"Velkommen til", Bishop's Stortford, Signalfeil, Basketball og Kvinnejakt, The Bag & The Belmont

Leicester - Bristol City

"Velkommen til" en ny reise til Leicester. Vi skulle over til møtet med selveste Michael Carrick og Middlesbrough, der Enzo Maresca og Leicester på en måte blir lillebror. Det har allikevel ikke gått så bra for 'Boro så langt, noe vi forundres over, der igjen "leksene" viste seg ikke å være gjort, og at ingenting var lært fra forrige møte.

Før vi gir oss i kast med selv kampanalysen og det sviende 2-1 nederlaget, var vi denne gang en kvartett på tur. En danske kom flyvende inn fra Kastrup, to østlendinger fra hver sin flyplass og en Bergensrev, der vi alle møttes på The Belmont Hotel i Leicester.

Ankomst Stansted gikk fint, men herfra til Leicester ble det litt annerledes enn det pleier, der mangt et togselskap fikk vårt besøk denne helgen. Det ble først en kort tur til Bishop's Stortford, der vi gikk fra en linje til en annen og byttet tog til Cambridge, et nytt togbytte, før vi var på vei opp til Leicester på vår vante rute. Det løste seg greit, selv med alle signalfeil som var "signalisert".

Mitt møte med Bishop's Stortford var stort sett en prat med en lokal tog betjent, som minte meg litt om Mel Smith i humor duoen Smith & Jones. Litt de samme faktene, men også svært hyggelig, der vi kommer i prat og han fortvilet prøver å forklare seg, beklager til alle oss som står der på perrongen. Jeg ser at jeg kommer fra "the land of train errors" og han sier "thought we were that land". Det blir forklart at det kan komme et tog på sporet vi står på, men det kan også komme på et annet spor, men da vil han bruke roperten sin, og gi oss signal, men det blir som han sier, toget kommer og vi kan reise videre. Bishop's Stortford, ja hvor er det egentlig?, hva finnes her? Jeg leser meg opp og det sies at stedet ligger på grensen mellom Hertfordshire og Essex. Det bor litt over 41 000 mennesker på denne "lille plass" som lettest beskrives som "town". 

Vi kommer omsider frem, der vi har et tett program på menyen. Fredagen ble viet til en kamp i toppserien i Basketball, der "vårt" Leicester Riders feier over Sheffield Sharks, scorer over 100 mål i en artig kamp som bølger frem og tilbake. Det er god stemning og hyggelig å ta del i lokale og festlige sportsaktiviteter på en fredags "aften" i Leicester.

Mads Hermansen og en "stor" fan

Det var blitt lørdag og frokosten på hotellet var inntatt før vi tok turen ned til King Power Stadium for en første runde i supportershopen, samt også et godt møte med spillerne, som alle ankom til banen tidlig. Det var fint å se dem alle komme inn, klare til dyst og det viktige oppgjøret mot Middlesbrough.

Selv om Leicester har overbevist stort denne sesongen, så er det ingen trygg ledelse vi har, der andre klubber som Southampton, Leeds og Ipswich også gjør det godt og har en poeng score pr kamp som gjør at ingen kan være sikre på noe som helst før det hele avgjøres litt senere. Forhåpentligvis i god tid før sesongslutt og selvfølgelig med håp om at det hele går i Leicester sin favør.

Det ble noen fine møter før kamp ikke bare med spillere, men også med "locals" som vi har blitt kjent med over tid. Det er gode vennskap som bygges opp gjennom relasjoner og hendelser der Leicester City FC er limet og fellesnevneren.

Vi går inn , det er god stemning på stadion der vi gleder oss til kamp. Leicester tar kommandoen fra start og setter tempoet, der Middlesbrough har nok med å forsvare seg, men på en eller annen måte har den Australske sisteskansen i buret til 'Boro, Tom Glover, bestemt seg for at han skal gjøre det vanskelig for Leicester denne lørdagen. Det spilles rundt, det forsøkes skudd, et utall cornere blir tildelt, det ropes på straffe og det bommes på åpent mål, der ingenting vil inn.

Leicester - 'Boro 1-2

Leicester som denne sesongen har utøvd kreativt kantspill med lynhurtige og tekniske vinger, blir denne ettermiddagen gitt lite rom og plass til akkurat dette, noe som da gjør at et for høyt press, gir anledninger til kontringer, det resulterer i det faktum at Middlesbrough scorer to ganger i løpet av den første omgangen. Et resultat totalt mot spillets gang, men allikevel et rop om at Leicester må ha en "plan b" når man ikke kommer fram med "plan a". Det vi fort finner ut er at det ikke er en god "plan b" og hvor vi tror at vi får servert "plan c", det ser litt merkelig ut, og nye bytter blir gjort, men det skal vise seg å være for sent. Den evige målscorer for Leicester, Jamie Vardy, i en alder av 37, blir igjen et høydepunkt for oss langveisfarere, der han i det 85. minutt reduserer til 1-2, men det viser seg å være for sent. Vi får med oss et tap hjem, det var ikke det vi ville.

De som tror at vi er ferdige og ikke har mer fotball på menyen tar feil, der vi igjen, dagen etter, inntar King Power for ny kamp, denne gang er det damene som skal spille opp til fest. Det blir mitt første møte med Leicester sitt damelag, der de, faktisk ser ut til å kunne etablere seg godt på øverste nivå i England. Det er blitt til at vi følger litt med også på dette, utrolig nok, men slik er det. Spillere kommer å går og siden Leicester kom opp på øverste nivå har trenere blitt skiftet tre ganger, nå er det den etablerte "kvinnefotballmannen" Willie Kirk som leder laget, og han gjør det godt. 

Tekstmeldinger kan ofte bli spesielle, når spellcheckeren tar over, og der vårt møte med Leicester sitt damelag ble sendt hjem som "kvinnejakt", og på en måte var det vel det, med fotball som fortegn.

Det er Bristol City som kommer på besøk. Et lag som vi bør slå alle dager i året, der de vandrer alene nede på bunnen. Vi drister oss til å mene at det var ca. 2 500 tilskuere tilstede. Synes kanskje at disse aktive supportergruppene, som vi ser på tribunen når de "noble" herrer er på parketten, burde engasjere seg også rundt damefotballen. Det er det all grunn til, for denne kampen ga et solid og godt inntrykk av et Leicester lag i fremgang. Det var allikevel Bristol City som tog ledelsen, da keeper Kop, i god Hermansen stil, forærte ballen til en Bristol City angriper, som satte den rett i mål. Det var 1-0 til Bristol City, ikke til å tro. Det ble allikevel ingen panikk i Leicester's rekker, der spillet gled godt og hvor vi alle var sikre på at målene ville komme. Det første kom etter 33 minutter. Den nye rekrutten Yuka Momiki scoret fra nært hold, der hun satt ballen i mål, bak en meget god Jessica Yanez i Bristol City buret.

Leicester fortsatte å presse, 2-1 målet kom helt på tampen av første omgang, målscorer denne gang var en annen ny japansk import, Saori Takarada. Det ble stille igjen, tidlig i 2. omgang, da Bristol City utlignet til 2-2, men herfra og ut var det ingen tvil, Leicester var og ble det beste laget og til slutt endte det hele med en flott 5-2 seier.

"The Bag & The Belmont"

Det var faktisk veldig gøy å se denne damekampen, det kan fort bli flere, hvis det passer med programmet under oppholdet. Absolutt god underholdning, fine ferdigheter med ball, og gode enkelt prestasjoner. Det at Leicester vinner med store sifre er jo også deilig. Seier gjør at Leicester nå ligger på plass nr. 7, der vi håper at dette fortsetter i riktig retning, og tanker om nedrykk kan fjernes. 

Der en av oss ryddet loftet for noen år siden, fant han tilbake et kjært "klenodium". Det var med på turen og passer godt sammen med gulvteppet på "The Belmont", også fra en annen tid. Bagen, i året 2024, ga oss fort tanker om en tid som luktet godt, og bilder som fort ble fanget opp, og overført til Frank Worthington og scoringer, Peter Shilton og fantastiske redninger, en og annen artig historie og alt som denne epoken brakte med seg.

Når dette skrives er den siste i reisefølget fortsatt på plass i Leicester, der u.21 kampen ikveld er og blir viktig. Et første ordentlig møte med det nye Seagrave treningsanlegg blir en realitet. Vi gleder oss til kamp, vi som er hjemme igjen og selvfølgelig han som fortsatt er tilstede, "Velkommen til".