Det er VM på ski, og denne gang i Falun. Der har jeg vært, men bare sommerstid, og hvor jeg løp i min egen "Mördarbakke". En helt spesiell sølvmedalje, noen tanker om treski og besøket hos Carl Larsson gir meg "Falun Glede".
Det som har gledet mest til nå i årets VM, er Astrid Jacobsen's sølvmedalje. Unner henne alt godt i en storm av motgang, problemer og en lang vei tilbake til "pallen".
Mine første minner fra Falun går tilbake til 1974, Navnene Gerhard Grimmer, Magne Myrmo og Thomas Magnuson klinger fortsatt godt. Alle gull medalje vinnere i akkurat dette VM.
Grimmer vant 5 mila, Magnuson 3 mila, mens alle nordmenn med litt sports interesse sikkert vet, eller husker at Myrmo ble den siste verdensmester på treski, da han gikk inn til gull på 15 km.
På mine mange besøk i Sverige og i landskapet rundt Falun, har det også blitt en tur til Lugnet. Det skjedde sommeren 1997.
Jeg er litt opptatt av langrenn og ski, og når vi var på veien til Carl Larsson og Sundborn, for å se litt på svensk kulturhistorie, så fikk jeg lov til å stoppe og se "Lugnet".
Det var fint å gå der på sommeren, tenke litt på Grimmer, Myrmo og Magnuson, se litt på et ustelt anlegg med litt ugress voksende rundt omkring, og med noen løvetann og hestehov mitt i "nedslaget".
Det ble også et møte med "Mördarbakken" i ordets rette forstand, men ikke der hvor den egentlig er. Med en 3 åring løpende rundt meg, en med mye fart i, så ble trappene opp hoppbakken i Lugnet min "Mördarbakke".
Det ble en spesiell treningsøkt. Ikke så glad i høyder og fikk meg en utfordring når 3 åringen satte kurs mot undarrennet og trappetrinnene på siden av hoppbakken.
Han løp opp og jeg måtte bare følge etter, var litt på etterskudd og med litt uoppmerksomhet så forsvinner slike 3 åringer ganske fort. Jeg løp etter, men han var kjapp og tok trinnene fort og elegant.
Jeg fikk ikke fatt i han før vi var ved hoppet og han ville løpe videre opp mot neste trapp, men da var det stopp. Han ville til toppen, men ikke jeg. Vet ikke om vi hadde kommet opp heller.
Falun hadde fire år før dette arrangert VM. Året var 1993 og det var da Torgny Mogren, Bjørn Dæhli og Sture Sivertsen tok individuelle gull medaljer.
Espen Bredesen hadde sitt gjennombrudd som hopper og vant storbakken, og også en av fire som tok laggull i samme gren.
Falun er et fint sted, og ligger i et fint landskap, og har mye mer og by på enn bare ski, for eksempel Carl Larsson Gården, et sted som er verdt et besøk.
Gården ligger i Sundborn rett utenfor Falun, og er et av de best kjente hjem i Sverige. Idag er Carl Larsson's hjem, et museum og en attraksjon for allmennheten, og med mye kultur innenfor veggene.
Carl Larsson som levde fra 1853 til 1919 var en annerkjent kunstner, og sammen med sin kone Karin, etterlot seg mange store verk, og boken "Ett Hem" med illustrasjoner, er et av de mest kjente.
Maleriene "Julaftonen", "Köket", "Frilutfsmålaren" og "Potatisplockning" er tre kjente, og hans illustrasjoner av et idyllisk familieliv i akvarell, er det som har gitt han en helt spesiell plass i kunst historien og gitt han sitt varemerke.
For meg blir "Falun Glede", tanker om en sølvmedalje, noen treski, Carl Larsson og min egen "Mördarbakke"
Astrid Jacobsen, Sølv, Falun 2015 |
Mine første minner fra Falun går tilbake til 1974, Navnene Gerhard Grimmer, Magne Myrmo og Thomas Magnuson klinger fortsatt godt. Alle gull medalje vinnere i akkurat dette VM.
Grimmer vant 5 mila, Magnuson 3 mila, mens alle nordmenn med litt sports interesse sikkert vet, eller husker at Myrmo ble den siste verdensmester på treski, da han gikk inn til gull på 15 km.
På mine mange besøk i Sverige og i landskapet rundt Falun, har det også blitt en tur til Lugnet. Det skjedde sommeren 1997.
Jeg er litt opptatt av langrenn og ski, og når vi var på veien til Carl Larsson og Sundborn, for å se litt på svensk kulturhistorie, så fikk jeg lov til å stoppe og se "Lugnet".
Det var fint å gå der på sommeren, tenke litt på Grimmer, Myrmo og Magnuson, se litt på et ustelt anlegg med litt ugress voksende rundt omkring, og med noen løvetann og hestehov mitt i "nedslaget".
Det ble også et møte med "Mördarbakken" i ordets rette forstand, men ikke der hvor den egentlig er. Med en 3 åring løpende rundt meg, en med mye fart i, så ble trappene opp hoppbakken i Lugnet min "Mördarbakke".
Det ble en spesiell treningsøkt. Ikke så glad i høyder og fikk meg en utfordring når 3 åringen satte kurs mot undarrennet og trappetrinnene på siden av hoppbakken.
Han løp opp og jeg måtte bare følge etter, var litt på etterskudd og med litt uoppmerksomhet så forsvinner slike 3 åringer ganske fort. Jeg løp etter, men han var kjapp og tok trinnene fort og elegant.
Jeg fikk ikke fatt i han før vi var ved hoppet og han ville løpe videre opp mot neste trapp, men da var det stopp. Han ville til toppen, men ikke jeg. Vet ikke om vi hadde kommet opp heller.
Falun hadde fire år før dette arrangert VM. Året var 1993 og det var da Torgny Mogren, Bjørn Dæhli og Sture Sivertsen tok individuelle gull medaljer.
Espen Bredesen hadde sitt gjennombrudd som hopper og vant storbakken, og også en av fire som tok laggull i samme gren.
Carl Larsson, "Köket" |
Falun er et fint sted, og ligger i et fint landskap, og har mye mer og by på enn bare ski, for eksempel Carl Larsson Gården, et sted som er verdt et besøk.
Gården ligger i Sundborn rett utenfor Falun, og er et av de best kjente hjem i Sverige. Idag er Carl Larsson's hjem, et museum og en attraksjon for allmennheten, og med mye kultur innenfor veggene.
Carl Larsson som levde fra 1853 til 1919 var en annerkjent kunstner, og sammen med sin kone Karin, etterlot seg mange store verk, og boken "Ett Hem" med illustrasjoner, er et av de mest kjente.
Maleriene "Julaftonen", "Köket", "Frilutfsmålaren" og "Potatisplockning" er tre kjente, og hans illustrasjoner av et idyllisk familieliv i akvarell, er det som har gitt han en helt spesiell plass i kunst historien og gitt han sitt varemerke.
For meg blir "Falun Glede", tanker om en sølvmedalje, noen treski, Carl Larsson og min egen "Mördarbakke"
Kommentarer
Legg inn en kommentar