Mitt forhold til Manglerud Star er vel noe difust, men det er en del relasjoner som er verdt å bite seg merke i. Jeg forbinder denne klubben med Norway Cup, med det tidlige 80 tall, Jørn Goldstein, en ulv, en rev og en sky blue elefant
Jeg var guttespiller i Sandefjord Ballklubb på tidlig 80 tall og vi var gode. Jeg hadde en vanskelig sesong og var ikke fast på laget. Hadde vært kneskadet og var litt redd for å gå til, manglet også en del motivasjon, men var med og gjorde vel "what I could".
Vi bodde på Manglerud skole, spiste frokost og en del andre måltid i klubbhuset til Star, og hallen hvor man spilte ishockey lå vegg i vegg. Jeg husker spesielt fra den sommeren, selvfølgelig kampene, og at vi nådde kvartfinalen, men også suget etter en daglig gullbrød sjokolade og Toto sin Africa og Rosanna.
En annen glede jeg hadde var å ta meg en tur, alene, til Manglerud Storsenter og kjøpe Match Weekly, det var bilde og fokus på Alan Young. Leicester sitt svar på Horst Hrubesch. Leicester var denne sesongen, 80/81 tilbake i det beste selskap.
Dette er nå over 30 år siden, men nå er Manglerud Star tilbake på kartet. I vinter gikk jeg Vasaloppet for 10. gang, og etter å ha sjekket resultatlista så fikk jeg se at Jørn Goldstein hadde gått over mål linjen rett bak meg, med bare noen sekunders forskjell på 9 mil.
Goldstein er for de som har fulgt med i ishockey en legende. Han stod i mål for det norske landslaget, spilte på Manglerud Star og var en jeg hadde hørt om og så på Sportsrevyen.
Foran årets fotballsesong tok to venner av meg Atle Jan Larsen og Knut Berg over som trenere for en skakkjørt skute, som igjen skulle reise seg fra asken. Med Atle Jan i førersetet, en voksen rev, og hans ulve assistent Knut Berg var slagplanen klar.
De forlot naboen Bøler etter mange år og gikk ned et par divisjoner for å igjen satse på noen som ville satse på dem. Jeg følger MS nå på facebook og det er og blir en favoritt.
Med seg på lasset fikk de en sky blue elefant. Sønnen til Atle Jan, Jørn Erik, er sky blue i hjertet, og for meg betyr Coventry, Mick Coop og Tommy Hutchison. På 70 tallet hadde de en elefant i sitt emblem, og da er det slik.
Jeg liker folk som bygger og tygger, tar i et tak, finner en ramme og putter det man skal ha inn der. De som ikke passer inn i den nye rammen, tar man ut, og forteller at her er det slik, skal du være med så driver vi på denne måten.
Resultatene er imponerende og det er hyggelig igjen å tenke på Manglerud Star, som jeg gjorde på 80 tallet da jeg spilte i gult og svart og hadde det veldig fint på skolen der.
Fortsatt lykke til, ulven, reven og sky blue elefant.
Vi bodde på Manglerud skole, spiste frokost og en del andre måltid i klubbhuset til Star, og hallen hvor man spilte ishockey lå vegg i vegg. Jeg husker spesielt fra den sommeren, selvfølgelig kampene, og at vi nådde kvartfinalen, men også suget etter en daglig gullbrød sjokolade og Toto sin Africa og Rosanna.
En annen glede jeg hadde var å ta meg en tur, alene, til Manglerud Storsenter og kjøpe Match Weekly, det var bilde og fokus på Alan Young. Leicester sitt svar på Horst Hrubesch. Leicester var denne sesongen, 80/81 tilbake i det beste selskap.
Dette er nå over 30 år siden, men nå er Manglerud Star tilbake på kartet. I vinter gikk jeg Vasaloppet for 10. gang, og etter å ha sjekket resultatlista så fikk jeg se at Jørn Goldstein hadde gått over mål linjen rett bak meg, med bare noen sekunders forskjell på 9 mil.
Goldstein er for de som har fulgt med i ishockey en legende. Han stod i mål for det norske landslaget, spilte på Manglerud Star og var en jeg hadde hørt om og så på Sportsrevyen.
Foran årets fotballsesong tok to venner av meg Atle Jan Larsen og Knut Berg over som trenere for en skakkjørt skute, som igjen skulle reise seg fra asken. Med Atle Jan i førersetet, en voksen rev, og hans ulve assistent Knut Berg var slagplanen klar.
De forlot naboen Bøler etter mange år og gikk ned et par divisjoner for å igjen satse på noen som ville satse på dem. Jeg følger MS nå på facebook og det er og blir en favoritt.
Med seg på lasset fikk de en sky blue elefant. Sønnen til Atle Jan, Jørn Erik, er sky blue i hjertet, og for meg betyr Coventry, Mick Coop og Tommy Hutchison. På 70 tallet hadde de en elefant i sitt emblem, og da er det slik.
Jeg liker folk som bygger og tygger, tar i et tak, finner en ramme og putter det man skal ha inn der. De som ikke passer inn i den nye rammen, tar man ut, og forteller at her er det slik, skal du være med så driver vi på denne måten.
Resultatene er imponerende og det er hyggelig igjen å tenke på Manglerud Star, som jeg gjorde på 80 tallet da jeg spilte i gult og svart og hadde det veldig fint på skolen der.
Fortsatt lykke til, ulven, reven og sky blue elefant.
Kommentarer
Legg inn en kommentar