Det er jobb og det er tid for å holde fokus på det som fokus skal holdes på, men fra tid til annen er det vel også mulig å dagdrømme litt, hvertfall når man er alene på kontoret, eller sitter på en buss til og fra
Mine tanker om det meste av det beste, litt Ole Brumm, fordi han er en luring, litt om L og litt om ditt og litt om datt. Det svirrer i lokket nå, det er vår.
Det er april, og for meg er det blåveis og hvitveis, noen gule små som dukker opp i en grøft her og der, hestehov er vel bare "ugress" så vidt jeg vet, men utrolig hva vi setter pris på.
Har etterhvert vendt meg til å være en av de som nå tar bussen til jobb, det er egentlig ok det og finne en ny verden, og ikke bare "suve" rundt i mitt Volvo diesel dyr.
Nye bekjentskaper blir det også og selvom man ikke kjenner alle som går på og av denne bussen, så er det mange av de samme som man ser igjen. Noen du kjenner godt, dukker plutselig opp, og andre du aldri har sett og en og annen som du vet hvem er.
Bussen er "lilla", og da tenker jeg igjen, ja det er ikke mye som er "lilla", det eneste jeg kommer på er, "Tante Fiolett", "Sulten" og "GØIF".
Det er en kjedelig vei og tiden på bussen går mest med til å sove, men etter at brua raste sammen på E18, så får vi oss en tur til Holmestrand. Morgen og kveld er jeg i Holmestrand.
Skal du ha tak på meg, så er jeg i Holmestrand kl. 7 om morgenen og kl. 17 på ettermiddagen, men du kommer ikke inn på bussen, så du må ringe og da er det vel et fett hvor jeg er.
Folk jeg ikke har sett på 30 år sitter på denne bussen, en som jeg kjente for lenge siden har igjen dukket opp og vi snakker om fotball vi, som vi gjorde den gang da, hyggelig med en liten "team talk" på morgenen, med fuglesang i bakgrunnen, for det er det nå, i april.
Bussen har mange forskjellige sjåfører, den ene snakker ikke, den andre roper ut stasjoner og holdeplasser, den tredje selger brus fra sitt kjøleskap.
Det er blitt "eksotisk" og komme til hovedstaden hver morgen, med holdeplass opplysninger rungende utover høytaleren. "Høvik" første, "Lysaker" neste og "Sjølyst" etterpå.
Jeg gjør meg klar til min avstigning som er Håkon VII's gate / Nationalteatret. Kort vei til t-bane som jeg tar til Helsfyr.
Må passe meg for Ringen og Vestli, da disse tar deg ut til andre "horisonter". Har opplevd det også, og tatt turen tilbake, men fikk se Hasle stasjon, det var jo også noe.
Det tar noen timer å reise til Oslo fra Sandefjord, men igjen når innholdet du skal behandle og kollegaer er noen du setter pris på, så reiser man langt, det er ikke noe problem.
På Etterstad, så blir det til at man bruker mest tid og fokus på innhold og jobb, skulle bare mangle, men et og annet minutt lar man tankene vandre inn i noe fint.
Du ser, du observerer og du møter nye mennesker. Jeg er fascinert av mennesker, og da jeg møtte vaktmesteren for bygget der vi leier kontorer, da ble jeg bare glad.
Vi hadde hatt et påstått tyveri og der kom han, bekymret og på vakt, fikk en telefon og "uffet" seg over lekasjer, nei det ville han ikke ha noe snakk om nå, det var ikke noe som passet inn i programmet.
En fantastisk personlighet, en karikatur, en som sitter "rett her i teltet". Han snakket villig og klart og ga meg beskjed om at han ønsket "ryddige pulter", og ja jeg ryddet. Det er helt blankt hver fredag nå, så får jeg vask. Når vaktmesteren ser at jeg "lyttet" så kan det være at han er på laget mitt, kanskje litt.
En vaktmester er en viktig mann i systemet og fungerer ikke han så blir det helt klart ikke knirkefritt, og jeg velger å ha en god relasjon, tror det lønner seg.
Det er lenge siden jeg brukte tid på Ole Brumm, da mine barn, ikke er barn lenger, men på videregående og i studier, men allikevel hyggelig å se dem nå og da, både de og Ole Brumm.
Tanker dukker opp og Brumm gjør det også, i en avis, et ukeblad, på nettet og på facebook, han er der han, gjennom krig, naturkatastrofer, slanking og reallity, kommer han frem og takk for det.
Ole Brumm er en som vil ha "ja takk, begge deler", hans favorittdag er "idag", og han har også fått svar på at "kjærlighet ikke staves" men "føles".
Det har snødd, det har blåst og det regner og sola skinner, på mine turer til og fra ... Etterstad.
 |
| Brumm, på vei, til og fra ... Etterstad |
Det er april, og for meg er det blåveis og hvitveis, noen gule små som dukker opp i en grøft her og der, hestehov er vel bare "ugress" så vidt jeg vet, men utrolig hva vi setter pris på.
Har etterhvert vendt meg til å være en av de som nå tar bussen til jobb, det er egentlig ok det og finne en ny verden, og ikke bare "suve" rundt i mitt Volvo diesel dyr.
Nye bekjentskaper blir det også og selvom man ikke kjenner alle som går på og av denne bussen, så er det mange av de samme som man ser igjen. Noen du kjenner godt, dukker plutselig opp, og andre du aldri har sett og en og annen som du vet hvem er.
Bussen er "lilla", og da tenker jeg igjen, ja det er ikke mye som er "lilla", det eneste jeg kommer på er, "Tante Fiolett", "Sulten" og "GØIF".
Det er en kjedelig vei og tiden på bussen går mest med til å sove, men etter at brua raste sammen på E18, så får vi oss en tur til Holmestrand. Morgen og kveld er jeg i Holmestrand.
Skal du ha tak på meg, så er jeg i Holmestrand kl. 7 om morgenen og kl. 17 på ettermiddagen, men du kommer ikke inn på bussen, så du må ringe og da er det vel et fett hvor jeg er.
Folk jeg ikke har sett på 30 år sitter på denne bussen, en som jeg kjente for lenge siden har igjen dukket opp og vi snakker om fotball vi, som vi gjorde den gang da, hyggelig med en liten "team talk" på morgenen, med fuglesang i bakgrunnen, for det er det nå, i april.
Bussen har mange forskjellige sjåfører, den ene snakker ikke, den andre roper ut stasjoner og holdeplasser, den tredje selger brus fra sitt kjøleskap.
Det er blitt "eksotisk" og komme til hovedstaden hver morgen, med holdeplass opplysninger rungende utover høytaleren. "Høvik" første, "Lysaker" neste og "Sjølyst" etterpå.
Jeg gjør meg klar til min avstigning som er Håkon VII's gate / Nationalteatret. Kort vei til t-bane som jeg tar til Helsfyr.
Må passe meg for Ringen og Vestli, da disse tar deg ut til andre "horisonter". Har opplevd det også, og tatt turen tilbake, men fikk se Hasle stasjon, det var jo også noe.
Det tar noen timer å reise til Oslo fra Sandefjord, men igjen når innholdet du skal behandle og kollegaer er noen du setter pris på, så reiser man langt, det er ikke noe problem.
På Etterstad, så blir det til at man bruker mest tid og fokus på innhold og jobb, skulle bare mangle, men et og annet minutt lar man tankene vandre inn i noe fint.
Du ser, du observerer og du møter nye mennesker. Jeg er fascinert av mennesker, og da jeg møtte vaktmesteren for bygget der vi leier kontorer, da ble jeg bare glad.
Vi hadde hatt et påstått tyveri og der kom han, bekymret og på vakt, fikk en telefon og "uffet" seg over lekasjer, nei det ville han ikke ha noe snakk om nå, det var ikke noe som passet inn i programmet.
En fantastisk personlighet, en karikatur, en som sitter "rett her i teltet". Han snakket villig og klart og ga meg beskjed om at han ønsket "ryddige pulter", og ja jeg ryddet. Det er helt blankt hver fredag nå, så får jeg vask. Når vaktmesteren ser at jeg "lyttet" så kan det være at han er på laget mitt, kanskje litt.
En vaktmester er en viktig mann i systemet og fungerer ikke han så blir det helt klart ikke knirkefritt, og jeg velger å ha en god relasjon, tror det lønner seg.
Det er lenge siden jeg brukte tid på Ole Brumm, da mine barn, ikke er barn lenger, men på videregående og i studier, men allikevel hyggelig å se dem nå og da, både de og Ole Brumm.
Tanker dukker opp og Brumm gjør det også, i en avis, et ukeblad, på nettet og på facebook, han er der han, gjennom krig, naturkatastrofer, slanking og reallity, kommer han frem og takk for det.
Ole Brumm er en som vil ha "ja takk, begge deler", hans favorittdag er "idag", og han har også fått svar på at "kjærlighet ikke staves" men "føles".
Det har snødd, det har blåst og det regner og sola skinner, på mine turer til og fra ... Etterstad.
Kommentarer
Legg inn en kommentar