Det er ofte et begrep brukt av mange, og vi snakker om forskjellige begreper vedrørende dette tema. Det som er viktig er at du faktisk må bestemme deg for et eller annet som trener.
Fikk dette spørsmålet av en spiller som jeg trente på jr laget til Store Bergan for ikke så lenge siden, og jeg klarte egentlig ikke å svare så godt på spørsmålet. Har tenkt litt også på dette i ettertid.
For meg så er det kun to spillestiler, kontringsbasert eller ballbesittende, jeg står for den siste. Ønsker å føre spillet og ha ballen mest mulig, det er min teori for å score mål, uten ballen får man dessverre ingen scoringer, og til mer man har den og har mulighet til å gjøre valg med den, til større er sjansen for å score mål.
Det enkle er ofte det beste, men dette gir også deg en del utfordringer, fordi du underveis må kunne endre måten du spiller på, avhengig av hvordan kampbildet ser ut, og hvilke spillere du har til disposisjon.
Spillestil er også noe som skaper begrepsforvirring og det er man utrolig flinke til i Norge. Gjøre det som er enkelt komplisert. Formasjoner er noe annet enn spillestil, og det at noen skyter fra 40 meter har ikke noe med spillestil å gjøre.
Det at man verdsetter gode basisferdigheter og liker teknikere på banen, ønsker å gå fort fremover i lengderetning og samtidig har et offensivt forsvarspill med tøft press er også en del av en spillestil, men kan selvfølgelig både fungere om du er ballbesittende eller kontringsorientert.
Det er ingen idag som velger å mannsmarkere i forsvar. Soneforsvar benyttes, slik at spillerne i forsvaret dekker sin sone i stedet for å følge spilleren. Men blir man undertall og får en situasjon der man blir mann mot mann, så endrer bildet seg fort. Det er dessuten også ofte at trenere velger mannsmarkering innenfor 16 meteren og på cornere etc. Men igjen, dette har ingenting med spillestil å gjøre, eller det kan være en del av en spillestil.
Det å låse et angrepsspill til å spille på definerte spillere eller å bruke enkeltindividers gode ferdigheter spesielt kan jo også være en stil, men det vil uansett være kontringsbasert eller ballbesittende.
For meg er det å være kontringsorientert, legge seg litt bakpå, la mostander ha ballen og bruke få pasninger for å komme frem til motstanderens mål. Det er utrolig mange variasjoner å løse det på, men i utgangspunktet vil man spille på at motstander gjør feil og gå fort fremover med nok spillere til å kunne skape et overtall og på den måten få scoringer.
Dette var et utpreget våpen for Drillo på 90 tallet, men ikke så utpreget idag. Det er faktisk slik at møter man en antatt dårligere motstander så må man kunne føre spillet. Det vil være vanskelig å spille kontrngsfotball på en gruppe spillere som ligger med 10 mann i forsvar og skal forsvare egen goal, eller ikke har ferdigheter til å kunne spille ballbesittende mot en antatt bedre motstander.
Derfor er det jo slik at alle lag bør kunne håndtere både det å spille med ballen i laget og variere med et godt kontringspill når det er naturlig, det vil være den ideelle kombinasjon.
For meg er det å bruke alle spillerne, komme frem på kantene med backene og spille offensiv fin fotball et mål, men i aldersbestemt fotball er det ofte at man må endre på ideer og tanker avhengig av spillermateriellet man har til rådighet og da er basisferdigheter, evnen til å skape overtall i en hver situasjon og samtidig forstå at du må løpe tilbake når du mister ballen en nødvendighet.
I bunnen av all idrett og også fotball ligger et sett med basisferdigheter, disse må benyttes riktig i forhold til hva du får lov til, men det å bygge dette inn i et begrep som heter spillestil er vanskelig, det låser også ofte spilleren til å tro at hans kreativitet og evne til å løse gitte situasjoner på sin egen måte, ikke kan gjøres slik han ønsker fordi han er bunnet av en spillestil.
Jeg liker ikke ordet spillestil, fordi det er noe som gjør at kreativiteten hemmes og spillere blir tvunget inn i et mønster offensivt og defensivt som ikke tar hensyn til motstanderen eller kampbildet spesielt.
For meg er det heller snakk om noen grunntanker som går på press og hvordan man spiller angrepsspill, bruker alle elementene som er tilgjengelige, bygge trekanter og får frem overtall ved at noen klarer å passere motstanderen med ballen.
Som spiller selv hadde jeg landslag og tippeliga spillere som trenere og noen ønsket helt klare mønster for at laget skulle vinne. Det var gitte regler og postulater, særlig defensivt, som at man ikke skulle spille gjennom midtbanen, men opp på kantene, slå i støtte osv. Spillemønster som ble bygget opp for å skape løsninger.
Men jeg kan ikke huske at noen av dem snakket om at de bygde en spesiell spillestil. Jeg hatet å få beskjed om hva jeg skulle gjøre med ballen når jeg fikk den, om jeg ville drible eller slå en pasning var vel mitt valg, det riktige valget vil alltid lede frem til mål, men veien frem har jo utallige alternativer og det er jo helt avhengig av enkeltindividene og de basisferdigheter og evner de besitter.
Bevegelsesmønster, spillmønster osv, er avhengig av den gitte situasjonen spilleren er i der og da, det er valget til han som har ballen som er essensielt, mulig han bør slå en pasning slik at spillet går etter et gitt mønster, men en dribling kan være like effektivt, et skudd fra 40 meter kan også være en løsning, skal vi ikke ha lov til det fordi spillestilen ikke tillater å gjøre individuelle, kreative valg, som der og da faktisk kan være mye bedre.
Det er vel også viktig noen ganger å ha resultatfokus også aldersbestemt, aldri moro å tape 10-0 fordi to eller tre av de beste var på båttur akkurat når denne kampen skulle spilles.
Vet ikke helt hva jeg skal si om spillestil. For meg er det viktig å trene basisferdigheter, sette dette sammen og bruke evnene til hver enkelt i en form som er naturlig der og da, og overlate valget til spilleren selv.
Men begrepet spillestil gir meg en vond følelse i munnen, jeg liker heller å bygge spillemønster, jobbe med basisferdigheter og skape løsninger og modeller som leder frem til mål, i stedet for å snakke om det som omfatter alt sammen, nemlig spillestilen og den er ikke alltid lett å definere og setter lag og spillere i bås.
Fikk dette spørsmålet av en spiller som jeg trente på jr laget til Store Bergan for ikke så lenge siden, og jeg klarte egentlig ikke å svare så godt på spørsmålet. Har tenkt litt også på dette i ettertid.
Det kvernet litt rundt i hodet på meg, men jeg liker at det skal spilles opp via midtbanen og at forsvarerne skal spille seg ut, uten å måke, hvis det ikke er helt nødvendig.
Det er også viktig for meg at ballen er mest mulig på bakken og at man bruker innsiden av foten for å slå pasninger. Men er det en spillestil ?
Jeg har UEFA B-lisens, (c-kurs), men på de kursene snakket vi ikke om det. Det som stod i førersetet var å få frem gode bilder og skape løsninger som til slutt ledet til det viktigste i fotball nemlig å score mål.
For meg så er det kun to spillestiler, kontringsbasert eller ballbesittende, jeg står for den siste. Ønsker å føre spillet og ha ballen mest mulig, det er min teori for å score mål, uten ballen får man dessverre ingen scoringer, og til mer man har den og har mulighet til å gjøre valg med den, til større er sjansen for å score mål.
Det enkle er ofte det beste, men dette gir også deg en del utfordringer, fordi du underveis må kunne endre måten du spiller på, avhengig av hvordan kampbildet ser ut, og hvilke spillere du har til disposisjon.
Spillestil er også noe som skaper begrepsforvirring og det er man utrolig flinke til i Norge. Gjøre det som er enkelt komplisert. Formasjoner er noe annet enn spillestil, og det at noen skyter fra 40 meter har ikke noe med spillestil å gjøre.
Det at man verdsetter gode basisferdigheter og liker teknikere på banen, ønsker å gå fort fremover i lengderetning og samtidig har et offensivt forsvarspill med tøft press er også en del av en spillestil, men kan selvfølgelig både fungere om du er ballbesittende eller kontringsorientert.
Det er ingen idag som velger å mannsmarkere i forsvar. Soneforsvar benyttes, slik at spillerne i forsvaret dekker sin sone i stedet for å følge spilleren. Men blir man undertall og får en situasjon der man blir mann mot mann, så endrer bildet seg fort. Det er dessuten også ofte at trenere velger mannsmarkering innenfor 16 meteren og på cornere etc. Men igjen, dette har ingenting med spillestil å gjøre, eller det kan være en del av en spillestil.
Det å låse et angrepsspill til å spille på definerte spillere eller å bruke enkeltindividers gode ferdigheter spesielt kan jo også være en stil, men det vil uansett være kontringsbasert eller ballbesittende.
For meg er det å være kontringsorientert, legge seg litt bakpå, la mostander ha ballen og bruke få pasninger for å komme frem til motstanderens mål. Det er utrolig mange variasjoner å løse det på, men i utgangspunktet vil man spille på at motstander gjør feil og gå fort fremover med nok spillere til å kunne skape et overtall og på den måten få scoringer.
Dette var et utpreget våpen for Drillo på 90 tallet, men ikke så utpreget idag. Det er faktisk slik at møter man en antatt dårligere motstander så må man kunne føre spillet. Det vil være vanskelig å spille kontrngsfotball på en gruppe spillere som ligger med 10 mann i forsvar og skal forsvare egen goal, eller ikke har ferdigheter til å kunne spille ballbesittende mot en antatt bedre motstander.
Derfor er det jo slik at alle lag bør kunne håndtere både det å spille med ballen i laget og variere med et godt kontringspill når det er naturlig, det vil være den ideelle kombinasjon.
For meg er det å bruke alle spillerne, komme frem på kantene med backene og spille offensiv fin fotball et mål, men i aldersbestemt fotball er det ofte at man må endre på ideer og tanker avhengig av spillermateriellet man har til rådighet og da er basisferdigheter, evnen til å skape overtall i en hver situasjon og samtidig forstå at du må løpe tilbake når du mister ballen en nødvendighet.
I bunnen av all idrett og også fotball ligger et sett med basisferdigheter, disse må benyttes riktig i forhold til hva du får lov til, men det å bygge dette inn i et begrep som heter spillestil er vanskelig, det låser også ofte spilleren til å tro at hans kreativitet og evne til å løse gitte situasjoner på sin egen måte, ikke kan gjøres slik han ønsker fordi han er bunnet av en spillestil.
Jeg liker ikke ordet spillestil, fordi det er noe som gjør at kreativiteten hemmes og spillere blir tvunget inn i et mønster offensivt og defensivt som ikke tar hensyn til motstanderen eller kampbildet spesielt.
For meg er det heller snakk om noen grunntanker som går på press og hvordan man spiller angrepsspill, bruker alle elementene som er tilgjengelige, bygge trekanter og får frem overtall ved at noen klarer å passere motstanderen med ballen.
Som spiller selv hadde jeg landslag og tippeliga spillere som trenere og noen ønsket helt klare mønster for at laget skulle vinne. Det var gitte regler og postulater, særlig defensivt, som at man ikke skulle spille gjennom midtbanen, men opp på kantene, slå i støtte osv. Spillemønster som ble bygget opp for å skape løsninger.
Men jeg kan ikke huske at noen av dem snakket om at de bygde en spesiell spillestil. Jeg hatet å få beskjed om hva jeg skulle gjøre med ballen når jeg fikk den, om jeg ville drible eller slå en pasning var vel mitt valg, det riktige valget vil alltid lede frem til mål, men veien frem har jo utallige alternativer og det er jo helt avhengig av enkeltindividene og de basisferdigheter og evner de besitter.
Bevegelsesmønster, spillmønster osv, er avhengig av den gitte situasjonen spilleren er i der og da, det er valget til han som har ballen som er essensielt, mulig han bør slå en pasning slik at spillet går etter et gitt mønster, men en dribling kan være like effektivt, et skudd fra 40 meter kan også være en løsning, skal vi ikke ha lov til det fordi spillestilen ikke tillater å gjøre individuelle, kreative valg, som der og da faktisk kan være mye bedre.
Det er vel også viktig noen ganger å ha resultatfokus også aldersbestemt, aldri moro å tape 10-0 fordi to eller tre av de beste var på båttur akkurat når denne kampen skulle spilles.
Vet ikke helt hva jeg skal si om spillestil. For meg er det viktig å trene basisferdigheter, sette dette sammen og bruke evnene til hver enkelt i en form som er naturlig der og da, og overlate valget til spilleren selv.
Men begrepet spillestil gir meg en vond følelse i munnen, jeg liker heller å bygge spillemønster, jobbe med basisferdigheter og skape løsninger og modeller som leder frem til mål, i stedet for å snakke om det som omfatter alt sammen, nemlig spillestilen og den er ikke alltid lett å definere og setter lag og spillere i bås.
Kommentarer
Legg inn en kommentar