Det er snart seriestart i England igjen. Lagene på nivå 2 setter igang denne helgen. For meg blir det sesong nr 41 som jeg følger laget i mitt hjerte
Jeg ble Leicester fan tilbake i 1972, da en bag i sportsforretningen Blåsvær i Sandefjord ble årsaken til at jeg har fulgt med dette laget. I mangel på Liverpool bager i butikken, valgte jeg Leicester.
Det var litt tilfeldig, men en grunn var at de på lørdagen før hadde slått West Ham i tippekampen på tv, og jeg var egentlig blitt litt fasinert av denne gjengen som spilte god fotball.
Etterhvert så ble spillerne i dette laget mer kjente for meg. Med Shoot og Goal som faste ukeblader i heimen, ble det veldig fort bilder av Leicester spillere som ble sett på og klippet ut.
De spilte den gangen i helhvite drakter og bilder fra Shoot av Alan Birchenall og Jon Sammels i glanset papir havnet på veggen eller inn i min samleperm.
Det var noe med dette laget. For meg var alt dette i nuet, og jeg hadde ingen begreper om hverken fortid eller sevlfølgelig fremtid. Leicester var i toppen og noe annet for meg var vel utenkelig.
Laget hadde stjerner som Peter Shilton, Keith Weller og Frank Worthington, og mange andre gode spillere i Dennis Rofe, Steve Whitworth, Len Glover og de to nevnt over.
Leicester klatret på tabellen og havnet greit på trygg grunn i 72/73 sesongen. Mange av spillerne var også på vei opp og frem, og det var faktisk veldig morsomt og følge med.
73/74 sesongen ble også en opptur, og en bra sesong så at Leicester havnet midt på tabellen i ligaen og nådde semi-finale i FA Cupen.
Joe Waters og Steve Earle var nye navn i laget og begge var spennende typer som tilførte noe. Earle scoret en del viktige mål og Waters ble en helt da han scoret to mål i sin debut mot QPR.
Leicester hadde tre mann i den engelske landslagstroppen sommeren 1974. Frank Worthington, Peter Shilton og Keith Weller var alle med.
Jimmy Bloomfield var manager, og da jeg 17. mai 1976 fikk reise til Skien for å se Leicester i aksjon mot Odd var jeg veldig fornøyd.
Der var alle heltene mine, rett foran øynene mine. Spillere som jeg bare hadde sett på tv var rundt meg. Husker jeg hoppet over gjerdet på Falkum for å få autografen til Frank Worthington.
Deretter var jeg ute på matta etter kampen og fikk navntrekket til Alan Woollett. Bob Lee, Dennis Rofe og flere andre spillere skrev også i autografboka mi.
Det var en utrolig fin opplevelse og bildene av spillerne, kampen og samtidig det å se dem spille var for meg veldig spesielt, sitter fortsatt godt forankret i hjernebarken.
Laget fortsatte å prestere bra, noen spillere forlot klubben, men nye ble hentet inn av manager Jimmy Bloomfield. Han gjorde aldri de store endringene og klarte alltid å finne gode erstattere.
Leicester kvittet seg med Peter Shilton, men reserven Mark Wallington gjorde sine saker så bra at mange ikke egentlig savnet Shilton så mye, da laget ikke led av at Wallington tok over.
Mike Stringfellow og Graham Cross, som begge var levende legender i klubben, ble etterhvert byttet ut og spillere som Chris Garland, Steve Kember, Jeff Blockley og Brian Alderson kom inn.
Jimmy Bloomfield var for meg den perfekte manager, og jeg forstod ingenting da han foran 77/78 sesongen forsvant og en ny kom inn. Forstod aldri hvorfor, men har jo i ettertid fått vite svaret.
Bloomfield etablerte Leicester fint i topp divisjonen på 70 tallet, og bygde et fint lag, selvom en del av spillerne begynte å dra på årene og var i begynnelsen av 30 årene, så var det ingen som ønsket Bloomfield bort.
Den nye mannen som skulle ta over var en tidligere storhet som spiller i klubben. Frank McLintock hadde akkurat lagt opp som spiller i QPR, og hans første manager jobb var akkurat denne.
Det ble en katastrofe og Leicester rykket ned. Min tese er at klubben aldri egentlig har klart å komme tilbake, selvom Martin O'Neill gjorde en fin figur med revene i en periode fra 1995 til 2000.
Det var en fin tid under Jimmy Bloomfield. Det var da jeg virkelig følte at det å være Leicester fan var spesielt. Etter hans avskjed ble det aldri det samme.
Leicester er nå å finne på nivå 2 i engelsk fotball, The League Championship. De starter sesongen nå på lørdag borte mot Middlesbrough.
Jeg ble Leicester fan tilbake i 1972, da en bag i sportsforretningen Blåsvær i Sandefjord ble årsaken til at jeg har fulgt med dette laget. I mangel på Liverpool bager i butikken, valgte jeg Leicester.
Det var litt tilfeldig, men en grunn var at de på lørdagen før hadde slått West Ham i tippekampen på tv, og jeg var egentlig blitt litt fasinert av denne gjengen som spilte god fotball.
Etterhvert så ble spillerne i dette laget mer kjente for meg. Med Shoot og Goal som faste ukeblader i heimen, ble det veldig fort bilder av Leicester spillere som ble sett på og klippet ut.
De spilte den gangen i helhvite drakter og bilder fra Shoot av Alan Birchenall og Jon Sammels i glanset papir havnet på veggen eller inn i min samleperm.
Det var noe med dette laget. For meg var alt dette i nuet, og jeg hadde ingen begreper om hverken fortid eller sevlfølgelig fremtid. Leicester var i toppen og noe annet for meg var vel utenkelig.
Laget hadde stjerner som Peter Shilton, Keith Weller og Frank Worthington, og mange andre gode spillere i Dennis Rofe, Steve Whitworth, Len Glover og de to nevnt over.
Leicester klatret på tabellen og havnet greit på trygg grunn i 72/73 sesongen. Mange av spillerne var også på vei opp og frem, og det var faktisk veldig morsomt og følge med.
73/74 sesongen ble også en opptur, og en bra sesong så at Leicester havnet midt på tabellen i ligaen og nådde semi-finale i FA Cupen.
Joe Waters og Steve Earle var nye navn i laget og begge var spennende typer som tilførte noe. Earle scoret en del viktige mål og Waters ble en helt da han scoret to mål i sin debut mot QPR.
Leicester hadde tre mann i den engelske landslagstroppen sommeren 1974. Frank Worthington, Peter Shilton og Keith Weller var alle med.
Jimmy Bloomfield var manager, og da jeg 17. mai 1976 fikk reise til Skien for å se Leicester i aksjon mot Odd var jeg veldig fornøyd.
Der var alle heltene mine, rett foran øynene mine. Spillere som jeg bare hadde sett på tv var rundt meg. Husker jeg hoppet over gjerdet på Falkum for å få autografen til Frank Worthington.
Deretter var jeg ute på matta etter kampen og fikk navntrekket til Alan Woollett. Bob Lee, Dennis Rofe og flere andre spillere skrev også i autografboka mi.
Det var en utrolig fin opplevelse og bildene av spillerne, kampen og samtidig det å se dem spille var for meg veldig spesielt, sitter fortsatt godt forankret i hjernebarken.
Laget fortsatte å prestere bra, noen spillere forlot klubben, men nye ble hentet inn av manager Jimmy Bloomfield. Han gjorde aldri de store endringene og klarte alltid å finne gode erstattere.
Leicester kvittet seg med Peter Shilton, men reserven Mark Wallington gjorde sine saker så bra at mange ikke egentlig savnet Shilton så mye, da laget ikke led av at Wallington tok over.
Mike Stringfellow og Graham Cross, som begge var levende legender i klubben, ble etterhvert byttet ut og spillere som Chris Garland, Steve Kember, Jeff Blockley og Brian Alderson kom inn.
Jimmy Bloomfield var for meg den perfekte manager, og jeg forstod ingenting da han foran 77/78 sesongen forsvant og en ny kom inn. Forstod aldri hvorfor, men har jo i ettertid fått vite svaret.
Bloomfield etablerte Leicester fint i topp divisjonen på 70 tallet, og bygde et fint lag, selvom en del av spillerne begynte å dra på årene og var i begynnelsen av 30 årene, så var det ingen som ønsket Bloomfield bort.
Den nye mannen som skulle ta over var en tidligere storhet som spiller i klubben. Frank McLintock hadde akkurat lagt opp som spiller i QPR, og hans første manager jobb var akkurat denne.
Det ble en katastrofe og Leicester rykket ned. Min tese er at klubben aldri egentlig har klart å komme tilbake, selvom Martin O'Neill gjorde en fin figur med revene i en periode fra 1995 til 2000.
Det var en fin tid under Jimmy Bloomfield. Det var da jeg virkelig følte at det å være Leicester fan var spesielt. Etter hans avskjed ble det aldri det samme.
Leicester er nå å finne på nivå 2 i engelsk fotball, The League Championship. De starter sesongen nå på lørdag borte mot Middlesbrough.
Kommentarer
Legg inn en kommentar