For noen uker siden så ble huset jeg vokste opp i på Presthagen i Sandefjord jevnet med jorda. Det var litt merkelig å se det, og samtidig så begynte minnene å strømme på.
Det var mye som foregikk i dette huset og jeg vokste opp her i 2. etasje. Det var her jeg samlet fotballbilder og kort. Det var her jeg fikk oppleve alle spesialiteter som ble lagd av både "Mor" og "Mamma".
Tilbake til alt det som ikke vi har noe mer. Dette var tidlig 70 tall og i hagen var det stikkelsbær, rips, solbær, rognebær, jordbær, epler, pærer, plommer, kirsebær, moreller, bringebær og rabarbra. Vi hadde også en potetåker.
Husker godt rabarbraen som ble tatt rett fra rota, skjært av og dyppet i en skål med sukker. Surt som "f", ja om det var godt husker jeg nesten ikke, men det var spesielt og en smak jeg før eller siden ikke har hatt i min munn.
Stikkelsbær var litt ekkelt å spise rett fra buskene. Det var liksom litt bløtt og samtidig litt rart og også såpass spesielt at jeg husker det enda, men ikke det beste jeg har smakt. Stikkelsbær syltetøy var vel ikke helt min favoritt.
Det ble syltet i fat og glass, og med mange kilo i kjeller'n vært år, var det jo ikke så vanskelig å tenke seg hva man hadde på brødskivene.
Saft fra kirsebær og solbær var et must. Det ble aldri kjøpt appelsinsaft i dette huset nei. Det var også rå saft som ble brukt, da det kokte greiene ikke var noe for disse damene.
Safta var grei den og er vel noe som i dag er mer kjent som antioksidanter og det ble det mye av.
Jeg bodde i dette huset fra jeg var 0 til jeg var 26. Hadde et lite avbrekk da jeg var i militæret. Men med studier og jobb i Sandefjord, så ble det til at jeg "campet" hjemme i et hus som jeg har mange minner fra.
Borte er det, sunket i jorden, borte for alltid. Synd egentlig, men det er jo ikke lenger vi som eier det, det ble solgt i 2012, så "goodbye".
Litt rart og se at akkurat vårt hus ble "rivd" mens andre hus på Presthagen fortsatt står. Litt spesielt å vite at i nesten 100 år har huset vært bebodd av min familie, mormor, tanter og onkler, og mange søskenbarn. Ingen andre vil noen gang oppleve dette huset, eller ha noen minner fra det, bare oss.
Som stikkelsbær og rabarbra, litt søtt og merkelig, men samtidig også surt og ekkelt !
Det var mye som foregikk i dette huset og jeg vokste opp her i 2. etasje. Det var her jeg samlet fotballbilder og kort. Det var her jeg fikk oppleve alle spesialiteter som ble lagd av både "Mor" og "Mamma".
Husker godt rabarbraen som ble tatt rett fra rota, skjært av og dyppet i en skål med sukker. Surt som "f", ja om det var godt husker jeg nesten ikke, men det var spesielt og en smak jeg før eller siden ikke har hatt i min munn.
Stikkelsbær var litt ekkelt å spise rett fra buskene. Det var liksom litt bløtt og samtidig litt rart og også såpass spesielt at jeg husker det enda, men ikke det beste jeg har smakt. Stikkelsbær syltetøy var vel ikke helt min favoritt.
Det ble syltet i fat og glass, og med mange kilo i kjeller'n vært år, var det jo ikke så vanskelig å tenke seg hva man hadde på brødskivene.
Saft fra kirsebær og solbær var et must. Det ble aldri kjøpt appelsinsaft i dette huset nei. Det var også rå saft som ble brukt, da det kokte greiene ikke var noe for disse damene.
Safta var grei den og er vel noe som i dag er mer kjent som antioksidanter og det ble det mye av.
Jeg bodde i dette huset fra jeg var 0 til jeg var 26. Hadde et lite avbrekk da jeg var i militæret. Men med studier og jobb i Sandefjord, så ble det til at jeg "campet" hjemme i et hus som jeg har mange minner fra.
Borte er det, sunket i jorden, borte for alltid. Synd egentlig, men det er jo ikke lenger vi som eier det, det ble solgt i 2012, så "goodbye".
Litt rart og se at akkurat vårt hus ble "rivd" mens andre hus på Presthagen fortsatt står. Litt spesielt å vite at i nesten 100 år har huset vært bebodd av min familie, mormor, tanter og onkler, og mange søskenbarn. Ingen andre vil noen gang oppleve dette huset, eller ha noen minner fra det, bare oss.
Som stikkelsbær og rabarbra, litt søtt og merkelig, men samtidig også surt og ekkelt !
Kommentarer
Legg inn en kommentar