Mye har skjedd siden jeg på begynnelsen av 70 tallet begynte å følge fotballen fra øyriket. Det var for meg som for veldig mange andre den gang, Liverpool som fant mitt hjerte. Men kjærligheten forsvant og jeg fant en annen, men har jo aldri glemt eksen.
Det var i den spede begynnelse en skoeske som ble brukt som samlingsplass for de bilder og fotballkort som jeg fikk eller kjøpte. Mine helter var helrøde fra topp til tå.
Bildene lå der etter hverandre i forhold til draktnummerne, og det var ligavinnerne fra 73 som var heltene, og ikke alene om det.
Ray Clemence lå på toppen, bildet husker jeg ennå, og når jeg åpnet boksen var det han som var der øverst, selve ledestjernen, en for meg spesiell "goalkeeper", og ja han var en stor spiller.
Under Clemence dukket Chris Lawler opp, en høyreback med lang fartstid i klubben, lite visste jeg om det, men han var en bra høyreback og som Clemence, landslagsspiller for England.
Neste mann i esken var Alec Lindsay, en venstreback som med sitt røde hår og store kinnskjegg, kunne få enhver til å åpne øynene. En av de beste på sin plass i historien om Liverpool.
Deretter var det bilder av Larry Lloyd, Phil Thompson og en Emlyn Hughes som lå der. Alle tre var eller ble landslagsspillere for England, fantastiske midtstoppere med hjertet utenpå drakta.
På midtbanen hadde Liverpool, Peter Cormack. En skotsk yndling som var en av symbolene på den nye generasjonen under Bill Shankly. Hentet for store penger fra Nottingham Forest og før det Hibernian.
Det ble ofte nevnt på tippekampene at de neste i esken, Steve Heighway og Brian Hall var fra universitetet og ikke egentlig fotballspillere. Synes de var bra begge to og skapte den idelle balanse på midtbanen.
Siste mann på midtbanen og ofte med draktnummer 11 var selve Metusalem, Ian Callaghan. Callaghan var den ultimate kontinuitetsbærer som de nå heter, men for oss gutta var han "Gamlefar".
Videre nedover i esken fant vi de to spillerne som var den meste fryktede angrepsduo på den tiden. Kevin Keegan og John Toshack. To spillere som Shankly plukket opp fra "The Lower League's".
Ofte fikk spillerne klengenavn av gutta i gata, og en som ikke fulgte så godt med, synes denne Keegan var pussig, og det ble til at han døpte han om fra Kevin Keegan til "Kevin I Krigen".
Toshack forble Toshack og han var den store, og Keegan den lille, i det som ofte var sett på som den ideelle kombinasjon i en angrepsrekke på den tiden.
Vi har mange eksempler på den lille og store spilleren på topp i et 4-4-2 system, men Keegan og Toshack vil for all tid være de jeg tenker på når man snakker om "Little and Large".
Det var jo noen flere spillere som fikk plass i esken. Tommy Smith, som kunne spille litt overalt var hjernmannen som alltid kunne stoles på. Landslagsspiller for England han også.
Til slutt lå et lagbilde og der var det alltid en eller annen som man aldri så spille, og for meg blir for alltid Frank Lane en legende, keeperen som aldri var og se, annet enn på lagbildet fra 73.
Jeg ble etterhvert glad i en annen, også den begynte på bokstaven L, men i blått og hvitt. En kamerat ble sammen med eksen, og fikk esken med bildene av heltene fra 73.
Jeg vet at han fortsatt er sammen med eksen, men om han har esken og bildene av heltene fra 73 vites ei.
Det er alltid bra og ha et godt forhold til eksen, for meg ble det tanken om en keeper på toppen av esken, gamlefar og Kevin i krigen, eller om du vil, Clemence, Callaghan og Keegan.
Det var i den spede begynnelse en skoeske som ble brukt som samlingsplass for de bilder og fotballkort som jeg fikk eller kjøpte. Mine helter var helrøde fra topp til tå.
Bildene lå der etter hverandre i forhold til draktnummerne, og det var ligavinnerne fra 73 som var heltene, og ikke alene om det. Ray Clemence lå på toppen, bildet husker jeg ennå, og når jeg åpnet boksen var det han som var der øverst, selve ledestjernen, en for meg spesiell "goalkeeper", og ja han var en stor spiller.
Under Clemence dukket Chris Lawler opp, en høyreback med lang fartstid i klubben, lite visste jeg om det, men han var en bra høyreback og som Clemence, landslagsspiller for England.
Neste mann i esken var Alec Lindsay, en venstreback som med sitt røde hår og store kinnskjegg, kunne få enhver til å åpne øynene. En av de beste på sin plass i historien om Liverpool.
Deretter var det bilder av Larry Lloyd, Phil Thompson og en Emlyn Hughes som lå der. Alle tre var eller ble landslagsspillere for England, fantastiske midtstoppere med hjertet utenpå drakta.
På midtbanen hadde Liverpool, Peter Cormack. En skotsk yndling som var en av symbolene på den nye generasjonen under Bill Shankly. Hentet for store penger fra Nottingham Forest og før det Hibernian.Det ble ofte nevnt på tippekampene at de neste i esken, Steve Heighway og Brian Hall var fra universitetet og ikke egentlig fotballspillere. Synes de var bra begge to og skapte den idelle balanse på midtbanen.
Siste mann på midtbanen og ofte med draktnummer 11 var selve Metusalem, Ian Callaghan. Callaghan var den ultimate kontinuitetsbærer som de nå heter, men for oss gutta var han "Gamlefar".
Videre nedover i esken fant vi de to spillerne som var den meste fryktede angrepsduo på den tiden. Kevin Keegan og John Toshack. To spillere som Shankly plukket opp fra "The Lower League's".
Ofte fikk spillerne klengenavn av gutta i gata, og en som ikke fulgte så godt med, synes denne Keegan var pussig, og det ble til at han døpte han om fra Kevin Keegan til "Kevin I Krigen".
Toshack forble Toshack og han var den store, og Keegan den lille, i det som ofte var sett på som den ideelle kombinasjon i en angrepsrekke på den tiden.
Vi har mange eksempler på den lille og store spilleren på topp i et 4-4-2 system, men Keegan og Toshack vil for all tid være de jeg tenker på når man snakker om "Little and Large".Det var jo noen flere spillere som fikk plass i esken. Tommy Smith, som kunne spille litt overalt var hjernmannen som alltid kunne stoles på. Landslagsspiller for England han også.
Til slutt lå et lagbilde og der var det alltid en eller annen som man aldri så spille, og for meg blir for alltid Frank Lane en legende, keeperen som aldri var og se, annet enn på lagbildet fra 73.
Jeg ble etterhvert glad i en annen, også den begynte på bokstaven L, men i blått og hvitt. En kamerat ble sammen med eksen, og fikk esken med bildene av heltene fra 73.
Jeg vet at han fortsatt er sammen med eksen, men om han har esken og bildene av heltene fra 73 vites ei.
Det er alltid bra og ha et godt forhold til eksen, for meg ble det tanken om en keeper på toppen av esken, gamlefar og Kevin i krigen, eller om du vil, Clemence, Callaghan og Keegan.
Kommentarer
Legg inn en kommentar