Fyrstekake, Kongen av Danmark og Kamferdrops

Fyrstekake

Gamle folk liker fyrstekake rett og slett fordi den er en tradisjonell norsk kake med en rik smak og en historie som går tilbake til 1856. Mange forbinder fyrstekake med barndom og hyggelige stunder, og den er ofte bakt og servert ved spesielle anledninger. 

Det betyr at de som vokste opp på 60 og 70 tallet da hadde besteforeldre som hadde tatt vare på sine første tradisjoner og så til at fyrstekaken ikke mistet sin plass på kakebordet. Det er også mange som senere i min generasjon har tatt opp tradisjonen og liker fyrstekaken som fortsatt selger i store kvanta. 

Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye fyrstekake som selges i Norge. Salgstall for spesifikke kaker er ikke alltid offentlig tilgjengelig. Fyrstekake er imidlertid en populær kake i Norge, spesielt i forbindelse med høytider og spesielle anledninger. Den er også en kake som mange baker selv, og det finnes mange oppskrifter på den. 

Fyrstekake er en tradisjonell norsk kake, utviklet av Erichsens konditori i Trondheim. Den er kjent for sin fyll av mandler og sin sprø deig. Mange baker den selv, og den er fin å fryse. Den virker også å holde seg godt og er og blir en av favorittene "til kaffen".

Det er også her vi finner fasiten i forhold til Kongen av Danmark og Kamferdrops. Vi ser litt først på "Kongen av Danmark". Den kom i salg helt tilbake på 1600 tallet. "Kongen av Danmark" er en dropssort som ble og blir fremstilt flere steder i Skandinavia. 

Kongen av Danmark

Dropsene fikk navn etter brystdråper med anis, som kong Christian Vs livlege fremstilte på 1600-tallet. Den norske varianten var gjerne sekskantet og brunaktig. Til å begynne med ble dropsene solgt i løsvekt, men leveres nå i ferdigveide poser. 

Dropsene lages fortsatt. Brynild har hatt varemerket og det finnes fortsatt i hyllene. 

Kamferdrops er også typisk norsk. De er gule eller gulbrune, og smaksatt med peppermynteekstrakt. De inneholdt tidligere kamfer. Det var opprinnelig en såkalt brystkaramell, altså noe som skulle hjelpe mot hoste eller sår hals.

Begrepet er brukt i norsk i alle fall helt tilbake til 1880-årene. I datiden var kamferdrops regnet som legemiddel, men det hadde unntaksbestemmelse i datidens regelverk for omsetning av legemidler, slik at det ikke var definert som et stoff som apotekene hadde enerett til å selge.

Tidligere har både Nidar og Freia hatt kamferdrops på det norske markedet,mens Brynild lanserte sin Gul Kamfer i 2015. 

Kamferdrops

Kamferdrops forbindes ofte med godt voksne mennesker. Dette kommer for eksempel til uttrykk i at et kulturtilbud for eldre i Indre Fosen har fått navnet "Kamferdropsfestivalen". En håndbok i det å passere 50 år har fått tittelen "Lyden av kamferdrops og duften av rødvin".

Det er vel ikke så veldig merkelig da at "bestemor" tydde til vitenskapen og hadde en pose av "Kongen av Danmark" eller "Kamferdrops" lett tilgjengelig, som en form for sikringskost eller nødproviant. Det å få dempet hosten eller kanskje også førdøye litt dårlig ånde kunne være årsaken.

Herved har vi svaret på hvorfor disse tre stayerne har overlevd helt inn i vår tid og hvor vi vet at nye generasjoner har tatt disse i bruk. Jeg har selvfølgelig smakt alle tre, og selv om jeg ikke har det som "favoritter" så byr det meg ikke imot og spise litt Fyrstekake, ta et Kamferdrops eller en Kongen av Danmark.