Mr Blue Sky er en gammel slager som mange forbinder med Jeff Lynne og ELO, og ja det er riktig, men for meg betyr det også Birmingham City FC
For de som har vært på St Andrews før, under og etter kamp, så runger Mr. Blue Sky utover stadion. Banen er intim og ligger i en dump, på en åskam over byen. En intim fin plass, som det alltid er hyggelig å komme tilbake til.
Har vært her tre ganger, først i 2001 og fikk se Birmingham spille uavgjort mot Watford. Deretter var vi på kamp her i Premier League da Blues spilte mot Wolves. Har en kamp til her, men må innrømme at jeg har glemt motstanderen, uff dårlig husk !
For meg er Birmingham mye mer enn denne banen og de vi husker best er jo Kenny Burns, Trevor Francis, Bob Latchford og Trevor Hockey. Legender med skjegg og langt hår.
Trevor Francis er vel den største av dem alle og han holdt også ut lengst og var i klubben da de var som best på midten og slutten av 70 tallet. Vi kommer liksom alltid tilbake dit.
Trevor Hockey forlot Birmingham, og ble nomade i fotball. Han er også en av diverse fotballspillere som har havnet på toppen av hit listene, med "happy cos i'm blue".
En beskrivelse av Hockey, som spilte 196 kamper for Birmingham fra 1965 til 1971, var at det eneste han manglet som sjørøver på fotballbanen, var sverdet. Han hadde skjegg, veldig mye svart hår og taklet i knehøyde.
Francis og Burns, sammen med Bob Hatton, var også legender som alle bidro til at Birmingham år etter år overlevde på øverste nivå. Gamle helter som Howard Kendall og Archie Gemmill, sammen med Don Givens og Tony Towers spilte også på St Andrews.
Spillere som har en spesiell betydning for meg er jo de som har vært rever også. Mange liker ikke Robbie Savage, men han var godt likt både i Leicester og Birmingham, selv om stjernen kanskje har sunket litt i Birmingham, etter at han ikke gjorde noen hemmelighet av at han ønsket seg vekk.
Frank Worthington og Muzzy Izzet er andre spillere som har betydd mye for meg og har hatt begge draktene i bagasjen. Worthington var en legende i Leicester, men også en som bidro godt under tiden sin i Birmingham.
Birmingham har som Leicester, mange likheter. En klubb som har hatt en heistilværelse mellom toppen og nivå 2. Har ikke det riktige grunnlaget fra egen kultur, og må kjøpe og selge for å få fart på sakene.
Birmingham managere som jeg husker best er Steve Bruce og Jim Smith. Begge har vært innom St Andrews i sine lange liv som fotball ledere.
Mr Blue Sky er selvfølgelig en vinner, får håpe at klubben kommer seg tilbake i det beste selskap.
Fikk se Birmingham i kamp igjen på lørdag, men dette er en hyllest så da nevner vi ikke det.
Lykke til videre !
For de som har vært på St Andrews før, under og etter kamp, så runger Mr. Blue Sky utover stadion. Banen er intim og ligger i en dump, på en åskam over byen. En intim fin plass, som det alltid er hyggelig å komme tilbake til.
Har vært her tre ganger, først i 2001 og fikk se Birmingham spille uavgjort mot Watford. Deretter var vi på kamp her i Premier League da Blues spilte mot Wolves. Har en kamp til her, men må innrømme at jeg har glemt motstanderen, uff dårlig husk !
For meg er Birmingham mye mer enn denne banen og de vi husker best er jo Kenny Burns, Trevor Francis, Bob Latchford og Trevor Hockey. Legender med skjegg og langt hår.
Trevor Francis er vel den største av dem alle og han holdt også ut lengst og var i klubben da de var som best på midten og slutten av 70 tallet. Vi kommer liksom alltid tilbake dit.
Trevor Hockey forlot Birmingham, og ble nomade i fotball. Han er også en av diverse fotballspillere som har havnet på toppen av hit listene, med "happy cos i'm blue".
En beskrivelse av Hockey, som spilte 196 kamper for Birmingham fra 1965 til 1971, var at det eneste han manglet som sjørøver på fotballbanen, var sverdet. Han hadde skjegg, veldig mye svart hår og taklet i knehøyde.
Francis og Burns, sammen med Bob Hatton, var også legender som alle bidro til at Birmingham år etter år overlevde på øverste nivå. Gamle helter som Howard Kendall og Archie Gemmill, sammen med Don Givens og Tony Towers spilte også på St Andrews.
Spillere som har en spesiell betydning for meg er jo de som har vært rever også. Mange liker ikke Robbie Savage, men han var godt likt både i Leicester og Birmingham, selv om stjernen kanskje har sunket litt i Birmingham, etter at han ikke gjorde noen hemmelighet av at han ønsket seg vekk.
Frank Worthington og Muzzy Izzet er andre spillere som har betydd mye for meg og har hatt begge draktene i bagasjen. Worthington var en legende i Leicester, men også en som bidro godt under tiden sin i Birmingham.
Birmingham har som Leicester, mange likheter. En klubb som har hatt en heistilværelse mellom toppen og nivå 2. Har ikke det riktige grunnlaget fra egen kultur, og må kjøpe og selge for å få fart på sakene.
Birmingham managere som jeg husker best er Steve Bruce og Jim Smith. Begge har vært innom St Andrews i sine lange liv som fotball ledere.
Mr Blue Sky er selvfølgelig en vinner, får håpe at klubben kommer seg tilbake i det beste selskap.
Fikk se Birmingham i kamp igjen på lørdag, men dette er en hyllest så da nevner vi ikke det.
Lykke til videre !
Kommentarer
Legg inn en kommentar