De syv fjell er et fellesnavn på de syv byfjellene som omkranser Bergen sentrum. Det er likevel ikke full enighet om hvilke fjell som hører til de syv, så da er det vel ikke så rart at det igjen brenner i Brann
Bergensere er som mange ønsker å si det, et eget folkeslag. Det er også stor stas når det virkelig spilles god fotball på stadion, men når det butter i mot så løper de fleste i alle mulige retninger og finner sin egen lille fasit.
Det er en stund siden "gullet kom hem", som man likte å si det, og den gang var det vel ingen andre enn Brann og Bergen som forstod meningen med det, siden laget ikke hadde vunnet serien siden 1963 da det igjen skjedde i 2007.
For oss andre som holder til i nord, øst og sør, så forstod vi ikke helt meningen med den frasen som idag virker død og begravet med et Brann haltende på nivå to i norsk fotball.
Svensker har vært frelsere i norske klubber tidligere, med folk som Janne Jonsson og Erik Hamren godt i minne. Olle Nordin og Tommy Svendsson er kjente fra tidligere tider. Det var derfor med stor entusiasme og enorme forventninger at Rikard Norling ble ansatt i Brann.
Det skulle være en suksessformel og på papiret virket ansettelsen meget riktig og fornuftig, inn kom også assistenten Simon Hollyhead, som fulgte etter fra Malmø FF. Hollyhead var blant annet kjent for en god forståelse for fysisk trening og utvikling av nettopp dette.
Det kom fort for en dag at Norling og Hollyhead ønsket endringer og at de ønsket å bygge et fundament på en grunn av kvikksand. Fordi kvikksand ligger i bunnen på denne klubben og historien er bråket og mange har nesten druknet i gjørme, blitt dratt opp og kastet ut.
Brann har også hatt sine gode perioder og hvis vi ser litt på de, så var det Oddvar Hansen som hadde treneransvaret da klubben "tok gullet hem" i 1962 og 1963. Hansen var tidligere Brann spiller og en som hadde kommet tilbake etter en tidligere periode på 50 tallet.
Da Brann i 2007 igjen tronet på toppen så var det også en tidligere spiller som var sjef, Mons Ivar Mjelde ledet troppene. Han hadde et lag som var godt satt sammen, og med sentrale brikker som forlot klubben og ikke ble erstattet på beste måte.
Det ledet til en liten nedtur 2008, med kun en 8. plass i Tippeligaen. Klubben kvalifiserte seg til spill i Europa, men ble stoppet av Everton, ikke noe å være lei seg for det. Brann kan se tilbake på 2007 og 2008 som gode dager i et historisk perspektiv.
Mons Ivar Mjelde og Oddvar Hansen, to "egne" er de som har fått det best til som Brann trenere, hvorfor vet ikke jeg. Kjell Tennfjord, også en egen sønn, var etter min mening en god trener for Brann.
De legendariske kampene i Europa, med seier over PSV Eindhoven og en tapt kvartfinale mot Liverpool hører til de store øyeblikk i Brann sin historie og Tennfjord var den som stod for underholdningen og ansvaret for laget. Brann var også et topplag i de sesongene Tennfjord var "in charge".
Så fasiten blir da at Brann bør hente tilbake Mons Ivar Mjelde som trener og få inn Kjell Tennfjord som sportslig leder. Per Ove Ludvigsen er vel også en som gjorde sin saker utmerket i rollen som sportsjef i klubben fra 2002 til 2006.
De som ikke kan enes om de syv fjell, må få kontroll over det som brenner, samle sine egne, og reise sitt Brann.
Det er en stund siden "gullet kom hem", som man likte å si det, og den gang var det vel ingen andre enn Brann og Bergen som forstod meningen med det, siden laget ikke hadde vunnet serien siden 1963 da det igjen skjedde i 2007.
For oss andre som holder til i nord, øst og sør, så forstod vi ikke helt meningen med den frasen som idag virker død og begravet med et Brann haltende på nivå to i norsk fotball.
Svensker har vært frelsere i norske klubber tidligere, med folk som Janne Jonsson og Erik Hamren godt i minne. Olle Nordin og Tommy Svendsson er kjente fra tidligere tider. Det var derfor med stor entusiasme og enorme forventninger at Rikard Norling ble ansatt i Brann.
Det skulle være en suksessformel og på papiret virket ansettelsen meget riktig og fornuftig, inn kom også assistenten Simon Hollyhead, som fulgte etter fra Malmø FF. Hollyhead var blant annet kjent for en god forståelse for fysisk trening og utvikling av nettopp dette.
Det kom fort for en dag at Norling og Hollyhead ønsket endringer og at de ønsket å bygge et fundament på en grunn av kvikksand. Fordi kvikksand ligger i bunnen på denne klubben og historien er bråket og mange har nesten druknet i gjørme, blitt dratt opp og kastet ut.
Brann har også hatt sine gode perioder og hvis vi ser litt på de, så var det Oddvar Hansen som hadde treneransvaret da klubben "tok gullet hem" i 1962 og 1963. Hansen var tidligere Brann spiller og en som hadde kommet tilbake etter en tidligere periode på 50 tallet.
Da Brann i 2007 igjen tronet på toppen så var det også en tidligere spiller som var sjef, Mons Ivar Mjelde ledet troppene. Han hadde et lag som var godt satt sammen, og med sentrale brikker som forlot klubben og ikke ble erstattet på beste måte.
Det ledet til en liten nedtur 2008, med kun en 8. plass i Tippeligaen. Klubben kvalifiserte seg til spill i Europa, men ble stoppet av Everton, ikke noe å være lei seg for det. Brann kan se tilbake på 2007 og 2008 som gode dager i et historisk perspektiv.Mons Ivar Mjelde og Oddvar Hansen, to "egne" er de som har fått det best til som Brann trenere, hvorfor vet ikke jeg. Kjell Tennfjord, også en egen sønn, var etter min mening en god trener for Brann.
De legendariske kampene i Europa, med seier over PSV Eindhoven og en tapt kvartfinale mot Liverpool hører til de store øyeblikk i Brann sin historie og Tennfjord var den som stod for underholdningen og ansvaret for laget. Brann var også et topplag i de sesongene Tennfjord var "in charge".
Så fasiten blir da at Brann bør hente tilbake Mons Ivar Mjelde som trener og få inn Kjell Tennfjord som sportslig leder. Per Ove Ludvigsen er vel også en som gjorde sin saker utmerket i rollen som sportsjef i klubben fra 2002 til 2006.
De som ikke kan enes om de syv fjell, må få kontroll over det som brenner, samle sine egne, og reise sitt Brann.
Kommentarer
Legg inn en kommentar