NFF, Jenter og Gutter

NFF er en stor organisasjon og det er mange avdelinger og hensyn som skal dekkes, derfor er det så viktige å være tydelige og lite komplekse

Det at jentene får det til og presterer, har vunnet OL gull og VM gull og er med i de fleste sluttspill og mesterskap, gjør at jeg ikke helt forstår hvorfor NFF skal endre det som fungerer som en perfekt verktøykasse.

Utvikling og læring av jenter er ikke annerledes enn for gutter, det betyr at fundamentet og grunntankene for den utvikling som ligger til grunn er sund og god.

Norge har hatt verdens beste spillere på damesiden, utviklet i en modell som er den samme for herrer, derfor fungerer den godt som grunnlag for å skape de beste spillerne i verden

Det at fotballklubber på toppnivå på herresiden tenker kortsiktig har en sparke kultur, og ikke kan drive sin virksomhet på en annen måte, er vanskelig for NFF å gjøre så mye med.

Det er bygget et godt fundament for læring og utvikling i NFF basert på utenlandske modeller som er tilpasset den norske formen og aspekter ved det som er bra i vår verden.

Verdens Beste, Bente Nordby

Utgangspunktet er det viktig å alltid gå tilbake til og det er enkle prinsipper som gjelder i all form for utvikling og læring.

Gjentagende repitisjoner satt i system og trent i en form som gjør at de med best talent, indremotivasjon og gode trenere kan nå sine mål i en klubbstruktur med muligheter på de nivå en til enhver tid ønsker å strekke seg mot.

Det er mye som kan diskuteres frem og tilbake om strukturer og opplegg og det kan sikkert endres fra år til år og det har det gjort opp igjennom.

Vi hadde sesong fra høst til vår tidligere, vi har hatt fra 10 til 16 lag på toppnivå, uten at det har gitt spesielle utslag i forhold til utvikling og forbedringer eller motsatt.

Dette handler om talent, og det handler om egenskaper til spillere og selvfølgelig om helt unike trenerkrefter. Det er hoder som ikke man kan trene frem og personligheter som ikke vokser på trær.

Det at noen vil bruke tid på endringer i treningsprinsipper for gutter, som er de samme treningsprinsipper som har skapt damelag i verdenstoppen har liten eller ingen betydning for utviklingen av fotballspillere.

Det at man kommer med endringer og gjør nye fremskritt i forhold til trening er selvfølgelig ok, men det må tenkes helhet og utvikling og modellene og prinsippene for trening er like og noe jeg tror de fleste er enige om.

Verdens Beste, Hege Riise

Hvordan man bruker verktøykassen for å komme frem til det beste resultatet er jo opp til trenere og klubb. NFF kan ikke styre det, men komme med innspill i forhold til treningsprinsipper.

Det å utvikle fokus på rollemodeller langt ned i aldersklassene er en strategi, men det krever jo at man da også tidlig bygger modellen opp mot et spill som er basert på 11 mot 11, fordi ellers har dette overhodet ingen forankring og blir vanskelig å bruke videre.

Dette er meningsløs politikk i Norge, fordi har du et lag i aldersbestemte klasser hvor du har 3 til 4 spillere som har et høyere ferdighetsnivå enn andre, basert på talent og forutsetninger, så setter man jo ikke de til å bekle en ving rolle eller en back rolle og lar de sentrale rollene i laget overlates til mindre dyktige spillere. Sentrallinja er en viktig del av et fotballlag.

Man må hele tiden tilbake til utgangspunktet og det er at vi bedriver et spill, og at rollene som skal bekles skal ha en kombinert forankring i forhold til resultat, utvikling og muligheten til å ta neste steg. Da bruker du som trener igjen verktøykassen og vektlegger de ulike aspektene for å skape en så god balanse som mulig for å oppnå det som du til enhver tid mener er best.

Her er det trenerens evne og individuelle tilpasning som blir viktig, og hans eller hennes evne til å benytte seg av sine personlige egenskaper, se helhet og skape et resultat som blir godt i forhold til lagets interne mål og klubbens vedtatte sportsplan.

Men når NFF sier at de vil dyrke roller, så vil man ikke bare kunne ta dette ut av en sammenheng, da må man også se på strukturer i toppklubbene i forhold til egen rekruttering og evne til å knytte til seg talenter fra ung alder.

Så det å bare ta ut "det politisk korrekte" av en godt forankret teori om at "like barn leker best" blir vanskelig i en total sammenheng, slik som NFF har beskrevet sin tilnærming, fordi det i praksis ikke er mulig å dyrke roller i en tankegang hvor de beste ikke spiller sammen på et hvert årstrinn.

Men det dyrkes jo på en måte roller idag også og de fleste klubber i barnefotballen har jo ikke full rotasjon på alle spillere fra kamp til kamp, men setter sammen lagene i forhold til hvem som passser best.

Men hvis en spiller hospiterer på et trinn over, så kan en som spiller angrep på et 11'års lag, måtte ta en back plass på et 12'års lag, men det er jo bare sunt og gir god skolering og må være en del av fotballens tilnærming. Men noen ganger blir det jo også til at man spiller på samme plass.

Ajax modellen som blir brukt som en modell for slik utvikling, baserer seg jo på at man tar ut barn etter ferdigheter og talent og starter tidlig. Det er også akademier som er støttet av økonomiske rammevilkår som ikke finnes i Norsk fotball.

Den norske modellen som er forankret godt i forhold til hvordan vårt samfunn er bygget opp, og er blitt litt til etterhvert som veien har blitt lagd er også faktisk tror jeg den eneste vei for å opprettholde profesjonell fotball i Norge.

Hvis toppklubbene skal vie mer tid på talentutvikling i lavere aldersklasser så må de økonomiske forutsetningene også være tilstede. Ser man på dette i et økonomisk perspektiv så er det en god vei mot nye konkurser, fordi det betyr at hver toppklubb må ha ca. 30 spillere til i hvert årskull fra 8 til 16 år, og skape rammer som setter et helt annet fokus, ansette skolerte trenere og bruke midler på dette som vil gjøre at de fleste toppklubbene vil ende opp som amatører igjen, men om det er et mål i seg selv vet ikke jeg.

Talentutvikling av barn må basere seg på en dugnad og frivillighetskultur, og utvikles med god struktur og enda sterkere fokus fra breddeklubbene på det å trene riktig, få opp ferdighetsnivået fra 8 til 12 år, og skape gode rammevilkår ute i hver klubb for å få til akkurat det, uten at det skal koste masse ekstra.

Norsk fotball har idag en infrastruktur og en verktøykasse til å utvikle verdens beste, men om indre motivasjon og talent er stort nok til å bli akkurat det, er det ingen garanti for.

Det er trenerens egenskaper, hans evne til å utvikle dem og evne til å bruke verktøyet som alle har tilgjengelig, som vil gi grunnlag for en god utvikling.

Det er mye som sikkert kan endres, fikles og rotes med, men at en struktur som har fungert godt på jentesiden og gitt resultater, ikke skal fungere på guttesiden, er da et spørsmål som jeg tror bør granskes nøye før man setter igang for store drastiske tiltak.

Men som i Bulgaria, Romania, Ungarn og Danmark, som har hatt sine storhetstider, ofte pga av helt spesielle spilletyper som var verdensenere, så får vi som er mindre nasjoner forstå at det ikke alltid er mulig å nå sluttspill og komme til Champions League hver eneste gang, og ikke sparke en trener hver gang han mislykkes litt. Det vil på sikt bare ødelegge og utvanne fotballen.

Damefotballen i Norge har også vært unik fordi det er norske jenter som får utvikle seg i toppklubbene og gis tid. Her er nok det største problemet for norsk herrefotball og det rettes ikke opp ved å se litt mer på hammeren og litt mindre fokus på skrujernet.

Det er viktig at NFF har tanker om fundamentet, at jenter og gutter utvikles etter samme treningsprinsipper og at det finnes mye godt talent også på guttesiden. Vi har gode eksempler på at denne modellen har utviklet verdensenere, men ikke for det kjønnet som har størst betydning for NFF.

Ha en fin dag !