Ricky Lambert ble 32 år i februar, han har aldri deltatt i noen store mesterskap, men ble i dag plukket ut i den engelske landslagstroppen som skal spille VM i Brasil. Jeg er full av beundring for en spiller som har tilbragt det meste av sitt fotball liv langt fra de store arenaer
Roy Hodgson valgte å la Lambert reise, basert på hva han har gjort for Southampton i Premier League denne sesongen, og vi skal alle glede oss over at Lambert får reise til dette mesterskapet.
Det er en liten eventyr historie dette, fordi før Southampton rykket opp i Premier League foran forrige sesong, så hadde Ricky Lambert tilbragt sitt fotballliv i skyggen av det meste.
Han spilte på arenaer som kun de meste ivrige fotball fans i Norge kjenner til. Hvis du for noen år siden dro til Spotland for å se Rochdale eller til Moss Rose for følge Macclesfield, da ville du kanskje sett Lambert i aksjon.
Jeg har sett mange fotballkamper i England, og fikk se Ricky Lambert i aksjon for Bristol Rovers mot Leicester i 2008/09 sesongen, og han var en håndfull, selv om mitt Leicester gikk seirende ut av oppgjøret. Tenkte ja det kunne jo vært en mann for oss.
Nigel Pearson reagerte aldri og det var heller Alan Pardew, den gang manager i Southampton på nivå tre som gikk til skrittet og kjøpte Lambert for å få fart på "The Saints".
Lambert så seg aldri tilbake og har sammen med blant annet Adam Lallana, som også er med i VM troppen, skutt Southampton tilbake til toppen av Engelsk fotball. To direkte opprykk og to fine sesonger i Premier League er fasiten så langt.
Historien til Lambert er ikke unik i Engelsk fotball, men den forteller vel at det å gi opp er liten vits hvis man skal lykkes som fotballspiller.
Liverpool legenden Steve McMahon, så ikke potensialet og friga Lambert som faktisk slet med å komme med i reservelaget til Blackpool. Lambert var ennå ung, og det ble en periode hvor han jobbet litt på en farm med salg og dyrking av rødbeter.
Lambert ga ikke opp og fikk etter hvert en kontrakt med Macclesfield. Det tok ikke helt av, og målene kom ikke på bestilling, men han fikk tillit og spilletid.
Det var fortsatt snakk om spill på nivå 4 i engelsk fotball, og ingen hadde vel tenkt tanken om at denne spilleren i en alder av 31 skulle debutere på landslaget. Lattersalvene hadde nok runget i gangene hvis noen hadde foreslått det der og da.
Reisen i fotball fortsatte for Lambert og neste stoppested ble Stockport County. Heller ikke her ble han sett på som noen notorisk målscorer og etter ca 1 mål pr hver 5 spilte kamp, ble det et nytt klubbskifte i 2005, og det var vel her at det ble en form for et gjennombrudd.
Rochdale hentet Lambert, og målene kom oftere og nå begynte det å svinge litt rundt den storvokste spilleren, selv om vi fortsatt snakket nivå 4 og ikke noe mer.
Det skal sies at Lambert ble sett på som en nyttig spiller i Macclesfield, Stockport og Rochdale, da han kostet klubbene mange hundre tusen pund hver gang han skiftet beite.
En liten digresjon og et viktig poeng er at en annen spiller som mange kanskje kjenner fra Norwich, Wigan og Aston Villa, Grant Holt, har opplevd omtrent det samme. Holt og Lambert spilte sammen i Rochdale da, og begge har de siste årene tilbragt et liv i Premier League i en alder av over 30.
Holt og Lambert forlot Rochdale, Bristol Rovers ønsket Lambert sine tjenester og betalte igjen en god slant for å få han på laget. Her begynte det å skje ting, og målene kom hyppigere. Perioden hos "The Pirates" ble en lykkelig en, og det var etter 3 sesonger her at Southampton kom å banket på døren.
Det har vært som et stigespill for Lambert, litt frem og tilbake og litt klattring opp og ned, men hele tiden har det gått litt fremover, selv om en gammel helt som McMahon ikke så det store potensialet. Men alle kan jo ta feil og det som var er ikke det som er, viktig å ha progresjon.
Roy Hodgson vraket Ashley Cole, en spiller med 107 landskamper og som har levd et liv i rampelyset siden tenårene, og spilt på en hver arena. Det skal sies at Cole ikke konkurrerer med Lambert, men han er snaut året eldre og har nå bestemt seg for å legge opp, mens Lambert akkurat har begynt sin internasjonale karriere.
Fotball er en rar arena og det går opp og ned, men det har skjedd før. Steve Bull var med i den engelske VM troppen i 1990, han spilte aldri fotball på øverste klubbnivå. Han scoret mål i bøtter spann for Wolverhampton, på nivå 2, 3 og 4.
Peter Withe, som vant ligaen med både Nottingham Forest og Aston Villa, tok også steget inn på den internasjonale arena i sen alder. Var i troppen til England i 1982, det samme året som han som 31 åring vant Europa Cupen med Villa.
Jeg vil også nevne Peter Reid. Everton spilleren som fikk sin landslagsdebut som 29 åring, og året etter fikk spille VM i Mexico. Skader og spill for Bolton på lavere nivå ødela mye i årene før, men alle var enige om at Peter Reid var en spiller som kunne nå langt, og det gjorde han.
Det er fint å se at alt ikke koster enorme summer penger, selvom det skal sies at Southampton betalte en million pund og det nesten kanskje ble sett på som galskap da det ble gjort, men igjen det er langt fra hva andre spillere i den engelske landslagstroppen har kostet. Det at spillere fra lavere nivå faktisk kan nå toppen, gir meg en spesiell glede. Blir de brukt på riktig måte, har riktige holdninger og stor lidenskap for spillet, så viser det seg at det meste er mulig.
For det er det som i bunn og grunn er realiteten for disse som lykkes i sen alder, de elsker fotball og veien til toppen er ofte full av tilfeldigheter og for Lambert var det en reise med et Southampton som hadde noen brukbare fotballspillere som tok et løft sammen.
Lambert har fra før spilt 4 landskamper for England og scoret 2 mål, så det å ha en målratio pr kamp på 50 % er overhodet ikke dårlig, selvom det er på et veldig lavt antall kamper.
Dette er foreløpig mitt høydepunkt i dagene før VM og viser at fotballen fortsatt er uforutsigbar og gir spesielle utslag. Det er fortsatt behov for de små, de som skaper grunnlaget for at de store kan vokse og at spillere kan komme fra både Macclesfield og Rochdale og lykkes.
Vi vet at reisen til Lambert har vært spesiell og at han sikkert er alene om å ha med rødbeter til Brasil.
 |
| Lambert for England |
Det er en liten eventyr historie dette, fordi før Southampton rykket opp i Premier League foran forrige sesong, så hadde Ricky Lambert tilbragt sitt fotballliv i skyggen av det meste.
Han spilte på arenaer som kun de meste ivrige fotball fans i Norge kjenner til. Hvis du for noen år siden dro til Spotland for å se Rochdale eller til Moss Rose for følge Macclesfield, da ville du kanskje sett Lambert i aksjon.
 |
| Rødbeter |
Nigel Pearson reagerte aldri og det var heller Alan Pardew, den gang manager i Southampton på nivå tre som gikk til skrittet og kjøpte Lambert for å få fart på "The Saints".
Lambert så seg aldri tilbake og har sammen med blant annet Adam Lallana, som også er med i VM troppen, skutt Southampton tilbake til toppen av Engelsk fotball. To direkte opprykk og to fine sesonger i Premier League er fasiten så langt.
Historien til Lambert er ikke unik i Engelsk fotball, men den forteller vel at det å gi opp er liten vits hvis man skal lykkes som fotballspiller.
Liverpool legenden Steve McMahon, så ikke potensialet og friga Lambert som faktisk slet med å komme med i reservelaget til Blackpool. Lambert var ennå ung, og det ble en periode hvor han jobbet litt på en farm med salg og dyrking av rødbeter.
Lambert ga ikke opp og fikk etter hvert en kontrakt med Macclesfield. Det tok ikke helt av, og målene kom ikke på bestilling, men han fikk tillit og spilletid.
Det var fortsatt snakk om spill på nivå 4 i engelsk fotball, og ingen hadde vel tenkt tanken om at denne spilleren i en alder av 31 skulle debutere på landslaget. Lattersalvene hadde nok runget i gangene hvis noen hadde foreslått det der og da.
Reisen i fotball fortsatte for Lambert og neste stoppested ble Stockport County. Heller ikke her ble han sett på som noen notorisk målscorer og etter ca 1 mål pr hver 5 spilte kamp, ble det et nytt klubbskifte i 2005, og det var vel her at det ble en form for et gjennombrudd.
Rochdale hentet Lambert, og målene kom oftere og nå begynte det å svinge litt rundt den storvokste spilleren, selv om vi fortsatt snakket nivå 4 og ikke noe mer.
 |
| Holt og Lambert i Rochdale |
En liten digresjon og et viktig poeng er at en annen spiller som mange kanskje kjenner fra Norwich, Wigan og Aston Villa, Grant Holt, har opplevd omtrent det samme. Holt og Lambert spilte sammen i Rochdale da, og begge har de siste årene tilbragt et liv i Premier League i en alder av over 30.
Holt og Lambert forlot Rochdale, Bristol Rovers ønsket Lambert sine tjenester og betalte igjen en god slant for å få han på laget. Her begynte det å skje ting, og målene kom hyppigere. Perioden hos "The Pirates" ble en lykkelig en, og det var etter 3 sesonger her at Southampton kom å banket på døren.
Det har vært som et stigespill for Lambert, litt frem og tilbake og litt klattring opp og ned, men hele tiden har det gått litt fremover, selv om en gammel helt som McMahon ikke så det store potensialet. Men alle kan jo ta feil og det som var er ikke det som er, viktig å ha progresjon.
Roy Hodgson vraket Ashley Cole, en spiller med 107 landskamper og som har levd et liv i rampelyset siden tenårene, og spilt på en hver arena. Det skal sies at Cole ikke konkurrerer med Lambert, men han er snaut året eldre og har nå bestemt seg for å legge opp, mens Lambert akkurat har begynt sin internasjonale karriere.
Fotball er en rar arena og det går opp og ned, men det har skjedd før. Steve Bull var med i den engelske VM troppen i 1990, han spilte aldri fotball på øverste klubbnivå. Han scoret mål i bøtter spann for Wolverhampton, på nivå 2, 3 og 4.
Peter Withe, som vant ligaen med både Nottingham Forest og Aston Villa, tok også steget inn på den internasjonale arena i sen alder. Var i troppen til England i 1982, det samme året som han som 31 åring vant Europa Cupen med Villa.
Jeg vil også nevne Peter Reid. Everton spilleren som fikk sin landslagsdebut som 29 åring, og året etter fikk spille VM i Mexico. Skader og spill for Bolton på lavere nivå ødela mye i årene før, men alle var enige om at Peter Reid var en spiller som kunne nå langt, og det gjorde han.
Det er fint å se at alt ikke koster enorme summer penger, selvom det skal sies at Southampton betalte en million pund og det nesten kanskje ble sett på som galskap da det ble gjort, men igjen det er langt fra hva andre spillere i den engelske landslagstroppen har kostet. Det at spillere fra lavere nivå faktisk kan nå toppen, gir meg en spesiell glede. Blir de brukt på riktig måte, har riktige holdninger og stor lidenskap for spillet, så viser det seg at det meste er mulig.
For det er det som i bunn og grunn er realiteten for disse som lykkes i sen alder, de elsker fotball og veien til toppen er ofte full av tilfeldigheter og for Lambert var det en reise med et Southampton som hadde noen brukbare fotballspillere som tok et løft sammen.
Lambert har fra før spilt 4 landskamper for England og scoret 2 mål, så det å ha en målratio pr kamp på 50 % er overhodet ikke dårlig, selvom det er på et veldig lavt antall kamper.
Dette er foreløpig mitt høydepunkt i dagene før VM og viser at fotballen fortsatt er uforutsigbar og gir spesielle utslag. Det er fortsatt behov for de små, de som skaper grunnlaget for at de store kan vokse og at spillere kan komme fra både Macclesfield og Rochdale og lykkes.
Vi vet at reisen til Lambert har vært spesiell og at han sikkert er alene om å ha med rødbeter til Brasil.
Kommentarer
Legg inn en kommentar