Året var 1968, Leeds vant finalen i Ligacupen, motstander var Arsenal. Laget fra Yorkshire, med Don Revie som manager, vant sin første tittel.
Etter flere år i toppen, tapte slag i FA Cup og Liga, klarte endelig Revie's menn og vinne en tittel. Ligacup finalen i 1968 ble et vendepunkt og den klassiske barriere bryter.
Laget som spilte finalen mot Arsenal, var satt sammen av mange unge spillere, men også rutine med folk som Bremner, Charlton, Giles og Sprake.
Dette laget var på mange måter unikt og på en måte et av de beste eksempler på hva fotball egentlig går ut på. Bygge lag på egne talenter og spillere som ikke hadde kostet en krone.
Det var kun en spiller i dette laget som var kjøpt fra en annen klubb, Johnny Giles. Han ble handlet av Don Revie for £ 33 000 fra Manchester United fem år før.
Resten av de 11 spillerne som var på banen i finalen var alle flasket opp i Leeds.
Don Revie var unik i så måte, og Leeds var på vei mot det helt store. Noen få måneder etter denne seieren ble det for første gang seier i Europa, denne gang i UEFA (Messeby) Cupen.
Resten er egentlig historie og laget fra Yorkshire under ledelse av Revie, gikk fra seier til seier, med ligamesterskap i 1968/69 og senere i 1973/74, FA Cupen ble vunnet i 1972 etter en dramatisk finale, igjen mot Arsenal. En ny seier i UEFA Cupen i 1971 var også med å fylle premieskapet.
Leeds før og etter Don Revie er egentlig en lang tragedie, med spill for det meste på nivå 2 i det engelske ligasystem, har også vært nede på nivå 3, og aldri klart å få til det samme.
Det har vært noen lysglimt etterpå, men vil ikke sammenligne det med tiden Revie var sjef.
Vi glemmer ikke finalen i Europa Cupen i 1975 og semi finaler i Champions League og UEFA Cupen og at Leeds er den siste vinner av det som er beskrevet som 1st division, 1991-92 sesongen ble de overraskende ligamester under ledelse av Howard Wilkinson.
Leeds hadde under tiden Don Revie var i klubben noen bærebjelker og fantastiske lojale spillere. Norman Hunter, Jack Charlton, Johnny Giles og Billy Bremner var spesielle på hver sin måte, og for Leeds som klubb, uerstattelige.
Det at noen blir så store i samme klubb, kan jo også bli et problem senere, fordi de som kommer etter vil bli sammenlignet og det blir umulig.
Det var her Revie var unik. Hans evne til å få frem det helt spesielle, dyrke sine beste spillere og samtidig får unge spillere til å gro og spire i et miljø som gjorde deg god.
Han slapp unge gutter til og gjorde dem til menn. David Harvey, Peter Lorimer, Eddie Gray, Frank Gray og flere med dem debuterte i a-laget langt ned i tenårene.
Det ble etterhvert penger i klubbkassa og Revie gikk ut i markedet og kjøpte smart. Spillere som Mick Jones, Trevor Cherry og Allan Clarke ble handlet for høye summer.
Clarke var da han ble solgt fra Leicester til Leeds i 1968, den dyreste spiller i England, med en prislapp på £ 165 000.
Men det som kjennetegnet Revie var evnen til å hente den rette spilleren og måten han fant Joe Jordan og Gordon McQueen på er bare beundringsverdig.
Jordan ble hentet fra Greenock Morton og McQueen ankom fra St Mirren. Jordan hadde bare spilt 8 kamper for den skotske klubben på et beskjedent nivå. Revie tok en sjanse, men teften av å se det "litt spesielle" var der hele tiden.
McQueen og Jordan fra det skotske høylandet overtok for Jack Charlton og Mick Jones og var begge sentrale spillere i laget da liga mesterskapet ble sikret i 1973-74.
Jeg var selv på Elland Road og så Leeds i kamp mot Norwich på nivå 3, litt den gang en litt forlatt plass synes jeg, med statue av Bremner og en supportershop som hadde mer effekter fra den gyllne gullalder, enn det som faktisk er det viktigste, "nå".
Håper at klubben som opplevde så mye fint på sent 60 tall og tidlig 70 tall, kan oppleve en ny storhetstid, og komme tilbake som et stabilt lag i Premier League.
Men tiden under Revie vil ikke komme tilbake. Det blir vanskelig å kopiere, så bevar minnene og husk dem, det var "magi og mirakler".
 |
| Ligacup 1968 - Vinnerlag - Leeds United Bak Fra Venstre: Sprake, Lorimer, Gray, Charlton, Madeley, Belfitt, Foran fra Venstre: Greenhoff, Cooper, Reaney, Hunter, Giles, Bremner |
Laget som spilte finalen mot Arsenal, var satt sammen av mange unge spillere, men også rutine med folk som Bremner, Charlton, Giles og Sprake.
Dette laget var på mange måter unikt og på en måte et av de beste eksempler på hva fotball egentlig går ut på. Bygge lag på egne talenter og spillere som ikke hadde kostet en krone.
Det var kun en spiller i dette laget som var kjøpt fra en annen klubb, Johnny Giles. Han ble handlet av Don Revie for £ 33 000 fra Manchester United fem år før.
Resten av de 11 spillerne som var på banen i finalen var alle flasket opp i Leeds.
Don Revie var unik i så måte, og Leeds var på vei mot det helt store. Noen få måneder etter denne seieren ble det for første gang seier i Europa, denne gang i UEFA (Messeby) Cupen.
Resten er egentlig historie og laget fra Yorkshire under ledelse av Revie, gikk fra seier til seier, med ligamesterskap i 1968/69 og senere i 1973/74, FA Cupen ble vunnet i 1972 etter en dramatisk finale, igjen mot Arsenal. En ny seier i UEFA Cupen i 1971 var også med å fylle premieskapet.
Leeds før og etter Don Revie er egentlig en lang tragedie, med spill for det meste på nivå 2 i det engelske ligasystem, har også vært nede på nivå 3, og aldri klart å få til det samme.
Det har vært noen lysglimt etterpå, men vil ikke sammenligne det med tiden Revie var sjef.
Vi glemmer ikke finalen i Europa Cupen i 1975 og semi finaler i Champions League og UEFA Cupen og at Leeds er den siste vinner av det som er beskrevet som 1st division, 1991-92 sesongen ble de overraskende ligamester under ledelse av Howard Wilkinson.
Leeds hadde under tiden Don Revie var i klubben noen bærebjelker og fantastiske lojale spillere. Norman Hunter, Jack Charlton, Johnny Giles og Billy Bremner var spesielle på hver sin måte, og for Leeds som klubb, uerstattelige.
Det at noen blir så store i samme klubb, kan jo også bli et problem senere, fordi de som kommer etter vil bli sammenlignet og det blir umulig.
Det var her Revie var unik. Hans evne til å få frem det helt spesielle, dyrke sine beste spillere og samtidig får unge spillere til å gro og spire i et miljø som gjorde deg god.
Han slapp unge gutter til og gjorde dem til menn. David Harvey, Peter Lorimer, Eddie Gray, Frank Gray og flere med dem debuterte i a-laget langt ned i tenårene.
Det ble etterhvert penger i klubbkassa og Revie gikk ut i markedet og kjøpte smart. Spillere som Mick Jones, Trevor Cherry og Allan Clarke ble handlet for høye summer.
Clarke var da han ble solgt fra Leicester til Leeds i 1968, den dyreste spiller i England, med en prislapp på £ 165 000.
Men det som kjennetegnet Revie var evnen til å hente den rette spilleren og måten han fant Joe Jordan og Gordon McQueen på er bare beundringsverdig.
Jordan ble hentet fra Greenock Morton og McQueen ankom fra St Mirren. Jordan hadde bare spilt 8 kamper for den skotske klubben på et beskjedent nivå. Revie tok en sjanse, men teften av å se det "litt spesielle" var der hele tiden.
McQueen og Jordan fra det skotske høylandet overtok for Jack Charlton og Mick Jones og var begge sentrale spillere i laget da liga mesterskapet ble sikret i 1973-74.
Jeg var selv på Elland Road og så Leeds i kamp mot Norwich på nivå 3, litt den gang en litt forlatt plass synes jeg, med statue av Bremner og en supportershop som hadde mer effekter fra den gyllne gullalder, enn det som faktisk er det viktigste, "nå".
Håper at klubben som opplevde så mye fint på sent 60 tall og tidlig 70 tall, kan oppleve en ny storhetstid, og komme tilbake som et stabilt lag i Premier League.
Men tiden under Revie vil ikke komme tilbake. Det blir vanskelig å kopiere, så bevar minnene og husk dem, det var "magi og mirakler".
Kommentarer
Legg inn en kommentar