Det er flere ganger man drar på et arrangement og det man sitter igjen med er noe helt annet enn det man trodde skulle være høydepunktet, og slik ble mitt "flashback Karl Johan" til
Jeg var for anledningen tilstede på lanseringen av det nye fotballbladet 4-4-2, for å si litt om Leicester.
Det var folk fra flere supporterklubber der. I løpet av kvelden snakket jeg med Chelsea, Arsenal og Liverpool fans som befant seg i lokalet, men han som fattet min interesse var en kar som kom å satte seg ved bordet mitt og begynte å strø om seg med supporterblader i grønt og hvitt.
 |
| Pat Stanton - Hibs - 1963-76 |
Jeg var for anledningen tilstede på lanseringen av det nye fotballbladet 4-4-2, for å si litt om Leicester.
Det var folk fra flere supporterklubber der. I løpet av kvelden snakket jeg med Chelsea, Arsenal og Liverpool fans som befant seg i lokalet, men han som fattet min interesse var en kar som kom å satte seg ved bordet mitt og begynte å strø om seg med supporterblader i grønt og hvitt.
Det var en som meg, kanskje enda særere, og det er det ikke lett å finne, men dette mener jeg var strået vassere enn å holde med Leicester. Mannen var Hibs fan, og han lagde egne supporterblader, på engelsk.
Jeg har ikke lest den første utgaven av 4-4-2 fra perm til perm, men dette Hibs supporterblad ble noe jeg har bladd i ofte, faktisk om og om igjen. Jeg har ikke noe favorittlag i Skottland, men husker jo Leicester helter som Bobby Smith og Sol Bamba som kom fra Edinburgh klubben Hibernian.
Hibs er mitt lag nå, ja det er det, ved siden av Leicester da, men ja har faktisk også en drakt som ligner litt på en Hibs drakt, fatteren's bedriftslag spilte i grønt og hvitt, med en stolpe i midten, så ja noe har jeg å henge dette på.
Hibs er mitt lag nå, ja det er det, ved siden av Leicester da, men ja har faktisk også en drakt som ligner litt på en Hibs drakt, fatteren's bedriftslag spilte i grønt og hvitt, med en stolpe i midten, så ja noe har jeg å henge dette på.
Svein "Matta" Mathisen og Isak Arne Refvik var også helter i grønt og hvitt og spilte noen håndfull kamper i SPL og var ute på den grønne matta på klassiske Easter Road.
Easter Road klinger godt, akkurat som Tynecastle, baner som huser de to klubbene i Edinburgh, Hibs og Hearts. Kampene mellom disse to lag har fått sitt eget navn "The Edinburgh Derby".
Begge klubbene er dannet rundt 1870, og rivaliseringen har vært der, men mest i skyggen av dette klassiske Old Firm, som er kamper mellom rivalene Celtic og Rangers, men da i Glasgow.
Selvom klubbene har levd i skyggen av Rangers og Celtic, så vil jeg ikke karaktisere dette som oppgjør mellom småtasser, med en rekord i antall tilskuere på over 65 000, rett nok tilbake i 1950, men allikevel, det sier sitt.
Easter Road klinger godt, akkurat som Tynecastle, baner som huser de to klubbene i Edinburgh, Hibs og Hearts. Kampene mellom disse to lag har fått sitt eget navn "The Edinburgh Derby".
Begge klubbene er dannet rundt 1870, og rivaliseringen har vært der, men mest i skyggen av dette klassiske Old Firm, som er kamper mellom rivalene Celtic og Rangers, men da i Glasgow.
Selvom klubbene har levd i skyggen av Rangers og Celtic, så vil jeg ikke karaktisere dette som oppgjør mellom småtasser, med en rekord i antall tilskuere på over 65 000, rett nok tilbake i 1950, men allikevel, det sier sitt.
 |
| George Best - Hibs - 1979-80 |
Oppgjørene er så klassiske at de blir sett på som en av de eldste "rival" oppgjør i fotballens historie, og det er tradisjoner og røtter man ikke tuller med.
Jeg fikk meg en leksjon i sofaen og plukket opp noen nye navn, som jeg ikke hadde hørt om før og det er til sjeldenhetene at jeg ikke har "hørt om" fotballspillere, men her kom jeg til kort og fikk med meg at Gordon Smith var en helt, og Lawrie Reilly måtte jeg jo vite hvem var.
Men jeg hadde da hørt om Hibs spillere jeg også og ramset opp de jeg kom på, Pat Stanton, Peter Cormack, Alex Cropley og John Brownlie var gamle helter fra Shoot og Goal.
Keeperen Alan Rough, som stod mange landskamper for Skottland på 70 og 80 tallet var mest kjent fra sin tid i Partick Thistle, men mente at han også hadde sin tid i Hibs. Det hadde han, 175 kamper fra 1982 til 1988.
Jeg fikk meg en leksjon i sofaen og plukket opp noen nye navn, som jeg ikke hadde hørt om før og det er til sjeldenhetene at jeg ikke har "hørt om" fotballspillere, men her kom jeg til kort og fikk med meg at Gordon Smith var en helt, og Lawrie Reilly måtte jeg jo vite hvem var.
Men jeg hadde da hørt om Hibs spillere jeg også og ramset opp de jeg kom på, Pat Stanton, Peter Cormack, Alex Cropley og John Brownlie var gamle helter fra Shoot og Goal.
Keeperen Alan Rough, som stod mange landskamper for Skottland på 70 og 80 tallet var mest kjent fra sin tid i Partick Thistle, men mente at han også hadde sin tid i Hibs. Det hadde han, 175 kamper fra 1982 til 1988.
 |
| Ally Brazil - Hibs - 1976-86 |
Historiene satt løst, og "Mr. Hibs" fortalte villig vekk og det ble litt tid til snakk om både Brazil og Best, fordi de spilte sammen for Hibernian. Her kom historien om de to, Best og Brazil, som var et radarpar i tiden når selveste George Best spilte for de grønne og de hvite.
George Best spilt 17 seriekamper og scoret 3 mål i sin tid "up north", og han var alltid på sitt "beste" og aldri "edru" i kampene i henhold til de sikre "sofa" fakta. Så hva med "Brazil" ?
Vi fikk avkreftet gjennom søk på "wikipedia" at det ikke var spilleren som vi alle husket fra Manchester United, Tottenham Hotspur og Ipswich Town, det var ikke Alan Brazil, men Ally.
Ally Brazil fikk sine "overskrifter" verbalt og ble et diskusjonstema, og godt at jeg slapp å gruble på det, for jeg har en tendens til å gruble over slikt.
Ally Brazil spilte 10 sesonger i Hibs, fra 1976 til 1986, og var vel forsvarer, men igjen viktig for George Best sies det. Fakta skal også være at Ally har en sønn som heter Alan, men altså ikke han som spilte i Ipswich osv. Så ja ikke rart det ble litt forvirring.
I annen etasje på Scotsman Pub, som ligger på Karl Johan i Oslo, trillet historiene ut, som på et samlebånd på et en engelsk bilfabrikk. Grønne og hvite var fargene, på historiene.
Det var en hyggelig kveld med mye god fotballprat, og det at jeg skulle snakke om Hibs den kvelden hadde jeg ikke tenkt, nei, men det ble det, og jeg fikk et flashback Karl Johan og mine helter i grønt og hvitt.
George Best spilt 17 seriekamper og scoret 3 mål i sin tid "up north", og han var alltid på sitt "beste" og aldri "edru" i kampene i henhold til de sikre "sofa" fakta. Så hva med "Brazil" ?
Vi fikk avkreftet gjennom søk på "wikipedia" at det ikke var spilleren som vi alle husket fra Manchester United, Tottenham Hotspur og Ipswich Town, det var ikke Alan Brazil, men Ally.
Ally Brazil fikk sine "overskrifter" verbalt og ble et diskusjonstema, og godt at jeg slapp å gruble på det, for jeg har en tendens til å gruble over slikt.
Ally Brazil spilte 10 sesonger i Hibs, fra 1976 til 1986, og var vel forsvarer, men igjen viktig for George Best sies det. Fakta skal også være at Ally har en sønn som heter Alan, men altså ikke han som spilte i Ipswich osv. Så ja ikke rart det ble litt forvirring.
I annen etasje på Scotsman Pub, som ligger på Karl Johan i Oslo, trillet historiene ut, som på et samlebånd på et en engelsk bilfabrikk. Grønne og hvite var fargene, på historiene.
Det var en hyggelig kveld med mye god fotballprat, og det at jeg skulle snakke om Hibs den kvelden hadde jeg ikke tenkt, nei, men det ble det, og jeg fikk et flashback Karl Johan og mine helter i grønt og hvitt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar