Det var med vemod vi fikk meldingen om at Harry Redknapp hadde bestemt seg for å gå av i Queens Park Rangers. Dette kan være hans siste opptreden i manager manesjen.
Mange hyller Sir Alex Ferguson og Arsene Wenger som store managere, men også Harry Redknapp er en av nåtidens store og som i historien vil stå igjen som en som fikk mye ut av lite og skapte gode byggverk i de klubbene han hadde ansvar for.
Som spiller havnet han i skyggen av Martin Peters, Bobby Moore og Geoff Hurst, som vi alle husker både fra West Ham og VM laget til England i 1966.
Redknapp var lagkamerat med denne berømte trioen, og spilte mange kamper sammen med dem under hans egen tid i West Ham. Som ving fikk han 149 kamper for "The Hammers" fra 1965 til 1972.
Spiller karrieren fortsatte i Bournemouth, hvor han ble en nøkkelspiller, men alt foregikk på lavere nivå i ligasystemet og hans deltagelse på øverste nivå var for evig over.
Han ble også en av de som søkte lykken i NASL og spilte for Seattle Sounders. Mange andre kjente managere, som kanskje ikke var kjent for sin tid som spillere, har en fortid over dammen.
Redknapp deler her erfaring med folk som Guus Hiddink (Washington, San Jose), Dick Advocaat (Chicago), Franz Beckenbauer (New York) med flere.
En spesiell tid i USA og Canada på 70 og 80 tallet, og over en periode på ca. 10 år hvor spillere ble importert over en lav sko for å gi "soccer" et løft.
Han spilte mot og med de beste og var i NASL i tiden hvor spillere som Bobby Moore, Alan Ball, George Best, Pele, Johan Cruyff, Franz Beckenbauer og Gerd Muller var i samme sirkus, enten på samme lag eller motstander.
Redknapp ble også introdusert til sin trenerkarriere under sin tid i NASL, hvor han ble assistent i Seattle Sounders og hans tid der er kanskje ukjent for de fleste, men Seattle var et topplag og spilte seg ofte frem til finaler og sluttspill, med motstandere og medspillere på den øverste stjernehimmel.
En ung Harry Redknapp hadde allerede da bevist at hadde gode evner i en rolle som trener og assistent. Grunnlaget var lagt for en spesiell og god managerkarriere.
Kontrastene var store da han returnerte til England og ble assistent for Bobby Moore i Oxford City, en amatørklubb som sikkert fikk en "stjernesmell" med Moore og Redknapp "in charge".
Oppholdet i Oxford City ble kortvarig og neste stopp ble Bournemouth, hvor han igjen tok rollen som assistent, denne gang for Chelsea legenden David Webb.
Etter en tid som assistent for "The Cherries" så fikk han i 1983 for første gang muligheten til å få ansvaret selv og det ble en suksess. Bournemouth så seg ikke tilbake, og gode resultater i FA Cupen og opprykk til nivå 2 ble registrert i 1987.
Mange har sikkert sett at Harry Redknapp ofte har rykninger i ansiktet når han blir intervjuet. Dette er det en god forklaring på, fordi tilbake i 1990 under VM i fotball i Italia var han involvert i en tragisk bilulykke.
Redknapp selv ble etter ulykken erklært død, og et pledd ble lagt over hodet hans, men han voknet, og skadene var store. Skulder og nese var brukket, og luktesansen forsvant, samt at han fikk disse rykningene i ansiket, som har fulgt han siden. Ulykken krevde fem menneskeliv.
Hans tid i Bournemouth var over i 1991-92 og en rolle som assistent under Billy Bonds i West Ham, ble neste stopp. I 1994 ble Bonds "sparket opp" og Harry ble utnevnt til manager.
West Ham ble godt etablert i Premier League under Harry, og hans lag ble formet rundt en formel som ofte har gitt suksess. Noen gamle helter i Stuart Pearce og Paolo Di Canio ble hentet inn og blandet med ungt talent som Rio Ferdinand, Frank Lampard, Joe Cole og Michael Carrick.
Det ble også gjort en del feil kjøp og den kontoen har vel også vært godt fyllt opp av Harry. Navn som Marco Boogers, Paulo Futre og Florin Raducioiu ble handlet inn for store summer uten at de ble det alle hadde håpet på.
Redknapp forlot West Ham i Mai 2001. En kamp var igjen av sesongen og alle, inklusiv Harry selv, trodde han skulle signere en ny fire års kontrakt, men istedet fikk han sparken.
Årsaken skulle ha vært at han hadde sagt noe i et intervjue med en "fanzine" og som kom på trykk, som formannen ikke likte.
Det verserte mange rykter, og for første gang ble det vel satt spørsmålstegn ved Harry's etikk og moral i forhold til spillerkjøp og "penger under bordet" osv. Svaret kom aldri til overflaten, men manager karrieren i West Ham var over.
Det tok ikke lang tid før Harry var tilbake i fotball sirkuset, og nå gikk turen sørover igjen og en rolle som "fotball direktør" i Portsmouth ble det neste. Han tok over manager posten i klubben i Mars 2002 og ingen på Fratton Park angret på det.
Direkte opprykk og en fantastisk sesong på nivå 2 i 2002-03 ble et faktum, og igjen var formelen lik. Paul Merson, Tim Sherwood, Gianluca Festa og Steve Stone var navn som ble hentet inn og bidro til at dette ble en realitet.
Spillere som Yakubu, Dean Burton, Svetoslav Todorov og Linvoy Primus var en del av den yngre garde i denne troppen og ble en del av en spennende konstellasjon.
Tiden i hans første periode i Portsmouth var turbulent under formannen Milan Mandaric. Introduksjon av diverse fotball direktører og en krangel over assistenten Jim Smith gjorde at Harry gikk av i 2004. Han tok over i Southampton, men oppholdet ble kortvarig og i 2005 var han tilbake i Portsmouth igjen.
Nye spillere ble hentet inn og navn som Jermain Defoe, Glen Johnson, Nwankwo Kanu og David James var blant de nye som virkelig fikk fart på Pompey igjen. 2008 ble en svært minnerik sesong da FA Cup'en ble vunnet, etter seier over Cardiff i finalen.
Livet smilte som aldri før til Harry og fristelsen fra Tottenham om å ta over på White Hart Lane ble for stor og han forlot sørkysten igjen for et nytt forsøk på å nå nye høyder med en London klubb.
Det ble en fantastisk tid for Harry i Spurs, og en spillertropp med stort talent ble satt sammen og bygget opp slik at Tottenham faktisk igjen ble en storklubb i Engelsk målestokk.
Spillere som Luca Modric og Gareth Bale ble gitt stort ansvar og vokste seg til "stjerner". Tottenham endte på en fin 4. plass i Premier League i 2010, og fikk for første gang muligheten til å delta i Champions League.
Men selvom Harry hadde gjort det meste riktig i sin tid i Tottenham, og under tiden var en het kandidat til å ta over England, så ble det igjen en avslutning som vi alle ventet på. Redknapp forlot Tottenham i 2012. Denne gang også på bakgrunn av samarbeidsproblemer som så mange ganger før.
Han satt ikke så lenge stille før han igjen var tilbake som manager, og dukket opp som arvtager til Mark Hughes i Queens Park Rangers. Han fikk oppgaven med å redde QPR fra nedrykk, men det gikk ikke.
QPR rykket ned i 2013. Harry tok det med fatning og satte sammen et lag som kom tilbake til Premier League foran denne sesongen. QPR måtte gå veien via play-off og med seier over Derby på Wembley var returen et faktum.
Denne sesongen har vært vanskelig, men allikevel overraskende at Harry bestemte seg for å si at nok var nok og dagen etter at transfer vinduet var lukket, bestemte seg for å gå av.
Om vi får se Harry tilbake i manager manesjen er nok vanskelig å si. I en alder av 67 er det vel fare for at han ikke kommer tilbake og har for oss som har levd med fotballen fra øyriket i denne tiden vært en fargeklatt og fin representant for det som vi liker best.
Vi har gledet oss over, når han kom kjørende i sin bil, rullet ned vinduet, og slo av en prat med hvem det måtte være, og ga sine betraktninger. Transfervinduet blir nok ikke det samme uten Harry, og journalistene har et intervjue objekt mindre som de alle var glad i.
Hans utstråling, freidighet og "dealing and wealing" stil er kanskje utdøende, og selvom en skarve FA Cup tittel ble hans eneste trofe som manager, så er hans ettermæle ikke bare knapper og glansbilder.
Han vil nok om noen år bli sett på som en som kunne sin fotball ABC og var flink, skapte gode lag med gamle oppskrifter og overlevde godt i over 40 år i et yrke som ofte er blitt beskrevet som det mest usikre som finnes.
Lykke til videre, Harry !
Mange hyller Sir Alex Ferguson og Arsene Wenger som store managere, men også Harry Redknapp er en av nåtidens store og som i historien vil stå igjen som en som fikk mye ut av lite og skapte gode byggverk i de klubbene han hadde ansvar for.
Som spiller havnet han i skyggen av Martin Peters, Bobby Moore og Geoff Hurst, som vi alle husker både fra West Ham og VM laget til England i 1966.Redknapp var lagkamerat med denne berømte trioen, og spilte mange kamper sammen med dem under hans egen tid i West Ham. Som ving fikk han 149 kamper for "The Hammers" fra 1965 til 1972.
Spiller karrieren fortsatte i Bournemouth, hvor han ble en nøkkelspiller, men alt foregikk på lavere nivå i ligasystemet og hans deltagelse på øverste nivå var for evig over.
Han ble også en av de som søkte lykken i NASL og spilte for Seattle Sounders. Mange andre kjente managere, som kanskje ikke var kjent for sin tid som spillere, har en fortid over dammen.
Redknapp deler her erfaring med folk som Guus Hiddink (Washington, San Jose), Dick Advocaat (Chicago), Franz Beckenbauer (New York) med flere.
En spesiell tid i USA og Canada på 70 og 80 tallet, og over en periode på ca. 10 år hvor spillere ble importert over en lav sko for å gi "soccer" et løft.
Han spilte mot og med de beste og var i NASL i tiden hvor spillere som Bobby Moore, Alan Ball, George Best, Pele, Johan Cruyff, Franz Beckenbauer og Gerd Muller var i samme sirkus, enten på samme lag eller motstander.
Redknapp ble også introdusert til sin trenerkarriere under sin tid i NASL, hvor han ble assistent i Seattle Sounders og hans tid der er kanskje ukjent for de fleste, men Seattle var et topplag og spilte seg ofte frem til finaler og sluttspill, med motstandere og medspillere på den øverste stjernehimmel.
En ung Harry Redknapp hadde allerede da bevist at hadde gode evner i en rolle som trener og assistent. Grunnlaget var lagt for en spesiell og god managerkarriere.
Kontrastene var store da han returnerte til England og ble assistent for Bobby Moore i Oxford City, en amatørklubb som sikkert fikk en "stjernesmell" med Moore og Redknapp "in charge".
Oppholdet i Oxford City ble kortvarig og neste stopp ble Bournemouth, hvor han igjen tok rollen som assistent, denne gang for Chelsea legenden David Webb.
Etter en tid som assistent for "The Cherries" så fikk han i 1983 for første gang muligheten til å få ansvaret selv og det ble en suksess. Bournemouth så seg ikke tilbake, og gode resultater i FA Cupen og opprykk til nivå 2 ble registrert i 1987.
Mange har sikkert sett at Harry Redknapp ofte har rykninger i ansiktet når han blir intervjuet. Dette er det en god forklaring på, fordi tilbake i 1990 under VM i fotball i Italia var han involvert i en tragisk bilulykke.
Redknapp selv ble etter ulykken erklært død, og et pledd ble lagt over hodet hans, men han voknet, og skadene var store. Skulder og nese var brukket, og luktesansen forsvant, samt at han fikk disse rykningene i ansiket, som har fulgt han siden. Ulykken krevde fem menneskeliv.
Hans tid i Bournemouth var over i 1991-92 og en rolle som assistent under Billy Bonds i West Ham, ble neste stopp. I 1994 ble Bonds "sparket opp" og Harry ble utnevnt til manager.
West Ham ble godt etablert i Premier League under Harry, og hans lag ble formet rundt en formel som ofte har gitt suksess. Noen gamle helter i Stuart Pearce og Paolo Di Canio ble hentet inn og blandet med ungt talent som Rio Ferdinand, Frank Lampard, Joe Cole og Michael Carrick.
Det ble også gjort en del feil kjøp og den kontoen har vel også vært godt fyllt opp av Harry. Navn som Marco Boogers, Paulo Futre og Florin Raducioiu ble handlet inn for store summer uten at de ble det alle hadde håpet på.
Redknapp forlot West Ham i Mai 2001. En kamp var igjen av sesongen og alle, inklusiv Harry selv, trodde han skulle signere en ny fire års kontrakt, men istedet fikk han sparken.
Årsaken skulle ha vært at han hadde sagt noe i et intervjue med en "fanzine" og som kom på trykk, som formannen ikke likte.
Det verserte mange rykter, og for første gang ble det vel satt spørsmålstegn ved Harry's etikk og moral i forhold til spillerkjøp og "penger under bordet" osv. Svaret kom aldri til overflaten, men manager karrieren i West Ham var over.
Det tok ikke lang tid før Harry var tilbake i fotball sirkuset, og nå gikk turen sørover igjen og en rolle som "fotball direktør" i Portsmouth ble det neste. Han tok over manager posten i klubben i Mars 2002 og ingen på Fratton Park angret på det.
Direkte opprykk og en fantastisk sesong på nivå 2 i 2002-03 ble et faktum, og igjen var formelen lik. Paul Merson, Tim Sherwood, Gianluca Festa og Steve Stone var navn som ble hentet inn og bidro til at dette ble en realitet.
Spillere som Yakubu, Dean Burton, Svetoslav Todorov og Linvoy Primus var en del av den yngre garde i denne troppen og ble en del av en spennende konstellasjon.
Tiden i hans første periode i Portsmouth var turbulent under formannen Milan Mandaric. Introduksjon av diverse fotball direktører og en krangel over assistenten Jim Smith gjorde at Harry gikk av i 2004. Han tok over i Southampton, men oppholdet ble kortvarig og i 2005 var han tilbake i Portsmouth igjen.
Nye spillere ble hentet inn og navn som Jermain Defoe, Glen Johnson, Nwankwo Kanu og David James var blant de nye som virkelig fikk fart på Pompey igjen. 2008 ble en svært minnerik sesong da FA Cup'en ble vunnet, etter seier over Cardiff i finalen.
Livet smilte som aldri før til Harry og fristelsen fra Tottenham om å ta over på White Hart Lane ble for stor og han forlot sørkysten igjen for et nytt forsøk på å nå nye høyder med en London klubb.
Det ble en fantastisk tid for Harry i Spurs, og en spillertropp med stort talent ble satt sammen og bygget opp slik at Tottenham faktisk igjen ble en storklubb i Engelsk målestokk.
Spillere som Luca Modric og Gareth Bale ble gitt stort ansvar og vokste seg til "stjerner". Tottenham endte på en fin 4. plass i Premier League i 2010, og fikk for første gang muligheten til å delta i Champions League.
Men selvom Harry hadde gjort det meste riktig i sin tid i Tottenham, og under tiden var en het kandidat til å ta over England, så ble det igjen en avslutning som vi alle ventet på. Redknapp forlot Tottenham i 2012. Denne gang også på bakgrunn av samarbeidsproblemer som så mange ganger før.
Han satt ikke så lenge stille før han igjen var tilbake som manager, og dukket opp som arvtager til Mark Hughes i Queens Park Rangers. Han fikk oppgaven med å redde QPR fra nedrykk, men det gikk ikke.
Denne sesongen har vært vanskelig, men allikevel overraskende at Harry bestemte seg for å si at nok var nok og dagen etter at transfer vinduet var lukket, bestemte seg for å gå av.
Om vi får se Harry tilbake i manager manesjen er nok vanskelig å si. I en alder av 67 er det vel fare for at han ikke kommer tilbake og har for oss som har levd med fotballen fra øyriket i denne tiden vært en fargeklatt og fin representant for det som vi liker best.
Vi har gledet oss over, når han kom kjørende i sin bil, rullet ned vinduet, og slo av en prat med hvem det måtte være, og ga sine betraktninger. Transfervinduet blir nok ikke det samme uten Harry, og journalistene har et intervjue objekt mindre som de alle var glad i.
Hans utstråling, freidighet og "dealing and wealing" stil er kanskje utdøende, og selvom en skarve FA Cup tittel ble hans eneste trofe som manager, så er hans ettermæle ikke bare knapper og glansbilder.
Han vil nok om noen år bli sett på som en som kunne sin fotball ABC og var flink, skapte gode lag med gamle oppskrifter og overlevde godt i over 40 år i et yrke som ofte er blitt beskrevet som det mest usikre som finnes.
Lykke til videre, Harry !
Kommentarer
Legg inn en kommentar