Årets supportercup er over og denne gang var det Tottenham som gikk av med seieren, men det er liksom ikke så viktig i denne cupen. Jeg har deltatt på mange cuper gjennom livet, men dette er noe annet, en spesiell følelse.
Det er en stund siden jeg og mitt Leicester deltok i cupen og den gang foregikk det hele på Voldsløkka, og vi hadde et lag som nådde en kvartfinale, satt sammen av noen gamle helter med Leicester hjerte, for det er vel det vi er, gamle helter, blå og fagre.
En av våre supportere "Oksen fra Skeid" har også et stort Leicester hjerte, og han bor i Oslo og på en tur hjem fra en supportertur hvor det var høy stemning, så sa han at ja hvis vi skulle delta og ha med et lag så ville han trekke i trådene fra Sagene Lunchbar.
Vet ikke om det er noe Lunchbar der lenger, men den gang mellom slagene så tok vi oss en tur til Lunchbaren for å sjekke forholdene. Det var brunt og en gjeng med gamle helter satt ved bordene. Kanskje ikke fra fotballbanen, men uansett disse så ut som om de hadde heltestatus.
Supportercupen er spesiell, fordi du spiller for laget ditt, men egentlig så er det ikke så farlig om du vinner eller taper, det er liksom ikke det viktigste. Det å se alle lagene spille, kjenne tilhørigheten og vite at du er en del av noe spesielt og genuint, er vel det som man sitter igjen med som inntrykk.
Må tenke tilbake på vår deltagelse og at man får en følelse av både ydmykhet og hva dette egentlig betyr for mange, dette med lag og symboler, det å høre til noe som er og forblir viktig.
Vi visste at sønnen til styreformannen til Leicester bodde i Oslo, og en av gutta på laget, av den driftige typen, tok frem mobilen og sa at denne sesongen har det gått dårlig med oss, så vi får ringe sønnen til styreformannen, så han får se et godt Leicester lag for en gang skyld.
Elsom jr tok telefonen, og fikk høre at Leicester var i Oslo og spilte cup, klart han skulle på kamp og følge eventyret på Voldsløkka. Elsom jr dukket opp, med en stor cowboy hatt. Vi ville ha han med ut på banen, men han var fornøyd med å stå å se på kampene.
Det ble noen seiere og han var fornøyd. Godt å se at Leicester vant, i en blanding av trøyer fra tippekamp dager frem til i dag med Walkers Crisps på magen. Den gang endte det i kvartfinalen med krampe og stive bein, litt gnagsår og en parkeringsbot.
Det gleder meg nå ca. 10 år etter å se at cupen lever i beste velgående og med Bent og Trond "still going strong". Gutter med store fotballhjerter og stødige som granitt og betong.
Cupen er flyttet fra Voldsløkka, og da blir det jo langt til Sagene Lunchbar, men det får heller være, arrangementet er og blir en årlig foreteelse som har gledet mange.
Mange tidligere gode fotballspillere har deltatt og årets turnering var i så måte overhodet ikke noe unntakt. Årets turnering hadde besøk av en tidligere spiller, som har tilbragt sitt liv som proff i England og har vært kaptein på det virkelige Queens Park Rangers, nå spilte han for QPR i Supportercupen. Marc Bircham var med, og det er ikke lenge siden han spilte på helt andre arenaer.
Den gang da vi var med var Manchester City legendene, far og sønn Barnes tilstede. Ken (far) og Peter (sønn) fikk se "meg" i aksjon for Leicester mot Man City, og dessverre for dem tapte de lyseblå, men morsomt å vite at to slike personligheter har sett meg spille fotball.
Jeg gleder meg over at dette arrangementet går av stabelen vært år og har blitt viktig for mange fotballglade supportere av britiske lag, og beviser vel at Supporterunionen har en misjon og gir et bidrag i floraen av tilbud og konstellasjoner som er å finne når det gjelder denne "galskapen".
Vi "rever" har ikke stilt lag de siste årene, da mange fans er i alderen 50 til 70, og med vår retur til Premier League så kan det vel også være at noen av våre yngre vil ta i et tak, melde på et lag, og delta, for det er en opplevelse og sola pleier merkelig nok alltid å skinne.
Takk til SBF for at dere arrangerer og bygger broer mellom fans av fotballklubber og at en tradisjon blir ført videre for en cup som gir deg følelsen av å høre til, både for de som vinner og de som ikke når helt frem.
Supportercupen 2014 er avsluttet, Tottenham vant, Bircham deltok og mine tanker går til heltene på Sagene Lunchbar, god sommer !
Det er en stund siden jeg og mitt Leicester deltok i cupen og den gang foregikk det hele på Voldsløkka, og vi hadde et lag som nådde en kvartfinale, satt sammen av noen gamle helter med Leicester hjerte, for det er vel det vi er, gamle helter, blå og fagre.En av våre supportere "Oksen fra Skeid" har også et stort Leicester hjerte, og han bor i Oslo og på en tur hjem fra en supportertur hvor det var høy stemning, så sa han at ja hvis vi skulle delta og ha med et lag så ville han trekke i trådene fra Sagene Lunchbar.
Vet ikke om det er noe Lunchbar der lenger, men den gang mellom slagene så tok vi oss en tur til Lunchbaren for å sjekke forholdene. Det var brunt og en gjeng med gamle helter satt ved bordene. Kanskje ikke fra fotballbanen, men uansett disse så ut som om de hadde heltestatus.
Supportercupen er spesiell, fordi du spiller for laget ditt, men egentlig så er det ikke så farlig om du vinner eller taper, det er liksom ikke det viktigste. Det å se alle lagene spille, kjenne tilhørigheten og vite at du er en del av noe spesielt og genuint, er vel det som man sitter igjen med som inntrykk.
Må tenke tilbake på vår deltagelse og at man får en følelse av både ydmykhet og hva dette egentlig betyr for mange, dette med lag og symboler, det å høre til noe som er og forblir viktig.
Vi visste at sønnen til styreformannen til Leicester bodde i Oslo, og en av gutta på laget, av den driftige typen, tok frem mobilen og sa at denne sesongen har det gått dårlig med oss, så vi får ringe sønnen til styreformannen, så han får se et godt Leicester lag for en gang skyld.
Elsom jr tok telefonen, og fikk høre at Leicester var i Oslo og spilte cup, klart han skulle på kamp og følge eventyret på Voldsløkka. Elsom jr dukket opp, med en stor cowboy hatt. Vi ville ha han med ut på banen, men han var fornøyd med å stå å se på kampene.
Det gleder meg nå ca. 10 år etter å se at cupen lever i beste velgående og med Bent og Trond "still going strong". Gutter med store fotballhjerter og stødige som granitt og betong.
Cupen er flyttet fra Voldsløkka, og da blir det jo langt til Sagene Lunchbar, men det får heller være, arrangementet er og blir en årlig foreteelse som har gledet mange.
Mange tidligere gode fotballspillere har deltatt og årets turnering var i så måte overhodet ikke noe unntakt. Årets turnering hadde besøk av en tidligere spiller, som har tilbragt sitt liv som proff i England og har vært kaptein på det virkelige Queens Park Rangers, nå spilte han for QPR i Supportercupen. Marc Bircham var med, og det er ikke lenge siden han spilte på helt andre arenaer.
Den gang da vi var med var Manchester City legendene, far og sønn Barnes tilstede. Ken (far) og Peter (sønn) fikk se "meg" i aksjon for Leicester mot Man City, og dessverre for dem tapte de lyseblå, men morsomt å vite at to slike personligheter har sett meg spille fotball.
Jeg gleder meg over at dette arrangementet går av stabelen vært år og har blitt viktig for mange fotballglade supportere av britiske lag, og beviser vel at Supporterunionen har en misjon og gir et bidrag i floraen av tilbud og konstellasjoner som er å finne når det gjelder denne "galskapen".
Vi "rever" har ikke stilt lag de siste årene, da mange fans er i alderen 50 til 70, og med vår retur til Premier League så kan det vel også være at noen av våre yngre vil ta i et tak, melde på et lag, og delta, for det er en opplevelse og sola pleier merkelig nok alltid å skinne.
Takk til SBF for at dere arrangerer og bygger broer mellom fans av fotballklubber og at en tradisjon blir ført videre for en cup som gir deg følelsen av å høre til, både for de som vinner og de som ikke når helt frem.
Supportercupen 2014 er avsluttet, Tottenham vant, Bircham deltok og mine tanker går til heltene på Sagene Lunchbar, god sommer !
Kommentarer
Legg inn en kommentar