Norsk fotball handler om mye mer enn struktur av seriesystemet, og det er et stort landskap som skal dekkes. Men målet må jo være å bli bedre på toppen og skape mer spenning i bredden, gjøre konseptet attraktivt
Klarer norsk fotball å få frem et konsept som er basert på norske verdier og norsk kultur, samt å skape et nytt løft for både topp og bredde, så er det vel det vi alle vil. Vi må også prøve å få flest mulige til å fortsette i fotballen, så det er mange aspekter som må sjekkes ut.
Idag er det full åpning i alle retninger når det gjelder topp fotballen og store muligheter for klubbene til både å rykke opp, være med i play-off kampen og samtidig være en del av et nedrykksdrama omtrent etter annen hver serierunde.
Det gjør at ledere og de som prøver å drive klubbene til daglig lever i det uvisse og med rammer for driften som ikke gir stor forutsigbarhet. Konsekvensene av det hele er mindre satsing, dårlige sponsoravtaler, mye risiko og mindre mulighet til å utvikle spillergruppene.
Det at toppklubbene er pålagt av forbundet til å ha all verden av lag og ikke ha mulighet til å bygge allianser med andre klubber lenger ned i pyramidene, med avtaler om spillere etc, gir også større utfordringer i forhold til større trenerapparat og dyrere drift.
Jeg tror at for å komme videre i norsk fotball så må vi kunne tilby det beste konseptet på toppen, gi toppklubbene noe mer forutsigbarhet og samtidig påse at det er mulig å drive godt nedover. og også gi lagene håp om en bedre hverdag, uten at man brekker nakken.
Da er det viktig å se på hvilket konsept som ville være det beste for både topp og bredde. Det å gi spillere med ambisjoner ute i distriktene både mulighet til å leve et godt familieliv og kunne være med å spille fotball lengre enn i dag.
Det er viktig også å dyrke og forbedre konseptene rundt cupen, hvor cupfinalen fortsatt er en stor fest for norsk fotball.
Semifinale og finale i cupen burde være på Ullevål. Det ville gitt flere anledning til å komme til Norges storstue for fotball og samtidig også dratt flere tilskuere enn man får inn på en Tippeliga arena.
Serie systemet må toppes, med kun 10 lag i toppserien. Under toppserien skulle det vært 8 avdelinger og nivå tre skulle vært nede på kretsnivå. På nivå tre bør det også deles opp i 2 avdelinger slik at veien oppover i pyramiden er kortere enn i dag hvor man har for mange divisjoner og det meste er kjedelig.
Nivå tre bør være det nederste, slik at det heller er avdelinger i stedet for divisjoner. Det gjør at man ikke får 100 år frem, hvis man ønsker å satse eller har mulighet til det.
Det er en kjennsgjerning idag at lange reiser har stoppet mange spillere i en alder av 23 til 24 år, fordi det ikke lar seg kombinere med familie og jobb. Noen reiser nå og da er greit, men når du i 3. divisjon må reise en hel dag for å spille kamp, blir det vanskelig å få folk til å fortsette.
Gode spillere velger da å spille på et lavere nivå, og gir seg ofte etter en eller to sesonger på et nivå over for å få tid til andre ting. Dette gir jo unaturlig frafall og er aspekter som NFF glemmer når man ikke tenker individer i et system.
Det bør også spilles høst / vår som i England. På kretsnivå deles sesongen i to, med opprykk og nedrykk i hvert halvår, og det gjør at lag kan få to opprykk i en sesong. Man vil da ha kun en halv sesong på seg til å nå neste steg. Dette vil skape større spenning og samtidig mye mer morsome oppgjør lokalt og større interesse lokalt.
Lagene vil spille kamper med kortere reiser innenfor krets helt opp til nivå 3, og med 8 avdelinger på nivå 2, vil man også få mange flere lokale oppgjør som skaper mer spenning og flere folk på kamper.
Det gjør at lag som ønsker å satse, mye fortere kan nå toppen, fordi pyramiden frem blir med færre trinn og strukturen flates ut.
Det må også gjøres et klart skille mellom de 10 toppserie klubbene og klubbene på nivå 2. Hvor toppen også skal ha U.21 lag som spiller i egen serie.
Utover det bør toppklubbene stå fritt til å skape allianser inn mot andre klubber, eller samarbeidsmodeller som fungerer i forhold til rekruttering og utvikling.
Ønsker toppklubbene egen rekruttering og egen utvikling, og ønsker man å ha sine egne akademier ned til 8 år, så må man få lov til det, ønsker man det ikke, så er det opp til hver enkelt klubb.
Her er mine tanker og min pyramide.
Nivå 1, 10 lag, et lag rykker ned, etter kvalifisering i play off mot vinneren av finalen mellom de 8 avdelingene på nivå 2. Et meget lite nåløye for å komme inn, og det er ikke sikkert det en gang vil være nok, hvis man ikke overholder kravene om profesjonell drift som vil være gjeldende for lag på nivå 1. Spiller 36 kamper i løpet av sesongen, altså møter hverandre fire ganger i stedet for to.
Nivå 2. 14 lag i 8 sone avdelinger, et lag i hver avdeling rykker ned, og et sluttspill vil danne grunnlag etter trekning av kvartfinale, semifinale og finale, om hvem som får retten til å møtte den dårligste proffklubben i en play-off om den ene plassen i toppserien. Spiller 26 kamper i dobbel serie.
Nivå 3. 12 lag i krets, nivå 1, hvor vinnerne i krets spiller kvalifisering i et sluttspill for å få 8 plasser som er blant lagene som rykker ned. Et trangt nåløyse også her, men kretsene vil få mange spennende oppgjør.
Nivå 4, 12 lag i krets, nivå 2, 2 avdelinger, sør og nord. Det gir mindre reiser og mer spennende lokale oppgjør. Etter høstsesongen, går 2 lag ned og 2 lag kommer opp i avdelingen under, for å gi mulighet til å rykke kjapt frem i seriesystemet.
For cupens del så bør flere lag lenger ned i systemet få mulighet til å delta, alle lag fra nivå 2 i krets skulle vært med i 1. ordinære runde, mot klubbene på nivå 2 i seriesystemet. De 10 toppklubbene ville kunne komme inn i cupen i runde 3 eller 4.
Dette vil skapt bedre rammebetingelser for klubbene i toppen, mer spenning og lettere vei frem til nivå 2 for alle klubber i landet, men samtidig også skapt et enda bedre skille mellom topp og bredde, som i seg selv ville gitt mer forutsigbarhet og enklere rammebetingelser for de klubbene som har forutsetning for å drive profesjonelt.
NFF må skjære igjennom, ikke prøve å gjøre all til lags, og være mye tøffere, da vil man kanskje også få flere gode lag og mindre problemer må å heve nivået i norsk fotball. samt gi breddefotballen en gevinst i forhold til mer spennende kamper og en lettere vei frem innenfor breddekonseptet.
Dette vil også skape en større mulighet for breddefotballen til å skape god rekruttering gjennom egen klubb, gi toppklubbene frihet til å finne talenter i større regioner og samtidig ikke hente spillere i hopetall og støvsuge mindre klubber for talenter, som i utgangspunktet aldri vil bli gode nok.
Klarer norsk fotball å få frem et konsept som er basert på norske verdier og norsk kultur, samt å skape et nytt løft for både topp og bredde, så er det vel det vi alle vil. Vi må også prøve å få flest mulige til å fortsette i fotballen, så det er mange aspekter som må sjekkes ut.Idag er det full åpning i alle retninger når det gjelder topp fotballen og store muligheter for klubbene til både å rykke opp, være med i play-off kampen og samtidig være en del av et nedrykksdrama omtrent etter annen hver serierunde.
Det gjør at ledere og de som prøver å drive klubbene til daglig lever i det uvisse og med rammer for driften som ikke gir stor forutsigbarhet. Konsekvensene av det hele er mindre satsing, dårlige sponsoravtaler, mye risiko og mindre mulighet til å utvikle spillergruppene.
Det at toppklubbene er pålagt av forbundet til å ha all verden av lag og ikke ha mulighet til å bygge allianser med andre klubber lenger ned i pyramidene, med avtaler om spillere etc, gir også større utfordringer i forhold til større trenerapparat og dyrere drift.
Jeg tror at for å komme videre i norsk fotball så må vi kunne tilby det beste konseptet på toppen, gi toppklubbene noe mer forutsigbarhet og samtidig påse at det er mulig å drive godt nedover. og også gi lagene håp om en bedre hverdag, uten at man brekker nakken.
Da er det viktig å se på hvilket konsept som ville være det beste for både topp og bredde. Det å gi spillere med ambisjoner ute i distriktene både mulighet til å leve et godt familieliv og kunne være med å spille fotball lengre enn i dag.
Det er viktig også å dyrke og forbedre konseptene rundt cupen, hvor cupfinalen fortsatt er en stor fest for norsk fotball.
Semifinale og finale i cupen burde være på Ullevål. Det ville gitt flere anledning til å komme til Norges storstue for fotball og samtidig også dratt flere tilskuere enn man får inn på en Tippeliga arena.
Serie systemet må toppes, med kun 10 lag i toppserien. Under toppserien skulle det vært 8 avdelinger og nivå tre skulle vært nede på kretsnivå. På nivå tre bør det også deles opp i 2 avdelinger slik at veien oppover i pyramiden er kortere enn i dag hvor man har for mange divisjoner og det meste er kjedelig.
Nivå tre bør være det nederste, slik at det heller er avdelinger i stedet for divisjoner. Det gjør at man ikke får 100 år frem, hvis man ønsker å satse eller har mulighet til det.
Det er en kjennsgjerning idag at lange reiser har stoppet mange spillere i en alder av 23 til 24 år, fordi det ikke lar seg kombinere med familie og jobb. Noen reiser nå og da er greit, men når du i 3. divisjon må reise en hel dag for å spille kamp, blir det vanskelig å få folk til å fortsette.
Gode spillere velger da å spille på et lavere nivå, og gir seg ofte etter en eller to sesonger på et nivå over for å få tid til andre ting. Dette gir jo unaturlig frafall og er aspekter som NFF glemmer når man ikke tenker individer i et system.
Det bør også spilles høst / vår som i England. På kretsnivå deles sesongen i to, med opprykk og nedrykk i hvert halvår, og det gjør at lag kan få to opprykk i en sesong. Man vil da ha kun en halv sesong på seg til å nå neste steg. Dette vil skape større spenning og samtidig mye mer morsome oppgjør lokalt og større interesse lokalt.
Lagene vil spille kamper med kortere reiser innenfor krets helt opp til nivå 3, og med 8 avdelinger på nivå 2, vil man også få mange flere lokale oppgjør som skaper mer spenning og flere folk på kamper.
Det gjør at lag som ønsker å satse, mye fortere kan nå toppen, fordi pyramiden frem blir med færre trinn og strukturen flates ut.
Det må også gjøres et klart skille mellom de 10 toppserie klubbene og klubbene på nivå 2. Hvor toppen også skal ha U.21 lag som spiller i egen serie.
Utover det bør toppklubbene stå fritt til å skape allianser inn mot andre klubber, eller samarbeidsmodeller som fungerer i forhold til rekruttering og utvikling.
Ønsker toppklubbene egen rekruttering og egen utvikling, og ønsker man å ha sine egne akademier ned til 8 år, så må man få lov til det, ønsker man det ikke, så er det opp til hver enkelt klubb.
Her er mine tanker og min pyramide.
Nivå 1, 10 lag, et lag rykker ned, etter kvalifisering i play off mot vinneren av finalen mellom de 8 avdelingene på nivå 2. Et meget lite nåløye for å komme inn, og det er ikke sikkert det en gang vil være nok, hvis man ikke overholder kravene om profesjonell drift som vil være gjeldende for lag på nivå 1. Spiller 36 kamper i løpet av sesongen, altså møter hverandre fire ganger i stedet for to.
Nivå 2. 14 lag i 8 sone avdelinger, et lag i hver avdeling rykker ned, og et sluttspill vil danne grunnlag etter trekning av kvartfinale, semifinale og finale, om hvem som får retten til å møtte den dårligste proffklubben i en play-off om den ene plassen i toppserien. Spiller 26 kamper i dobbel serie.
Nivå 3. 12 lag i krets, nivå 1, hvor vinnerne i krets spiller kvalifisering i et sluttspill for å få 8 plasser som er blant lagene som rykker ned. Et trangt nåløyse også her, men kretsene vil få mange spennende oppgjør.
Nivå 4, 12 lag i krets, nivå 2, 2 avdelinger, sør og nord. Det gir mindre reiser og mer spennende lokale oppgjør. Etter høstsesongen, går 2 lag ned og 2 lag kommer opp i avdelingen under, for å gi mulighet til å rykke kjapt frem i seriesystemet.
For cupens del så bør flere lag lenger ned i systemet få mulighet til å delta, alle lag fra nivå 2 i krets skulle vært med i 1. ordinære runde, mot klubbene på nivå 2 i seriesystemet. De 10 toppklubbene ville kunne komme inn i cupen i runde 3 eller 4.
Dette vil skapt bedre rammebetingelser for klubbene i toppen, mer spenning og lettere vei frem til nivå 2 for alle klubber i landet, men samtidig også skapt et enda bedre skille mellom topp og bredde, som i seg selv ville gitt mer forutsigbarhet og enklere rammebetingelser for de klubbene som har forutsetning for å drive profesjonelt.
NFF må skjære igjennom, ikke prøve å gjøre all til lags, og være mye tøffere, da vil man kanskje også få flere gode lag og mindre problemer må å heve nivået i norsk fotball. samt gi breddefotballen en gevinst i forhold til mer spennende kamper og en lettere vei frem innenfor breddekonseptet.
Dette vil også skape en større mulighet for breddefotballen til å skape god rekruttering gjennom egen klubb, gi toppklubbene frihet til å finne talenter i større regioner og samtidig ikke hente spillere i hopetall og støvsuge mindre klubber for talenter, som i utgangspunktet aldri vil bli gode nok.
Eksempel struktur serie;
Nivå 1, 10 lag
Nivå 2, 14 lag, 8 soner
Nivå 3, 12 lag, krets, avdeling nord / sør
Nivå 4, 12 lag, krets, avdeling nord / sør / vest / øst
Nivå fire er avhenging av hvor mange lag som stiller til start, og selvfølgelig vil det her være store nivå forskjeller, men allikevel en mulighet til å komme seg raskt frem og opp, og er man god nok, kan man nå toppen i løpet av ett år, der det innenfor en sesong er mulighet til å gå fra 4 til 3, fra 3 til 2 og neste sesong fra 2 til 1 på ett år.
Ser vi en slik struktur ville nivå 2 ha totalt 112 lag, men hvor du til slutt får en smal trakt, gjennom en kvartfinale, semi-finale og finale må møte det dårligste laget i toppen for en siste kamp, noe som selvfølgelig vil være tøft, men allikevel fair, da toppklubbene skal ha en noe mer forutsigbar drift.
Rosenborg, Brann, Viking, Vålerenga, Bodø-Glimt, Molde, Odd, Lillestrøm, Sarpsborg og Haugesund ville vært naturlige klubber i toppen, der Strømsgodset, Aalesund, Stabæk, Sandefjord, Ham-Kam og Tromsø måtte ta steget ned. Selvfølgelig kjedelig for de som blir blant de 6 dårligste, men der lag 10 spiller kvalik mot vinneren av Obos for å avgjøre den siste plassen.
Det 8 sonene har blitt
Nord,
Trøndelag,
Mitt,
Vest,
Øst,
Sør,
Sør Vest,
Oslo,
Kommentarer
Legg inn en kommentar