Alice i Eventyrland

Per Mathias Høgmo ser ut til å ha forlatt vår verden og for meg er han på vei inn i et eventyrland, akkurat som Alice.


Det Norske landslaget taper fotballkamper, og de skaper ikke målsjanser nok til å score, det er svært få spillere i fra Norge som spiller på gode lag ute i Europa, og vi har ingen lag i vår egen liga som hevder seg utenfor landets grenser.


Det har vært et unntak i det siste og det er et U.21 landslag som har prestert brukbart og spilt en fin fotball under Skullerud og Perry, men altså et unntak, men bra, for all del.


Når Høgmo prater så føler man at man ikke forstår noen ting, eller at det han snakker om foregår på et nivå over oss andre og at han har forlatt oss alle i en tro om at verden er annerledes der han befinner seg.


Da Norge spilte mot Frankrike er de fakta som vi kan forholde oss til greie, 0-4 i protokollen. Ikke noe særlig ballinnehav og lite sjanser. Opta og andre statistikker kan fortelle oss det.

En oppegående Lars Tjernås, ser et lag som ikke henger sammen, som ikke har et ferdighetsnivå defensivt som kan håndtere en slik motstander og at dette ikke er en lærings og utviklingsarena. Det er landslaget, ikke guttelaget til Ready. En landslagstrener har ikke tid og den tid han har er dyrbar og neste gang han tar ut et landslag så kan inngangen til den være helt annerledes enn foran dette uttaket.

En slik inngang og forklaring til en utvikling av et landslag har vi aldri sett før. Målet må jo uansett være å snu disse tapene og baklengsmålene til seier og egne scoringer, alt annet er jo absurd.

Høgmo og hans lille eventyr, byr på påstander om at vi er unge og urutinerte, men fakta er at Frankrike har en gjennomsnittsalder på 26 og vi 25, antall landskamper er i snitt 17 på Frankrike og 16 på Norge.


Tar vi bort Hangeland og Evra som er de to eldste på begge lag, så får vi bare en justering med 25 og 24 i alder, og 14 og 15 landskamper, så dette argumentet gir ikke noe grunnlag, men i eventyrland er det selvfølgelig helt andre saker.


Frankrike stiller et b-lag, uten Varane, Ribery, Benzema, Lloris og Sagna. Norge har vel det jeg vil si et lag som er på høyde med det beste vi kan stille, selv om en Skjelbred kanskje kunne forsvart en plass og utgjort en forskjell, men mer er det ikke.


Vi har problemer i Norsk fotball, og vi klarer ikke å hevde oss mot de beste, det forstod Drillo, men i stedet for å la Egil Olsen få en verdig avslutning, så ble han sparket.


Alice i skikkelsen Per Mathias Høgmo, kom med påstander om at Norge ikke har vært i nærheten av et EM eller VM sluttspill på 14 år. Det er en påstand som er vanskelig å forstå.


Det Norske landslaget har jo vært i kvalifiseringer til VM og EM, og rett før "Alice" tok over roret var det fortsatt stor teoretisk mulighet for kvalifiseringsplass til årets VM i Brasil.


Jeg forstår at "Alice" ønsker seg noe annet, ser noen løsninger og bra kombinasjoner, og drar dette ut av sammenhengen for å skaffe seg et grunnlag for sin retorikk.


Dette kalles der jeg kommer fra for hjernevask, og minner om et Nord Korea som lager suksess historier av det meste. Tegner et bilde av en situasjon som er dramatisk katastrofal, om til en svanesjø i harmoni og balanse.


"Alice" er for tiden i eventyrland om han finner passet sitt og kommer tilbake til oss før EM-kvalifiseringen starter vet ikke jeg, men å ha en trener som er et annet sted enn oss andre har aldri vært noen god modell for å vinne fotballkamper.









Kommentarer