Det er mange definisjoner om hva fotball er og ikke er, men kanskje noen er flinkere til å formidle akkurat det, slik som det er, og gjør det ikke så veldig komplisert.
En tidligere keeper på Store Bergan's jr lag, har sagt det hele med svært få ord, og simplifisert det enkelt og greit med å konstatere at fotball rett og slett er fotball, ferdig, punktum.
Kunne jo stoppet historien her, for det er jo ikke egentlig noe mer å skrive om, fordi vi har jo konkludert, fotball er fotball.
Men så var det noe spesielt med denne keeperen / målmann. Hans forhold til kofferter og fotball er noe som gjør at jeg skriver videre og på dette grunnlag blir denne historien til.
Har et bilde foran meg av den unge mannen med bustete hår, nei det var mindre bustete før, som står i mål og har koffertene med seg. Han plasserer dem fint på hver sin side av seg selv, der i buret.
Når kampen starter får han problemer med å forklare dommeren hvorfor han har bært med seg to kofferter inn i målet, og sier at det er to kofferter som må være med, ellers står han ikke i mål.
Han nekter å stå i mål uten koffertene, og skriker og hyler, blir sint og mister fatningen, river seg i håret, hopper og spretter, og sier høyt, nei nå er det nok, koffertene må bli, ellers spiller jeg ikke.
Dommeren spør igjen om han bare kan sette koffertene bak mål, det hadde ikke keeperen tenkt på, men det kan han godta, så lenge de er der i nærheten, flytter dem, kampen kan starte.
Keeperen på Store Bergans jr. lag er ingen ringere enn Dag Solstad, og har du lest noen av hans bøker så vet du at det ofte snakkes om kofferter og fotball.
Dette med kofferter og fotball må jo ha kommet fra et sted. Mulig ikke det stammer fra det jeg skrev over, for det er bare tull, eller kanskje ikke, jeg vet ikke, det var noe jeg fant på. Nei ikke at Solstad var målmann på "Bærjan Jr.", men at han hadde med seg to kofferter.
Solstad må ha voktet målet på sent 50 tall og tidlig 60 tall. Han var i sin oppvekst i Sandefjord en ivrig supporter av "Ballklubben", og hvorfor han havnet i "Bærjan" vet jeg ikke.
"Bærjan" ble på en måte historiske, noen år etter at Solstad hadde sluttet som jr. keeper.
1 1966 vinner England fotball VM og det har vi hørt om, men denne klubben fra Sandefjord, blir også historiske.
Solstads arvtagere på juniorlaget til "Bærjan" nådde finalen i NM. På denne ferden mot finalen slo de ut klubber som Fredrikstad og Brann, og selv om "Ballklubben" var det store laget i byen, klarte Store Bergan, det utenkelige.
Det ble finale, men der ble Lillestrøm for sterke og en herre ved navn Tom Lund var ute på gresset på Åråsen og gjorde drømmen om seier til grus, LSK vinner 3-1. Men allikevel til dags dato den største bragden i "Bærjan's" historie.
Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest så mye av Dag Solstad, nei ikke mye, det vil jeg ikke si. Nei skal jeg være ærlig, faktisk ingenting. Det jeg leser mest er lister og statistikk, også ser jeg mye på film og tv, You Tube er også ofte et sted jeg er å finne.
I disse mediene kan man se mye av Dag Solstad og hans formidling av fotball er fascinerende og i en form som er sjelden, begavet og slik jeg liker det, kort og konsist. Han går rett på mål og skyter hardt.
Han forteller et sted at han ikke er noen spesiell fan av engelsk fotball, men hadde et spesielt forhold til Tippekupongen, som ga han et godt innblikk i hva som foregikk.
Han sier fortsatt Manchester C og Manchester U, for det var det som stod på kupongen, selvom vi ofte hører mest Man City, og Man U som forkortelser. Eller rett og slett City og United.
Han har også noen minner om engelsk fotball lenge før de berømte tippekampene, som Solstad ikke nevner spesielt. Nei det er filmavisen som ga han sitt favoritt lag.
For de som er for unge til å huske, så ble filmavisen vist på kino og her kunne du få glimt fra fotball og engelske lag var i aksjon.Wolverhampton var en gjenganger, den beste klubben på denne tiden, sier Solstad.
Det ble Wolverhampton, men han husket ikke hvorfor, kunne like godt vært Portsmouth, men mulig fargen på draktene spilte en rolle, de var gule og svarte, akkurat som "Ballklubben". Dette med Portsmouth ble sikkert sagt fordi de var også et topplag og vant serien i 1949 og 1950.
Solstad, som er født i 1941, så disse klippene fra filmavisen, en tippekupong med lag fra England og det skapte en fascinasjon og spenning, som ble en del av hverdagen og oppveksten.
Etter å ha sett litt for mye på You Tube, hvor Solstad beskriver sitt forhold til fotball, snakker om sine utgivelser og karakterer i bøkene, og gir sitt syn på alt og ingenting, så blir dette en god historie og en klar bekreftelse på at fotball er fotball.
Solstad forstår ikke alt og har en fantastisk tirade i et av sine sitater i en debatt med seg selv om "bølgen". Det beskriver han som noe tull og noe han ikke forstår. Hvorfor folk reiser seg opp og løfter hendene i været under kampene. Kanskje forståelsen ble bedre senere, når vi nordmenn også fikk anledning til å kjøre en bølge eller to.
Han liker heller ikke ansiktsmaling, noen han ikke kan fordra. Forstår ikke poenget med ansiktsmaling. Fra et klipp fra fotball VM i 1990 sier Solstad at han er så glad for at Norge er så dårlig i fotball, slik at de ikke kommer til VM og han slipper og male seg rød, hvit og blå.
Men hans beskrivelse av hva fotball er, bør alle som steller med dette, følger dette som supportere og som har et forhold til spillet legge seg på hjertet eller øret eller noe annet.
Solstad er rett på sak og kommer med følgende og helt riktige påstand, fotball er et spill, det er tabeller, seier og nederlag. Det et sted for de store kontraster, enten helt nede i det mørkeste mørke, eller opp i den høyeste lyse.
Fra et klipp vist om Norge's seier over England i 1981, en kamp jeg selv var tilstede på, så siteres Solstad i forhold til Bjørge Lilleliens legendariske kommentering, og igjen, som da Store Bergan ble slått på Åråsen i jr finalen er Tom Lund ute på gresset.
Solstad er fascinert av Lillelien og som han selv sier, fikk han møte legenden, snakke med han da de engang på begynnelsen av 80 tallet spiste middag sammen. Et stort og magisk øyeblikk for meg sier Solstad, og "Dag" spør "Bjørge" hvem er den beste spilleren i norsk fotball gjennom alle tider, Tom Lund var svaret. Det kom før spørsmålet nesten var avsluttet og sikkert som banken.
Vi har alle med et hjerte for fotball, hørt om VM reisene til Solstad og Michelet, som alle ble til bøker. Det blir vel til at jeg må lese meg igjennom disse engang når tiden strekker til og alle statistikker og lister er arkivert.
Selvom han er en rikskjendis og først og fremst en norsk kjent forfatter, har Dag Solstad alltid lagt stor vekt på at han er fra Sandefjord. Han har fått sin egen plass i byen, det fortjenes, og det legges aldri skjul på stoltheten over oppveksten.
Jeg har selv trent lag i "Bærjan" i mange år, faktisk selveste jr laget, og har også spilt for "Ballklubben", drasset rundt på noen kofferter har jeg også gjort, ikke på trening og kamp, men på mine utallige fotball reiser.
Det er også fasit at Solstad og jeg har satt våre fotspor mang en gang på samme sted, at Tom Lund for Lillestrom, i "Ballklubben" og "Wolverhampton" farger, gult og svart, var med å senket "Bærjan" og "England" begge i hvitt. At England i 66, Norge i 81 og "Bærjan" i dag alle er eller var i rødt.
Solstad har vel aldri lagt skjul på sin fasinasjon for det røde, om det skulle være politisk eller i flytende form, og vi vet også at gult og svart står hans hjerte nær.
Enkelt oppsummert og uten å rote seg helt vekk, så går vi tilbake til det vi startet med, fotball er ikke kunst, fotball er ikke kultur, fotball er fotball.
Kilder:
Wikipedia, Dag Solstad
You Tube, Dag Solstad, hjemme hos
You Tube, Dag Solstad, om fotball under VM i 1990
You Tube, Dag Solstad på SF kamp
You Tube, Bø Kirke, og rundt omkring
Wikipedia, NM Jr, finalen 1966
 |
| Dag Solstad - Keeper / Målmann |
Kunne jo stoppet historien her, for det er jo ikke egentlig noe mer å skrive om, fordi vi har jo konkludert, fotball er fotball.
Men så var det noe spesielt med denne keeperen / målmann. Hans forhold til kofferter og fotball er noe som gjør at jeg skriver videre og på dette grunnlag blir denne historien til.
Har et bilde foran meg av den unge mannen med bustete hår, nei det var mindre bustete før, som står i mål og har koffertene med seg. Han plasserer dem fint på hver sin side av seg selv, der i buret.
Når kampen starter får han problemer med å forklare dommeren hvorfor han har bært med seg to kofferter inn i målet, og sier at det er to kofferter som må være med, ellers står han ikke i mål.
Han nekter å stå i mål uten koffertene, og skriker og hyler, blir sint og mister fatningen, river seg i håret, hopper og spretter, og sier høyt, nei nå er det nok, koffertene må bli, ellers spiller jeg ikke.
Dommeren spør igjen om han bare kan sette koffertene bak mål, det hadde ikke keeperen tenkt på, men det kan han godta, så lenge de er der i nærheten, flytter dem, kampen kan starte.
Keeperen på Store Bergans jr. lag er ingen ringere enn Dag Solstad, og har du lest noen av hans bøker så vet du at det ofte snakkes om kofferter og fotball.
Dette med kofferter og fotball må jo ha kommet fra et sted. Mulig ikke det stammer fra det jeg skrev over, for det er bare tull, eller kanskje ikke, jeg vet ikke, det var noe jeg fant på. Nei ikke at Solstad var målmann på "Bærjan Jr.", men at han hadde med seg to kofferter.
 |
| Dag Solstads Plass, Sandefjord |
"Bærjan" ble på en måte historiske, noen år etter at Solstad hadde sluttet som jr. keeper.
1 1966 vinner England fotball VM og det har vi hørt om, men denne klubben fra Sandefjord, blir også historiske.
Solstads arvtagere på juniorlaget til "Bærjan" nådde finalen i NM. På denne ferden mot finalen slo de ut klubber som Fredrikstad og Brann, og selv om "Ballklubben" var det store laget i byen, klarte Store Bergan, det utenkelige.
Det ble finale, men der ble Lillestrøm for sterke og en herre ved navn Tom Lund var ute på gresset på Åråsen og gjorde drømmen om seier til grus, LSK vinner 3-1. Men allikevel til dags dato den største bragden i "Bærjan's" historie.
Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest så mye av Dag Solstad, nei ikke mye, det vil jeg ikke si. Nei skal jeg være ærlig, faktisk ingenting. Det jeg leser mest er lister og statistikk, også ser jeg mye på film og tv, You Tube er også ofte et sted jeg er å finne.
I disse mediene kan man se mye av Dag Solstad og hans formidling av fotball er fascinerende og i en form som er sjelden, begavet og slik jeg liker det, kort og konsist. Han går rett på mål og skyter hardt.
Han forteller et sted at han ikke er noen spesiell fan av engelsk fotball, men hadde et spesielt forhold til Tippekupongen, som ga han et godt innblikk i hva som foregikk.
Han sier fortsatt Manchester C og Manchester U, for det var det som stod på kupongen, selvom vi ofte hører mest Man City, og Man U som forkortelser. Eller rett og slett City og United.
Han har også noen minner om engelsk fotball lenge før de berømte tippekampene, som Solstad ikke nevner spesielt. Nei det er filmavisen som ga han sitt favoritt lag.
 |
| Filmavisen |
Det ble Wolverhampton, men han husket ikke hvorfor, kunne like godt vært Portsmouth, men mulig fargen på draktene spilte en rolle, de var gule og svarte, akkurat som "Ballklubben". Dette med Portsmouth ble sikkert sagt fordi de var også et topplag og vant serien i 1949 og 1950.
Solstad, som er født i 1941, så disse klippene fra filmavisen, en tippekupong med lag fra England og det skapte en fascinasjon og spenning, som ble en del av hverdagen og oppveksten.
Etter å ha sett litt for mye på You Tube, hvor Solstad beskriver sitt forhold til fotball, snakker om sine utgivelser og karakterer i bøkene, og gir sitt syn på alt og ingenting, så blir dette en god historie og en klar bekreftelse på at fotball er fotball.
Solstad forstår ikke alt og har en fantastisk tirade i et av sine sitater i en debatt med seg selv om "bølgen". Det beskriver han som noe tull og noe han ikke forstår. Hvorfor folk reiser seg opp og løfter hendene i været under kampene. Kanskje forståelsen ble bedre senere, når vi nordmenn også fikk anledning til å kjøre en bølge eller to.
Han liker heller ikke ansiktsmaling, noen han ikke kan fordra. Forstår ikke poenget med ansiktsmaling. Fra et klipp fra fotball VM i 1990 sier Solstad at han er så glad for at Norge er så dårlig i fotball, slik at de ikke kommer til VM og han slipper og male seg rød, hvit og blå.
Men hans beskrivelse av hva fotball er, bør alle som steller med dette, følger dette som supportere og som har et forhold til spillet legge seg på hjertet eller øret eller noe annet.
Solstad er rett på sak og kommer med følgende og helt riktige påstand, fotball er et spill, det er tabeller, seier og nederlag. Det et sted for de store kontraster, enten helt nede i det mørkeste mørke, eller opp i den høyeste lyse.
Fra et klipp vist om Norge's seier over England i 1981, en kamp jeg selv var tilstede på, så siteres Solstad i forhold til Bjørge Lilleliens legendariske kommentering, og igjen, som da Store Bergan ble slått på Åråsen i jr finalen er Tom Lund ute på gresset.
Solstad er fascinert av Lillelien og som han selv sier, fikk han møte legenden, snakke med han da de engang på begynnelsen av 80 tallet spiste middag sammen. Et stort og magisk øyeblikk for meg sier Solstad, og "Dag" spør "Bjørge" hvem er den beste spilleren i norsk fotball gjennom alle tider, Tom Lund var svaret. Det kom før spørsmålet nesten var avsluttet og sikkert som banken.
Vi har alle med et hjerte for fotball, hørt om VM reisene til Solstad og Michelet, som alle ble til bøker. Det blir vel til at jeg må lese meg igjennom disse engang når tiden strekker til og alle statistikker og lister er arkivert.Selvom han er en rikskjendis og først og fremst en norsk kjent forfatter, har Dag Solstad alltid lagt stor vekt på at han er fra Sandefjord. Han har fått sin egen plass i byen, det fortjenes, og det legges aldri skjul på stoltheten over oppveksten.
Jeg har selv trent lag i "Bærjan" i mange år, faktisk selveste jr laget, og har også spilt for "Ballklubben", drasset rundt på noen kofferter har jeg også gjort, ikke på trening og kamp, men på mine utallige fotball reiser.
Det er også fasit at Solstad og jeg har satt våre fotspor mang en gang på samme sted, at Tom Lund for Lillestrom, i "Ballklubben" og "Wolverhampton" farger, gult og svart, var med å senket "Bærjan" og "England" begge i hvitt. At England i 66, Norge i 81 og "Bærjan" i dag alle er eller var i rødt.
Solstad har vel aldri lagt skjul på sin fasinasjon for det røde, om det skulle være politisk eller i flytende form, og vi vet også at gult og svart står hans hjerte nær.
Enkelt oppsummert og uten å rote seg helt vekk, så går vi tilbake til det vi startet med, fotball er ikke kunst, fotball er ikke kultur, fotball er fotball.
Kilder:
Wikipedia, Dag Solstad
You Tube, Dag Solstad, hjemme hos
You Tube, Dag Solstad, om fotball under VM i 1990
You Tube, Dag Solstad på SF kamp
You Tube, Bø Kirke, og rundt omkring
Wikipedia, NM Jr, finalen 1966
Kommentarer
Legg inn en kommentar