Leicester er tilbake i det gode selskap og vi som har fulgt laget i tykt og tynt er selvfølgelig veldig fornøyd med å ha våre kjære rever i det øverste nivå.
Men det er ingen enkel oppgave å overleve i toppen og det har vi erfart flere ganger, nemlig å ta steget ned igjen etter kun en sesong i toppen.
Jock Wallace (80-81), Mark McGhee (94-95) og Micky Adams (03-04) klarte aldri å få sitt Leicester lag til å overleve på øverste nivå og det ble med bare en sesong for disse tre.
Det rare er at ingen av disse fikk sparken i klubben men gikk av sesongen etter fordi de ikke følte den rette inspirasjonen.
Men derimot Jimmy Bloomfield (71-72), Gordon Milne (83-84) og Martin O'Neill (95-96) klarte bragden med å etablere Leicester på det høyeste nivå etter opprykk og virkelig skape et stort oppsving i klubben.
Matt Gillies må også nevnes. Leicester hadde overlevd sine første sesong tilbake i toppen i 1957-58, men slet fryktelig i den neste, og når nevnte Gillies tok over i 1958-59 lå revene på bunnen av tabellen.
Spillere som egentlig ikke kostet så mye, eller hadde kommet opp gjennom klubbens egenrekruttering stod frem og virkelig viste vei på en reise som ingen i sin villeste fantasi ville kunne ha spådd.
Den første vi nevner av våre fantastiske fire er Gordon Banks. Banks ble signert fra Chesterfield i 1959 som et cover til førstekeeper Johnny Anderson.
Matt Gillies brukte kun £ 7000 for å sikre seg Banks, som var sett på som lovende, men at han bare kort tid etter etablerte seg som førstevalg i klubben, dengang 22 år, var en overraskelse.
Det gikk ikke lang tid før Gillies fikk orden på laget sitt og Leicester sikret ny kontrakt i toppen og sesongene etter var bare oppturer.
Gordon Banks stod i målet og ble etterhvert også et sikkert kort for England. Leicester etablerte seg godt og samtidig var de FA Cup finalister i 1961 og 1963, vant Ligacupen i 1964 og runners-up i 1965.
Mye av grunnen var selvfølgelig at Gillies hadde kanskje verdens beste keeper i mål, som vi alle husker også vant VM finalen med England som eneste representant fra Leicester City.
Banks ble solgt til Stoke i 1967 og inn kom Peter Shilton. Shilton, som var i tenårene når han etablerte seg som et soleklart førstevalg, og var med da laget igjen var tilbake på øverste nivå foran 1971-72 sesongen, ble en meget viktig spiller.
Shilton ble i denne perioden også gitt stort ansvar av Sir Alf Ramsey, og i en alder av 22 år, var han håndplukket som Banks sin arvtager også på landslaget.
Bloomfield som da hadde tatt over som manager kunne stole på Shilton, og betraktet det som 10 til 12 ekstra poeng, ved å ha en kampvinner mellom stengene, en verdenskeeper av format.
Den neste manageren som klarte å holde Leicester i toppen etter et opprykk var Gordon Milne. Han hadde også en helt spesiell spiller i sitt lag. Ikke en keeper denne gang, men en spiss.
Gary Lineker, sønn av en torghandler i Leicester, ble redningen for Milne. Han hadde allerede scoret mål i bøtter og spann da klubben rykket opp og mange var spente på om unge Lineker ville klare det øverste nivået.
Etter en noe treg start på 83-84 sesongen begynte Lineker å levere. Målene ble scoret og Leicester vant kamper. Det ble etter endt sesong belønnet med ny kontrakt på øverste nivå og en plass i den engelske landslagstroppen.
Lineker fortsatte å score mål, og etter sin tid i Leicester gjorde han det samme for blant andre Everton og Barcelona. Han ble også toppscorer i VM i 1986 og spilte semi-finale i VM i 1990.
Etter salget av Lineker, så ble det vanskelig for Leicester. Det skulle gå omtrent 10 år før Emile Heskey dukket opp og etablerte seg i et lag som ble bygget sten for sten av Martin O'Neill.
Heskey var i tenårene, men allikevel en stor og velbygd spiller som helt klart ble den viktigste i dette nye Leicester laget som rykket opp i 1996.
Det ble tre ligacupfinaler, to seiere og et tap, samt gode plasseringer i PL under O'Neill og med Heskey på laget. En spiller som gjennom sitt spill også ble landslagspiller under sin tid i klubben.
Salget av Emile Heskey, bare dager etter at ligacupfinalen var vunnet i 2000, ble også en slags slutt på klubbens siste storhetstid. Martin O'Neill forsvant til Celtic etter endt sesong.
De Leicester lagene som har klart å etablere seg i toppen har hatt helt klare likhetstrekk og alle hatt spillere som har stått fram som unike og etterhvert blitt fast på det engelske landslaget.
Til neste helg er det en ny epoke som kan starte for klubben, med Nigel Pearson og hans lag, og med en del klare likhetstrekk til de som har overlevd tidligere og med en eller flere spillere med veldig spesielle egenskaper.
For meg blir Kasper Schmeichel det typiske eksempelet på en spiller som kan fylle akkurat det unike i dette laget. Han er en spiller som denne sesongen både vil være tilbake i PL og samtidig har etablert seg som et førstevalg for sitt land.
Han er ung, til å være keeper, og har fortsatt ikke nådd sitt beste nivå. Det er lenge siden han sist spilte på øverste nivå, med Man City in 2007-08. Her fikk han en håndfull kamper som en uferdig spiller.
Kasper Schmeichel er for meg spilleren som gir meg et håp om at Nigel Pearson har alle muligheter til å overleve sin første sesong i PL med Leicester.
Allerede mot Everton på lørdag har jeg stor tro på 3 poeng og jeg er av den oppfatning at nettopp Kasper Schmeichel kan være den avgjørende faktor.
Jeg har tippet Leicester på en 12. plass, men håper at det kan gå bedre, nettopp fordi vi har en spiller som fort kan nå den ypperste verdensklasse hvis progresjonen holdes ved like og han får være skadefri.
Så jeg håper at Kasper kan følge de fantastiske fire og at vi Leicester fans igjen kan ha stjerner i sikte.
Men det er ingen enkel oppgave å overleve i toppen og det har vi erfart flere ganger, nemlig å ta steget ned igjen etter kun en sesong i toppen.
Jock Wallace (80-81), Mark McGhee (94-95) og Micky Adams (03-04) klarte aldri å få sitt Leicester lag til å overleve på øverste nivå og det ble med bare en sesong for disse tre.Det rare er at ingen av disse fikk sparken i klubben men gikk av sesongen etter fordi de ikke følte den rette inspirasjonen.
Men derimot Jimmy Bloomfield (71-72), Gordon Milne (83-84) og Martin O'Neill (95-96) klarte bragden med å etablere Leicester på det høyeste nivå etter opprykk og virkelig skape et stort oppsving i klubben.
Matt Gillies må også nevnes. Leicester hadde overlevd sine første sesong tilbake i toppen i 1957-58, men slet fryktelig i den neste, og når nevnte Gillies tok over i 1958-59 lå revene på bunnen av tabellen.
 |
| Gordon Banks - Leicester (59-67) |
Den første vi nevner av våre fantastiske fire er Gordon Banks. Banks ble signert fra Chesterfield i 1959 som et cover til førstekeeper Johnny Anderson.
Matt Gillies brukte kun £ 7000 for å sikre seg Banks, som var sett på som lovende, men at han bare kort tid etter etablerte seg som førstevalg i klubben, dengang 22 år, var en overraskelse.
Det gikk ikke lang tid før Gillies fikk orden på laget sitt og Leicester sikret ny kontrakt i toppen og sesongene etter var bare oppturer.
Gordon Banks stod i målet og ble etterhvert også et sikkert kort for England. Leicester etablerte seg godt og samtidig var de FA Cup finalister i 1961 og 1963, vant Ligacupen i 1964 og runners-up i 1965.
Mye av grunnen var selvfølgelig at Gillies hadde kanskje verdens beste keeper i mål, som vi alle husker også vant VM finalen med England som eneste representant fra Leicester City.
Banks ble solgt til Stoke i 1967 og inn kom Peter Shilton. Shilton, som var i tenårene når han etablerte seg som et soleklart førstevalg, og var med da laget igjen var tilbake på øverste nivå foran 1971-72 sesongen, ble en meget viktig spiller.
Shilton ble i denne perioden også gitt stort ansvar av Sir Alf Ramsey, og i en alder av 22 år, var han håndplukket som Banks sin arvtager også på landslaget.
 |
| Peter Shilton - Leicester (66-74) |
Den neste manageren som klarte å holde Leicester i toppen etter et opprykk var Gordon Milne. Han hadde også en helt spesiell spiller i sitt lag. Ikke en keeper denne gang, men en spiss.
Gary Lineker, sønn av en torghandler i Leicester, ble redningen for Milne. Han hadde allerede scoret mål i bøtter og spann da klubben rykket opp og mange var spente på om unge Lineker ville klare det øverste nivået.
Etter en noe treg start på 83-84 sesongen begynte Lineker å levere. Målene ble scoret og Leicester vant kamper. Det ble etter endt sesong belønnet med ny kontrakt på øverste nivå og en plass i den engelske landslagstroppen.
Lineker fortsatte å score mål, og etter sin tid i Leicester gjorde han det samme for blant andre Everton og Barcelona. Han ble også toppscorer i VM i 1986 og spilte semi-finale i VM i 1990.
Etter salget av Lineker, så ble det vanskelig for Leicester. Det skulle gå omtrent 10 år før Emile Heskey dukket opp og etablerte seg i et lag som ble bygget sten for sten av Martin O'Neill.
Heskey var i tenårene, men allikevel en stor og velbygd spiller som helt klart ble den viktigste i dette nye Leicester laget som rykket opp i 1996.
Det ble tre ligacupfinaler, to seiere og et tap, samt gode plasseringer i PL under O'Neill og med Heskey på laget. En spiller som gjennom sitt spill også ble landslagspiller under sin tid i klubben.
Salget av Emile Heskey, bare dager etter at ligacupfinalen var vunnet i 2000, ble også en slags slutt på klubbens siste storhetstid. Martin O'Neill forsvant til Celtic etter endt sesong.
De Leicester lagene som har klart å etablere seg i toppen har hatt helt klare likhetstrekk og alle hatt spillere som har stått fram som unike og etterhvert blitt fast på det engelske landslaget.
Til neste helg er det en ny epoke som kan starte for klubben, med Nigel Pearson og hans lag, og med en del klare likhetstrekk til de som har overlevd tidligere og med en eller flere spillere med veldig spesielle egenskaper.
 |
| Kasper Schmeichel - Leicester (11-14) |
Han er ung, til å være keeper, og har fortsatt ikke nådd sitt beste nivå. Det er lenge siden han sist spilte på øverste nivå, med Man City in 2007-08. Her fikk han en håndfull kamper som en uferdig spiller.
Kasper Schmeichel er for meg spilleren som gir meg et håp om at Nigel Pearson har alle muligheter til å overleve sin første sesong i PL med Leicester.
Allerede mot Everton på lørdag har jeg stor tro på 3 poeng og jeg er av den oppfatning at nettopp Kasper Schmeichel kan være den avgjørende faktor.
Jeg har tippet Leicester på en 12. plass, men håper at det kan gå bedre, nettopp fordi vi har en spiller som fort kan nå den ypperste verdensklasse hvis progresjonen holdes ved like og han får være skadefri.
Så jeg håper at Kasper kan følge de fantastiske fire og at vi Leicester fans igjen kan ha stjerner i sikte.
Kommentarer
Legg inn en kommentar