I dag hører vi på Spotify og Wimp og vi streamer det meste via trådløse soner, men opplevelsen og gleden over musikken er ikke det det engang var, eller er det
Jeg vil påstå at alt dette var bedre før. Mitt første møte med kassetter og platespillere var egentlig ikke før tidlig på 80 tallet. Det var da jeg kjøpte anlegg, Pioneer Rack m / kassett, forsterker, radio og platespiller. Utrolig fantastisk var det.
Jeg hadde et par kassetter fra før, en av de jeg hørte mye på var en av Procol Harum. Hadde også Double Fantasy med John Lennon på kassett.
Kjørte mye bil med fadern, og han likte ikke pop. Kunne høre litt svensk pop musikk, Ted Gardestad og Tomas Ledin gikk til nød, med der i gården var de Vikingarna som var favoritten.
Det å bli foret på Vikingarna i tenårene gjør vel at man legger et hat på den musikken, ikke fordi de ikke var flinke, men nei det er ikke helt min greie, dessverre.
Det ble til at man på lørdagene dro ned til byen for å finne seg en ny plate og i starten var det LP'er som gjaldt, kjøpte lite singler. Da jeg startet å kjøpe lp'er så husket jeg de kostet 66 kroner.
Alliance var plassen vi gikk til, men også Rønning fikk sine besøk. Deretter ble det også en platebar i det Rosa Huset, husker ikke helt hva den het, men la igjen noen kroner der også.
Musikk ble viktig etter hvert og det ble mye forskjellig. Jeg var vel ikke så veldig opptatt av hardrock og slikt og heller ikke punk, men mer musikk som Fleetwood Mac, Supertramp, Elo, Alan Parsons Project osv ble fort favoritter.
Kan også huske at hvis vi hadde besøk av noen "mykere venner" så var det ikke så dumt å ha noe liggende med Barry Manilow og Abba også, mange gutter som spilte dette litt i det skjulte, men det var vel ikke noe i veien med Dancing Queen, Rock Me, det fenget det.
Manilow ble etter hvert en artist jeg må innrømme jeg lyttet til, når det skulle slappes av litt og etter hvert fikk jazz preget musikk mer og mer innpass.
Hadde venner som digget Kjøtt, De Press og grupper som Dio og Deep Purple. Ble litt redd når jeg så disse typene og selv om musikken var grei, så identifiserte jeg meg ikke helt med målgruppa, og av den grunn datt av litt. Har på mine eldre dager lyttet en del til dette og også senere faktisk vært på konsert med Deep Purple, selv om det ikke var i egen regi.
Pink Floyd var en gruppe som mange hadde et dypt forhold til, klarte dessverre aldri å få den rette feelingen for dem, selv om jeg selvfølgelig har hørt litt på det. De ble litt for dype for meg.
Min første CD var en med The Commodores, en best of plate. Lionel Richie var vokalist i dette bandet. Deretter kjøpte jeg litt musikk av Asia, en pop rock gruppe. Marillion ble også en favoritt etter hvert med Fish i spissen. Marillion uten Fish er ikke noe for meg.
Det var sjarm med de gamle LP'ene, CD'ene også. Musikken var liksom mere verdt den gangen. Det var mer sjel og glede ved vært album, i dag bare plukker vi det vi trenger opp på pc'en mikser den musikken vi ønsker fra millioner av sanger tilgjengelig.
Jeg koser meg med musikk, i dag som tidligere, og har jo alt tilgjengelige fra mitt gamle bibliotek og nye titler som blir gitt ut. Jeg er glad i Spotify, det er en berikelse, selv om gamle måten å spille musikk på også hadde sin sjarm.
Jeg vil påstå at alt dette var bedre før. Mitt første møte med kassetter og platespillere var egentlig ikke før tidlig på 80 tallet. Det var da jeg kjøpte anlegg, Pioneer Rack m / kassett, forsterker, radio og platespiller. Utrolig fantastisk var det.
Jeg hadde et par kassetter fra før, en av de jeg hørte mye på var en av Procol Harum. Hadde også Double Fantasy med John Lennon på kassett.
Kjørte mye bil med fadern, og han likte ikke pop. Kunne høre litt svensk pop musikk, Ted Gardestad og Tomas Ledin gikk til nød, med der i gården var de Vikingarna som var favoritten.Det å bli foret på Vikingarna i tenårene gjør vel at man legger et hat på den musikken, ikke fordi de ikke var flinke, men nei det er ikke helt min greie, dessverre.
Det ble til at man på lørdagene dro ned til byen for å finne seg en ny plate og i starten var det LP'er som gjaldt, kjøpte lite singler. Da jeg startet å kjøpe lp'er så husket jeg de kostet 66 kroner.
Alliance var plassen vi gikk til, men også Rønning fikk sine besøk. Deretter ble det også en platebar i det Rosa Huset, husker ikke helt hva den het, men la igjen noen kroner der også.
Musikk ble viktig etter hvert og det ble mye forskjellig. Jeg var vel ikke så veldig opptatt av hardrock og slikt og heller ikke punk, men mer musikk som Fleetwood Mac, Supertramp, Elo, Alan Parsons Project osv ble fort favoritter.
Kan også huske at hvis vi hadde besøk av noen "mykere venner" så var det ikke så dumt å ha noe liggende med Barry Manilow og Abba også, mange gutter som spilte dette litt i det skjulte, men det var vel ikke noe i veien med Dancing Queen, Rock Me, det fenget det.
Manilow ble etter hvert en artist jeg må innrømme jeg lyttet til, når det skulle slappes av litt og etter hvert fikk jazz preget musikk mer og mer innpass.
Hadde venner som digget Kjøtt, De Press og grupper som Dio og Deep Purple. Ble litt redd når jeg så disse typene og selv om musikken var grei, så identifiserte jeg meg ikke helt med målgruppa, og av den grunn datt av litt. Har på mine eldre dager lyttet en del til dette og også senere faktisk vært på konsert med Deep Purple, selv om det ikke var i egen regi.
Pink Floyd var en gruppe som mange hadde et dypt forhold til, klarte dessverre aldri å få den rette feelingen for dem, selv om jeg selvfølgelig har hørt litt på det. De ble litt for dype for meg.
Min første CD var en med The Commodores, en best of plate. Lionel Richie var vokalist i dette bandet. Deretter kjøpte jeg litt musikk av Asia, en pop rock gruppe. Marillion ble også en favoritt etter hvert med Fish i spissen. Marillion uten Fish er ikke noe for meg.
Det var sjarm med de gamle LP'ene, CD'ene også. Musikken var liksom mere verdt den gangen. Det var mer sjel og glede ved vært album, i dag bare plukker vi det vi trenger opp på pc'en mikser den musikken vi ønsker fra millioner av sanger tilgjengelig.
Jeg koser meg med musikk, i dag som tidligere, og har jo alt tilgjengelige fra mitt gamle bibliotek og nye titler som blir gitt ut. Jeg er glad i Spotify, det er en berikelse, selv om gamle måten å spille musikk på også hadde sin sjarm.
Kommentarer
Legg inn en kommentar