Fortsatt mange i Sandefjord som engasjerer seg i SF, det er bra. Men har klubben en tilhørighet og forankring som gir den energien som skal til for å få et lag til å prestere
Mange har synspunkter på SF. Mange har følelser av både negativ og positiv art, og for meg må jeg bare innrømme at jeg sitter litt mitt i mellom. Har rett og slett blitt følelsesløs i forhold til denne klubben.
Da jeg i klubbens spede barndom var med i samarbeidsutvalget som representant for Sandar, og med en fortid i både Runar og Sandefjord Ballklubb, synes jeg at dette virket positivt.
SF var i utgangspunktet et samarbeid som skulle samle de beste spillerne i byen og få et sportslig tilbud som kunne eventuelt nå Tippeligaen. En plan som ble realisert og hvor mange Sandefjordinger gledet seg både på banen og utenfor.
Klubben spilte sine kamper på Storstadion. Et område som er pulserende for sportslig aktivitet og spesielt fotball. Folk kom på kampene i dårlig og godt vær, regn og sol. Paraplyene skygget for utsikten og VIP'ene satt på plaststoler på Brakke tribunen. Forholdene var folkelige og nære og entusiasmen var stor.
Tom Nordlie ble den store helten for meg. Mye om Tom Nordlie, men han løftet laget opp til et nivå som gjorde at det ble mulig å spille om kvalik til Tippeligaen mot Brann og Vålerenga.
Det var spillere som kom fra lokale klubber i Vestfold, noen også fra Sandefjord. Klubben hadde noen svensker og en eller annen utlending også, men basen var fortsatt lokal.
For meg ble SF noe annet etter tiden med Tom Nordlie. Det ble noe ufullstendig, noe annerledes, noe uten lokal forankring og noe som vokste seg ut av det skinnet det skulle være.
Det ble bygget en arena som var basert på noen spesielle beslutninger i kommunen. Flere har tidligere debattert dette, så vi lar det ligge.
Klubben fikk et nytt hjem, men fortsatt ble det veldig ufullstendig. Arenaen og sportsanlegget har i dag ingen sjel og det er heller ingen plass hvor det "spirer og gror" sportslig. Hvis så skjer så kan man ikke se det, da aktiviteten enten foregår inne på lukkede kontorer eller bak store gjerder og porter.
I går da jeg syklet til trening på Haukerød, så passerte jeg Store Bergan, Bugården og Komplett og til slutt Haukerød. Det var liv å røre på alle steder bortsett fra rundt Komplett. Der var det mørkt, ingen aktivitet og et sted man ikke stopper på en sykkeltur.
På Haukerød foregikk det en damekamp, på Store Bergan spilte "Bærjan" hjemme mot et eller annet lag og i Bugården trente noen vennegjenger på gressmatta bak Storstadion. På disse stedene er det fotballaktivitet hele dagen og det "spirer og gror".
Sandefjord er en spesiell by i sin måte. Selv om vi bor i samme by har de enkelte områdene i byen en lang historie og ofte sterke og patriotiske nærmiljø.
Rundt disse nærmiljøene har det vokst seg frem et idrettslag. Dette er blitt en livsnerve som har grodd frem naturlig av seg selv, av de folkene som bor i området.
SF har ikke et nærmiljø, er ikke basert på dugnad og konstruert på en ide om Tippeliga spill. Dette krever sin mann, og med klubber rundt som sliter for å kunne opprettholde et tilbud i 3. og 4. divisjon, så sier det seg selv at det er umulig å belage seg på lokal forankring.
Andre klubber i byen har ingen sportslige ambisjoner, og når alle talentene man har forsvinner i en alder av 16 år, går til SF, så blir det ikke så mye å drive videre på.
Det å satse på lokale spillere vil ikke fungere i SF modellen, da denne ikke er basert på at spillere skal utvikle seg i klubben etter fylte 18 år. Det er svært få eller ingen spillere som er klare til å spille på Tippeliga nivå i en alder av 18 år. Det er nesten ingen som heller spiller Adecco Liga og 2. divisjon i 18 års alder. Ingen klubber på disse nivåene har majoritet av 18 åringer i sine lag.
I dag er det noen spede innslag av spillere fra byen som får noen kamper, noen innhopp, men som ikke vil være i stand til å drive dette laget fremover.
Sandefjord som by er for liten til å kun satse på egne talenter. Det er kun kommet en stor spiller fra byen de siste 100 år som var etablert på landslaget og som var en bauta. Vestfold som fylke har fostret noen gode spillere, men ikke nok for å skape et godt grunnlag for en drift av et Tippeliga lag.
Da koker dette ned til en ting, nemlig at SF er og blir et underholdningstilbud, en drakt, med lokal forankring med reklamen til Jotun og en del kropper som løper rundt med logoen på drakten.
Når SF ikke klarer å tilfredsstille blåhvaler og andre tilhengere, så er det fordi de taper kamper. Hvis du spør en "Blåhval" om de vil ha en lokal spiller som ikke scorer de målene som forventes eller en toppspiss fra et annet sted i landet, så er nok svaret ganske klart.
SF er hverken fugl eller fisk og vi som tidligere hadde fast sesongkort og fulgte klubben i tykt og tynt har ikke lenger lyst eller glede av å følge noe som ikke er basert på lokal forankring, ikke har nok kvalitet utenfra og rett og slett er et for dårlig underholdningstilbud til å bruke penger på.
SF lederne har heller ikke tenkt nok konsekvens når de med sin jr satsing kanskje ikke har tenkt tanken at for hver spiller som kastes ut av klubben, så hiver de også ut far og mor, søster og bror, tanter og onkler, bestemødre og bestefedre.
Ingen følger SF uten tilhørighet, ingen har noen forankring i nærmiljøet rundt stadion, ingen besøker dette området annet enn for å se a-laget spille kamper hver 14. dag. Dette er rett og slett et konsept som ikke får noen ting gratis.
Forankring, tilhørighet, inkludering og evne til å engasjere, samt kontinuitet er viktig i et miljø som skal gro og vokse. Om dette er 100 % tilstede rundt SF er jeg usikker på.
Det var for meg en a-ha opplevelse da jeg som sesongkort innehaver i den siste sesongen klubben var oppe i Tippeligaen satt alene på en hel tribune seksjon, og hvor det knapt var 200 mennesker på stadion. Det fortalte meg at klubben hadde svært få venner og at hvis ikke underholdningen var god nok, så kom det ingen på kamp, selv om motstanderen het Brann eller Rosenborg.
For meg er fotball viktig, men jeg kaster ikke pengene mine ut av vinduet. Jeg prioriterer hva jeg vil se på og hvor mye det koster. Jeg har kjøpt meg en billett til engelsk fotball gjennom TV2. Da må jeg se på dette fordi prisen nå er så høy at det gjør at det som skal leveres på Komplett må være spesielt, veldig mye bedre enn tidligere og ha høy underholdningsverdi.
Det er ingen enkel oppgave å drive SF, det er svært krevende, fordi modellen som er valgt for driften rett og slett er en utfordring i seg selv. Konseptet og tanken var en gang god, men i dag er det kun Tippeliga fotball som kan få dette prosjektet til å overleve, og da kreves det mer kvalitet og en mer aggressiv innkjøpspolitikk og om klubben har kapital til det, vet ikke jeg.
Jeg kommer nok tilbake når underholdningsverdien igjen er på et nivå som gjør at jeg velger å bruke penger på dette.
Mange har synspunkter på SF. Mange har følelser av både negativ og positiv art, og for meg må jeg bare innrømme at jeg sitter litt mitt i mellom. Har rett og slett blitt følelsesløs i forhold til denne klubben.
Da jeg i klubbens spede barndom var med i samarbeidsutvalget som representant for Sandar, og med en fortid i både Runar og Sandefjord Ballklubb, synes jeg at dette virket positivt.
SF var i utgangspunktet et samarbeid som skulle samle de beste spillerne i byen og få et sportslig tilbud som kunne eventuelt nå Tippeligaen. En plan som ble realisert og hvor mange Sandefjordinger gledet seg både på banen og utenfor.
Klubben spilte sine kamper på Storstadion. Et område som er pulserende for sportslig aktivitet og spesielt fotball. Folk kom på kampene i dårlig og godt vær, regn og sol. Paraplyene skygget for utsikten og VIP'ene satt på plaststoler på Brakke tribunen. Forholdene var folkelige og nære og entusiasmen var stor.
Tom Nordlie ble den store helten for meg. Mye om Tom Nordlie, men han løftet laget opp til et nivå som gjorde at det ble mulig å spille om kvalik til Tippeligaen mot Brann og Vålerenga.
Det var spillere som kom fra lokale klubber i Vestfold, noen også fra Sandefjord. Klubben hadde noen svensker og en eller annen utlending også, men basen var fortsatt lokal.
For meg ble SF noe annet etter tiden med Tom Nordlie. Det ble noe ufullstendig, noe annerledes, noe uten lokal forankring og noe som vokste seg ut av det skinnet det skulle være.
Det ble bygget en arena som var basert på noen spesielle beslutninger i kommunen. Flere har tidligere debattert dette, så vi lar det ligge.
Klubben fikk et nytt hjem, men fortsatt ble det veldig ufullstendig. Arenaen og sportsanlegget har i dag ingen sjel og det er heller ingen plass hvor det "spirer og gror" sportslig. Hvis så skjer så kan man ikke se det, da aktiviteten enten foregår inne på lukkede kontorer eller bak store gjerder og porter.
I går da jeg syklet til trening på Haukerød, så passerte jeg Store Bergan, Bugården og Komplett og til slutt Haukerød. Det var liv å røre på alle steder bortsett fra rundt Komplett. Der var det mørkt, ingen aktivitet og et sted man ikke stopper på en sykkeltur.
På Haukerød foregikk det en damekamp, på Store Bergan spilte "Bærjan" hjemme mot et eller annet lag og i Bugården trente noen vennegjenger på gressmatta bak Storstadion. På disse stedene er det fotballaktivitet hele dagen og det "spirer og gror".
Sandefjord er en spesiell by i sin måte. Selv om vi bor i samme by har de enkelte områdene i byen en lang historie og ofte sterke og patriotiske nærmiljø.
Rundt disse nærmiljøene har det vokst seg frem et idrettslag. Dette er blitt en livsnerve som har grodd frem naturlig av seg selv, av de folkene som bor i området.
SF har ikke et nærmiljø, er ikke basert på dugnad og konstruert på en ide om Tippeliga spill. Dette krever sin mann, og med klubber rundt som sliter for å kunne opprettholde et tilbud i 3. og 4. divisjon, så sier det seg selv at det er umulig å belage seg på lokal forankring.
Andre klubber i byen har ingen sportslige ambisjoner, og når alle talentene man har forsvinner i en alder av 16 år, går til SF, så blir det ikke så mye å drive videre på.
Det å satse på lokale spillere vil ikke fungere i SF modellen, da denne ikke er basert på at spillere skal utvikle seg i klubben etter fylte 18 år. Det er svært få eller ingen spillere som er klare til å spille på Tippeliga nivå i en alder av 18 år. Det er nesten ingen som heller spiller Adecco Liga og 2. divisjon i 18 års alder. Ingen klubber på disse nivåene har majoritet av 18 åringer i sine lag.
I dag er det noen spede innslag av spillere fra byen som får noen kamper, noen innhopp, men som ikke vil være i stand til å drive dette laget fremover.
Sandefjord som by er for liten til å kun satse på egne talenter. Det er kun kommet en stor spiller fra byen de siste 100 år som var etablert på landslaget og som var en bauta. Vestfold som fylke har fostret noen gode spillere, men ikke nok for å skape et godt grunnlag for en drift av et Tippeliga lag.
Da koker dette ned til en ting, nemlig at SF er og blir et underholdningstilbud, en drakt, med lokal forankring med reklamen til Jotun og en del kropper som løper rundt med logoen på drakten.
Når SF ikke klarer å tilfredsstille blåhvaler og andre tilhengere, så er det fordi de taper kamper. Hvis du spør en "Blåhval" om de vil ha en lokal spiller som ikke scorer de målene som forventes eller en toppspiss fra et annet sted i landet, så er nok svaret ganske klart.
SF er hverken fugl eller fisk og vi som tidligere hadde fast sesongkort og fulgte klubben i tykt og tynt har ikke lenger lyst eller glede av å følge noe som ikke er basert på lokal forankring, ikke har nok kvalitet utenfra og rett og slett er et for dårlig underholdningstilbud til å bruke penger på.
SF lederne har heller ikke tenkt nok konsekvens når de med sin jr satsing kanskje ikke har tenkt tanken at for hver spiller som kastes ut av klubben, så hiver de også ut far og mor, søster og bror, tanter og onkler, bestemødre og bestefedre.
Ingen følger SF uten tilhørighet, ingen har noen forankring i nærmiljøet rundt stadion, ingen besøker dette området annet enn for å se a-laget spille kamper hver 14. dag. Dette er rett og slett et konsept som ikke får noen ting gratis.
Forankring, tilhørighet, inkludering og evne til å engasjere, samt kontinuitet er viktig i et miljø som skal gro og vokse. Om dette er 100 % tilstede rundt SF er jeg usikker på.
Det var for meg en a-ha opplevelse da jeg som sesongkort innehaver i den siste sesongen klubben var oppe i Tippeligaen satt alene på en hel tribune seksjon, og hvor det knapt var 200 mennesker på stadion. Det fortalte meg at klubben hadde svært få venner og at hvis ikke underholdningen var god nok, så kom det ingen på kamp, selv om motstanderen het Brann eller Rosenborg.
For meg er fotball viktig, men jeg kaster ikke pengene mine ut av vinduet. Jeg prioriterer hva jeg vil se på og hvor mye det koster. Jeg har kjøpt meg en billett til engelsk fotball gjennom TV2. Da må jeg se på dette fordi prisen nå er så høy at det gjør at det som skal leveres på Komplett må være spesielt, veldig mye bedre enn tidligere og ha høy underholdningsverdi.
Det er ingen enkel oppgave å drive SF, det er svært krevende, fordi modellen som er valgt for driften rett og slett er en utfordring i seg selv. Konseptet og tanken var en gang god, men i dag er det kun Tippeliga fotball som kan få dette prosjektet til å overleve, og da kreves det mer kvalitet og en mer aggressiv innkjøpspolitikk og om klubben har kapital til det, vet ikke jeg.
Jeg kommer nok tilbake når underholdningsverdien igjen er på et nivå som gjør at jeg velger å bruke penger på dette.
Kommentarer
Legg inn en kommentar