent

Paul Madeley var en "one club" mann, en som bare ville spille for Leeds United og gjorde akkurat det i et utall av sesonger gjennom 60, 70 og ut på 80 tallet. Han var der hele tiden og spilte i alle posisjoner på laget og var den Don Revie kunne bruke der hvor han trengte et cover for å demme opp for en annen skadet spiller.

Madeley var vel mest brukt på høyreback og i en sentral midtstopper rolle og håndterte disse plassene så godt at han også fikk spille her i det engelske landslaget. Madeley ble 73, og forlot oss 23. juli dette år. Det var en mann som hadde peil og han hadde også orden på finansene, hvor han etter endt spiller karriere bygget opp en god business sammen med sine brødre.

Madeley ville bare spille for Leeds så han skrev kontrakter på et blankt ark, og overlot til treneren og bestemme hva han skulle få i lønn, så det var liksom ingen stor forhandling, men tror ikke verken Don Revie eller Jimmy Armfield snytte han på noen som helst måte, og begge managere fikk igjen i full valuta på banen, hvor Madeley alltid gjorde en solid jobb.

Paul Madeley fikk sin debut i landslaget i 1971, og spilte totalt 24 landskamper, de fleste som høyreback, men den landskampen som kanskje ble hans mest spesielle var når han mot Skottland i 1973 var makker til Bobby Moore, som da fikk sin landskamp nr. 100, og utgjorde da et midtstopperpar for historiebøkene. 

Madeley var en viktig brikke i klubblaget når seriemesterskapet ble sikret i 1969 og 1974, og han spilte i Europa Cup finalen mot Bayern Munchen i 1975. Det ble noen flere sesonger i Leeds etter dette også og det hele ble avsluttet i 1980, totalt ble det 536 seriekamper og 25 mål på Rolls Royce.

Det er ikke så mange av disse "one club" spillerne lenger, som spiller en hel karriere i en og samme klubb. Trevor Brooking (West Ham) og Jamie Carragher (Liverpool) er to andre eksempler på slike spillere. Vi glemmer heller ikke Leeds kollega Eddie Gray som kun spilte for Leeds United. 

Det er rart på mange måter at bærebjelken og den evigvarende Leeds helten nå er borte for godt . Han var jo den som alltid var tilstede når de store begivenheter skulle overføres, en som for meg var fra den tiden da alt liksom stod stille. Det var ikke riktig når heltene forsvant en etter en ut av Elland Road, det gjorde noe med følelsen av at det etablerte og evigvarende ikke lenger var det og at også for oss som ikke trodde at verden skulle forandres, så ble nok også det en kjensgjerning. De nye bildene fra Shoot og Goal og et og annet fotballkort ble etter hvert også kun en del av arkivet.

RIP Paul Madeley, Rolls Royce, Berberis og Syrin.

Kilder:

Wikipedia, Paul Madeley