Steven Gerrard forlater Liverpool, hans siste hjemmekamp ble mot Crystal Palace og en karriere som har inneholdt det meste med de røde er nå forbi, som spiller for alltid, men om han kommer tilbake i en annen skikkelse, who knows !
Liverpool har hatt en ikke så veldig god sesong, og slik har det vel vært for den tidligere liga trofe grosisten som ikke har klart å dominere slik de gjorde tilbake på 60. 70 og 80 tallet. Men gjennom årene til Stevie G har det vært mange oppturer som nesten alle klubber i verden ville misunne dem.
Liga Cup, FA Cup, UEFA Cup og Champions League er vunnet, managere har kommet og gått og den som ga Gerrard debuten var han som bar nesten hans etternavn som fornavn, Gerard Houllier.
Vegard Heggem ble byttet ut, inn kom en ung 18 åring og gjorde unna sin første kamp på høyre back, det var der han fikk spille, og gjorde en jobb, selvom alle visste at det var på midtbanen han skulle bli stor, og muligens er han nok en av de aller største, om ikke den største.
Ikke mange spiller mer enn 500 ligakamper for sin klubb, men Steven Gerrard har gjort nettopp det og han har også 114 kamper for England, og mange som kaptein for begge lag.
Jeg har også sett mange kamper med Gerrard og liker selvfølgelig spilleren godt og han har et driv og gjennombruddskraft i spillet som er meget spesielt. Flink til å dra med andre og når han spilte i rollen rett bak spissen, eller i en tradisjonell sentral midtbane rolle i 4-4-2, var han best.
Han fikk noen opptredener ute på kanten og også som spiss, men de som brukte han der fikk ikke full uttelling i forhold til hans potensial og ofte for England ble det litt så som så.
England hadde mange gode spillere i generasjonen til Gerrard, men det ble liksom aldri helt full klaff med landslaget, selvom mange kamper var gode og de fleste sluttspill ble nådd, så følte vel mange at landslaget med Gerrard som en bærebjelke ikke nådde helt frem.
Premier League trofeet var nære ved å havne på Anfield, både i fjorårs sesongen og i 2008-09, da klubben med Gerrard i laget endte som runners-up etter å ha jaktet helt inn, men Man City og Man Utd ble for sterke.
Med den store utskiftingen av spillere som har vært på Anfield så har Steven Gerrard stått igjen år etter år som en spiller som laget ble bygget rundt og alle nye menn som har tatt over har hatt Gerrard i sin midte, og også Brendan Rodgers ifjor da laget være veldig nære ved.
Rodgers har nok ikke funnet arvtageren til Gerrard enda, men hvem kan egentlig ta over etter en slik spiller, blir litt som å "hoppe etter Wirkola". Jordan Henderson er nok den som er nærmest, men vi vet hva som kreves, noe helt spesielt og et enormt ansvar.
Det tar meg videre i min hyllest av Gerrard som også viste sin storhet da John Arne Riise ifjor under OL i Sotsji, fikk ordnet en signert drakt til "hardcore" Liverpool fan Kjetil Jansrud. Jansrud kjørte ned til bronse med startnummer 8, senere ble det gull, sikkert inspirert av drakta han fikk.
Husker enda at Jansrud var i studio da han fikk drakta overrakt og sa at det faktisk lukta litt Gerrard,
og at han aldri skulle vaske den. Vask eller ikke vask, store stjerner blir ofte små når de møter sine helter og respekten var stor og gjensidig fra begge sider, Gerrard / Jansrud, store idrettsmenn.
Jeg vokste opp med Liverpool under Shankly tiden og mye henger igjen, men kan nok ikke finne en spiller i den gruppa som kommer i nærheten av Gerrard, selvom det var Callaghan, Keegan, Clemence og Hughes med flere den gang, nei ingen av dem er så stor, nei kan ikke si det.
Det blir for meg kun et navn som kan sammenlignes med Gerrard og det er Kenny Dalglish, som har gjort alt som Liverpool spiller, spilt over 100 kamper for sitt land, og i målestokk er nok begge like, selvom det er litt igjen til Dalglish som også gjorde det meste som manager for klubben.
Vi takker Gerrard for fantastisk underholdning og gode tider både for oss som følger klubben fra Anfield som en motstander og de som sikkert brenner hardere enn hardest for de røde.
16. mai, kommer nok tilbake, men nå er det farvel.
Liga Cup, FA Cup, UEFA Cup og Champions League er vunnet, managere har kommet og gått og den som ga Gerrard debuten var han som bar nesten hans etternavn som fornavn, Gerard Houllier.
Vegard Heggem ble byttet ut, inn kom en ung 18 åring og gjorde unna sin første kamp på høyre back, det var der han fikk spille, og gjorde en jobb, selvom alle visste at det var på midtbanen han skulle bli stor, og muligens er han nok en av de aller største, om ikke den største.
Ikke mange spiller mer enn 500 ligakamper for sin klubb, men Steven Gerrard har gjort nettopp det og han har også 114 kamper for England, og mange som kaptein for begge lag.
Jeg har også sett mange kamper med Gerrard og liker selvfølgelig spilleren godt og han har et driv og gjennombruddskraft i spillet som er meget spesielt. Flink til å dra med andre og når han spilte i rollen rett bak spissen, eller i en tradisjonell sentral midtbane rolle i 4-4-2, var han best.
Han fikk noen opptredener ute på kanten og også som spiss, men de som brukte han der fikk ikke full uttelling i forhold til hans potensial og ofte for England ble det litt så som så.
England hadde mange gode spillere i generasjonen til Gerrard, men det ble liksom aldri helt full klaff med landslaget, selvom mange kamper var gode og de fleste sluttspill ble nådd, så følte vel mange at landslaget med Gerrard som en bærebjelke ikke nådde helt frem.
Premier League trofeet var nære ved å havne på Anfield, både i fjorårs sesongen og i 2008-09, da klubben med Gerrard i laget endte som runners-up etter å ha jaktet helt inn, men Man City og Man Utd ble for sterke.
Med den store utskiftingen av spillere som har vært på Anfield så har Steven Gerrard stått igjen år etter år som en spiller som laget ble bygget rundt og alle nye menn som har tatt over har hatt Gerrard i sin midte, og også Brendan Rodgers ifjor da laget være veldig nære ved.
Rodgers har nok ikke funnet arvtageren til Gerrard enda, men hvem kan egentlig ta over etter en slik spiller, blir litt som å "hoppe etter Wirkola". Jordan Henderson er nok den som er nærmest, men vi vet hva som kreves, noe helt spesielt og et enormt ansvar.
Det tar meg videre i min hyllest av Gerrard som også viste sin storhet da John Arne Riise ifjor under OL i Sotsji, fikk ordnet en signert drakt til "hardcore" Liverpool fan Kjetil Jansrud. Jansrud kjørte ned til bronse med startnummer 8, senere ble det gull, sikkert inspirert av drakta han fikk.
Husker enda at Jansrud var i studio da han fikk drakta overrakt og sa at det faktisk lukta litt Gerrard,og at han aldri skulle vaske den. Vask eller ikke vask, store stjerner blir ofte små når de møter sine helter og respekten var stor og gjensidig fra begge sider, Gerrard / Jansrud, store idrettsmenn.
Jeg vokste opp med Liverpool under Shankly tiden og mye henger igjen, men kan nok ikke finne en spiller i den gruppa som kommer i nærheten av Gerrard, selvom det var Callaghan, Keegan, Clemence og Hughes med flere den gang, nei ingen av dem er så stor, nei kan ikke si det.
Det blir for meg kun et navn som kan sammenlignes med Gerrard og det er Kenny Dalglish, som har gjort alt som Liverpool spiller, spilt over 100 kamper for sitt land, og i målestokk er nok begge like, selvom det er litt igjen til Dalglish som også gjorde det meste som manager for klubben.
Vi takker Gerrard for fantastisk underholdning og gode tider både for oss som følger klubben fra Anfield som en motstander og de som sikkert brenner hardere enn hardest for de røde.
16. mai, kommer nok tilbake, men nå er det farvel.
Kommentarer
Legg inn en kommentar