Sauer er allrighte dyr var det noen som sa, men jeg har faktisk også ganske god sans for ulver, de er noen skikkelige rovdyr, men allikevel, vi må få lov til å like dem.
Det er mange som snakker mye om ulv her hjemme, men da gjelder det å holde orden og skikk på bestanden og samtidig påse at den ikke lager for mye problemer.
Men de ulvene jeg liker best, er de fra Molineux. Wolverhampton Wanderers er klubben, bedre kjent som Wolves. De gule og sorte, laget fra Black Country.
Det er ulvene som spiste "ugler", "okser", "sau" og "bukk", de tok livet av "måker", "tråster", "kråker" og til og med "tigere" og "løver".
Ingen kunne stoppe dem, "kanoner" og "sjørøvere" måtte gi tapt. Det er med vemod at vi i dag ser ulvene litt i hi, nede for telling, de slikker sine sår.
Men tider skal komme og tider skal henrulle, sies det, og ulvene i gult og sort vil nok snart igjen jage i flokk og finne sine bytter en etter en.
Noen av gutta i gata hadde "ulvehjerte" og andre jeg har blitt kjent med gjennom årene og spesielt en, har et "ulvehjerte" større enn noen andre.
Det å ha et stort "ulvehjerte" er spesielt, det forteller om en styrke og kraft, om evnen til å stå i brå sjø og takle motgang og medgang på riktig måte.
Knut Berg, er en slik kar, med et veldig stort ulverhjerte, en fyr som for meg er tråden mellom nåtid og fortid og en som har opplevd ulver i både himmel og helvete.
Himmel på jord, var det da kinesere og nordmenn var i førersetet og styrte et Wolves i medvind. Et lag som spilte i Europa og vant trofeer på øverste hylle. Det var 70 tall og vi er 40 år tilbake.
Treneren Cyril "Sammy" Chung, ble for meg en jeg hang meg fast ved, fordi han hadde skjeve øyer og en far fra Kina. Ikke mange som han.
Selv om Chung bare var assistent og trener de første årene, så var jeg overbevist om at "kineseren" fikk frem magien og hadde trylleformelen til triumfer, gull og ære.
Nordmannen i Wolverhampton var det eneste norske i engelsk fotball på denne tiden. Vi fikk alle et forhold til Wolves fysio Torbjørn Andersen, yndet intervjue objekt for "inside information".
Det har vært mange oppturer og nedturer siden Chung og Andersen regjerte. Stort var det da Wolves i 2003/04 klarte å klatre tilbake til øverste nivå og igjen var gult og svart på moten.
Draktene har variert i farge, men for meg er det gult og svart, noen ganger nærmere orange og andre ganger litt som gull, unike er de uansett.
Rever og ulver går bra sammen. Knut og jeg, sammen med "Mikkelen" selv har reist over sjøen for å se fotball i øyrikets mange "ballbinger".
Knut er en stødig guide på "stiene" i Wolverhampton. På menyen har vi hatt "Hob Goblin", "Oldham Reserves" og "Manchester City", ølsorter og fotball lag hånd i hånd.
Det passer med magi og mirakler, for Knut. Han har et spesielt forhold til akkurat det, med venner som "Sim Sala Bim " og "Abrakadabra" så er det ikke rart det går opp og ned.
Mine tanker går tilbake til Cyril "Sammy" Chung, Molineux magi, nordmenn og kinesere, og den virkelige dansen med ulver, på Wembley og i Europa.
Sim Sala Bim, Abrakadabra !
Men de ulvene jeg liker best, er de fra Molineux. Wolverhampton Wanderers er klubben, bedre kjent som Wolves. De gule og sorte, laget fra Black Country.
Det er ulvene som spiste "ugler", "okser", "sau" og "bukk", de tok livet av "måker", "tråster", "kråker" og til og med "tigere" og "løver".
Ingen kunne stoppe dem, "kanoner" og "sjørøvere" måtte gi tapt. Det er med vemod at vi i dag ser ulvene litt i hi, nede for telling, de slikker sine sår.
Men tider skal komme og tider skal henrulle, sies det, og ulvene i gult og sort vil nok snart igjen jage i flokk og finne sine bytter en etter en.
Noen av gutta i gata hadde "ulvehjerte" og andre jeg har blitt kjent med gjennom årene og spesielt en, har et "ulvehjerte" større enn noen andre.
Det å ha et stort "ulvehjerte" er spesielt, det forteller om en styrke og kraft, om evnen til å stå i brå sjø og takle motgang og medgang på riktig måte.
Knut Berg, er en slik kar, med et veldig stort ulverhjerte, en fyr som for meg er tråden mellom nåtid og fortid og en som har opplevd ulver i både himmel og helvete.
Himmel på jord, var det da kinesere og nordmenn var i førersetet og styrte et Wolves i medvind. Et lag som spilte i Europa og vant trofeer på øverste hylle. Det var 70 tall og vi er 40 år tilbake.
Treneren Cyril "Sammy" Chung, ble for meg en jeg hang meg fast ved, fordi han hadde skjeve øyer og en far fra Kina. Ikke mange som han.Selv om Chung bare var assistent og trener de første årene, så var jeg overbevist om at "kineseren" fikk frem magien og hadde trylleformelen til triumfer, gull og ære.
Nordmannen i Wolverhampton var det eneste norske i engelsk fotball på denne tiden. Vi fikk alle et forhold til Wolves fysio Torbjørn Andersen, yndet intervjue objekt for "inside information".
Det har vært mange oppturer og nedturer siden Chung og Andersen regjerte. Stort var det da Wolves i 2003/04 klarte å klatre tilbake til øverste nivå og igjen var gult og svart på moten.
Draktene har variert i farge, men for meg er det gult og svart, noen ganger nærmere orange og andre ganger litt som gull, unike er de uansett.
Rever og ulver går bra sammen. Knut og jeg, sammen med "Mikkelen" selv har reist over sjøen for å se fotball i øyrikets mange "ballbinger".Knut er en stødig guide på "stiene" i Wolverhampton. På menyen har vi hatt "Hob Goblin", "Oldham Reserves" og "Manchester City", ølsorter og fotball lag hånd i hånd.
Det passer med magi og mirakler, for Knut. Han har et spesielt forhold til akkurat det, med venner som "Sim Sala Bim " og "Abrakadabra" så er det ikke rart det går opp og ned.
Mine tanker går tilbake til Cyril "Sammy" Chung, Molineux magi, nordmenn og kinesere, og den virkelige dansen med ulver, på Wembley og i Europa.
Sim Sala Bim, Abrakadabra !
Kommentarer
Legg inn en kommentar