Da nærmer det seg en viktig dag i året, en dag som vi liker å feire og som står for det "norskeste" av det "norske", det er snart 17. mai.
Det er noe med den datoen, noe helt spesielt, som det skal være for alle nordmenn og vi som er født og oppvokst i et land med forfedre og foreldre som har blitt nektet å feire denne dagen.
Jeg hater ingen, men hadde noen tatt fra meg 17. mai, så tror jeg jeg ville protestert, og gjort mye for å få den tilbake.
Begynte å tenke tilbake på hva som er mitt aller første minne om denne dagen, og det ble faktisk at jeg klarte å finne noen "bilder" som ennå ikke er vasket vekk.
Hvor langt tilbake husker jeg, og hva er liksom mitt første gode minne, og det må være det at vi alltid gikk på Park Hotell, på 17. mai.
Husket at vi var der og kjørte biler i kjelleren nede der hvor jeg senere har vært og hatt mine turer til "Tre Lykter". Jeg var glad i biler og det var en bilbane som man fjernstyrte og kjørte om kapp med andre.
Vi løp trappene og kjørte heis, møtte sikkert noen av dere som jeg nå ser bare på facebook, uten at jeg kan fortelle eller huske noen helt konkrete.
Jeg ble etterhvert en del av barnetoget gjennom alle årene ved Sande skole, og hvor vi gikk våre skritt opp først til "hjemmene" for de gamle på Preståsen, bak Sande og Mosserød Skolekorps. Deretter var det "en tur rundt i byen" og noen skritt til, før vi var ferdig "utsprunget".
Husker ikke så mye av alle skrittene som ble gått, og det er litt "tåkelagt" alle de årene fra barneskolen. Gikk ikke i tog da jeg var på ungdomskolen, var litt ferdig med det liksom.
Deretter ble jeg en del av toget igjen i 1983, som rødruss fra Sandefjord Gymnas. Var ikke veldig aktiv i komiteer og slikt og fikk utdelt et skilt med et eller annet slagord, husker ikke hva det stod, men i russetoget var jeg.
Hadde igjen en gjesteopptreden i 1989, da som en del BI som også fikk sin plass i barnetoget, og ja mange "barn" som gikk der for BI.
Har også gått mine skritt i borgertoget, med forskjellige drakter og for forskjellige idrettslag. Som spiller var det en plikt, der jeg gikk under fanen til Sandefjord Ballklubb. Senere har jeg gått i toget under fanen til Sandar og Store Bergan.
Nå er jeg tilskuer og glad for det, ser på de andre som går, og har alltid lyst til å få med meg "barnetoget", utover det så føler jeg ikke så mye for det andre.
Det har for meg hvert naturlig også å gå skrittene gjennom Preståsen, luske litt rundt der jeg vokste opp og hadde det mye gøy, se litt på en stein som "var et kyss" og en stein som "var et sår". Gleder meg igjen jeg, og liker godt denne dagen. Da ønsker jeg alle en fin 17. mai, og at akkurat du får en fin dag, at det blir sol og fint vær og blir det ikke det, så får vi kose oss allikevel.
Hipp hipp hurra !
Det er noe med den datoen, noe helt spesielt, som det skal være for alle nordmenn og vi som er født og oppvokst i et land med forfedre og foreldre som har blitt nektet å feire denne dagen.
Begynte å tenke tilbake på hva som er mitt aller første minne om denne dagen, og det ble faktisk at jeg klarte å finne noen "bilder" som ennå ikke er vasket vekk.
Hvor langt tilbake husker jeg, og hva er liksom mitt første gode minne, og det må være det at vi alltid gikk på Park Hotell, på 17. mai.
Husket at vi var der og kjørte biler i kjelleren nede der hvor jeg senere har vært og hatt mine turer til "Tre Lykter". Jeg var glad i biler og det var en bilbane som man fjernstyrte og kjørte om kapp med andre.
Vi løp trappene og kjørte heis, møtte sikkert noen av dere som jeg nå ser bare på facebook, uten at jeg kan fortelle eller huske noen helt konkrete.
Jeg ble etterhvert en del av barnetoget gjennom alle årene ved Sande skole, og hvor vi gikk våre skritt opp først til "hjemmene" for de gamle på Preståsen, bak Sande og Mosserød Skolekorps. Deretter var det "en tur rundt i byen" og noen skritt til, før vi var ferdig "utsprunget".
Husker ikke så mye av alle skrittene som ble gått, og det er litt "tåkelagt" alle de årene fra barneskolen. Gikk ikke i tog da jeg var på ungdomskolen, var litt ferdig med det liksom.
Deretter ble jeg en del av toget igjen i 1983, som rødruss fra Sandefjord Gymnas. Var ikke veldig aktiv i komiteer og slikt og fikk utdelt et skilt med et eller annet slagord, husker ikke hva det stod, men i russetoget var jeg.
Hadde igjen en gjesteopptreden i 1989, da som en del BI som også fikk sin plass i barnetoget, og ja mange "barn" som gikk der for BI.
Har også gått mine skritt i borgertoget, med forskjellige drakter og for forskjellige idrettslag. Som spiller var det en plikt, der jeg gikk under fanen til Sandefjord Ballklubb. Senere har jeg gått i toget under fanen til Sandar og Store Bergan.
Nå er jeg tilskuer og glad for det, ser på de andre som går, og har alltid lyst til å få med meg "barnetoget", utover det så føler jeg ikke så mye for det andre.
Det har for meg hvert naturlig også å gå skrittene gjennom Preståsen, luske litt rundt der jeg vokste opp og hadde det mye gøy, se litt på en stein som "var et kyss" og en stein som "var et sår". Gleder meg igjen jeg, og liker godt denne dagen. Da ønsker jeg alle en fin 17. mai, og at akkurat du får en fin dag, at det blir sol og fint vær og blir det ikke det, så får vi kose oss allikevel.
Hipp hipp hurra !
Kommentarer
Legg inn en kommentar