NASL var et fenomen på sent 70 tall og tidlig 80 tall, mange spillere søkte lykken over dammen og særlig mange med lang fartstid i engelsk fotball fikk en mulighet til å forlenge livet som fotballspiller.
Det var sett på som en "quck fix" for å få fotball på kartet i Nord Amerika, for lagene som spilte i denne ligaen kom fra både USA og Canada. NASL fikk fort stempelet som en plass for "avdanka" fotballspillere, hvor gamle helter samlet seg til en siste smak av stjernestatus.
Draktene var annerledes, alt var Amerikansk, med stjerner og striper, farge kombinasjoner og logoer som kunne gjøre en mann sveiseblind. Det var show for alle penga, offside linjen var flyttet inn på motstanders banehalvdel og uavgjort etter 90 minutter ble avgjort med shoot outs.
For en som har fulgt fotballen tett og liker å gå i dybden på ting, så ble ikke jeg fornøyd med å vite at Pele, Beckenbauer, Best og Cruyff var med å krydret ligaen med stjernedryss. Det ble et søk inn i det som viste seg å bli en reise mot noe som kanskje vil drepe myten om at dette var et liv for de avdanka.
Spesielt Rodney Marsh, som tidligere hadde scoret i bøtter og spann for Manchester City, QPR og Fulham i England, fikk en renessanse som spiller for Tampa Bay Rowdies i NASL, og ble en form for en frontfigur for ligaen både med sin fremtoning som spiller og "ikon".
Men NASL var mye mer, og ble for mange spillere et springbrett enten til et liv som fotballspiller i de store ligaene, et liv som trener skapt på muligheten som åpnet seg i klubber som etablerte seg som småhus i et borettslag, og et sted hvor det å spille med de aller største verdensstjerner "fra ifjor" ga balast og trygghet som etterhvert ble gull i verdi.
Harry Redknapp, Guus Hiddink og Dick Advocaat er idag kjente trener navn og folk som har levd et fantastisk liv som trenere i de beste ligaer. Som spillere var de kanskje ikke de beste, men et liv i NASL hadde de alle.
Harry Redknapp spilte for Seattle Sounders, og fikk sine første år som trener nettopp for denne klubben. Seattle Sounders var et av de store lagene og nådde langt og gjorde det bra sesong etter sesong, og på trenerbenken fant man etterhvert den godeste Redknapp.
Guus Hiddink er en annen kjent trenerskikkelse som spilte en anonym rolle som spiller, men også han en del av NASL. Fra 1978 til 1980 spilte han for Washington Diplomates og San Jose Earthquakes. Morsomt å se på noen lagoppstillinger, som for mange vil være rare, men fantastisk lesning. George Best og Guus Hiddink i samme lag, med Bill Foulkes, tidligere Lillestrøm, som trener.
Dick Advocaat som for ikke lenge siden ble ansatt som manager for Sunderland, har en fantastisk CV som trener for landslag og klubblag verden over. Som spiller var han vel ikke veldig kjent, men jeg fant jeg fant, han i NASL han også. Chicago Sting var Advocaat sin klubb i 1978 til 1980. Han tilbragte resten av sin tid som spiller i mer anonyme klubber i Holland som Utrecht, Roda og Sparta.
Spillere som man kanskje ikke tenker på når man snakker om NASL er Peter Beardsley, Bruce Grobbelaar og Trevor Francis.
Grobbelaar og Beardsley la grunnlaget i
Vancouver Whitecaps, mens Trevor Francis hadde et gjestespill hos Detroit Express, før både England debut og spill i Italia og vinnermål i Europa Cup finalen. Trevor Francis scoret utrolige 36 mål på 33 kamper i Detroit. Beardsley som spilte to perioder i Vancouver var også å finne på scoringslisten ofte.
Det var mange gamle helter over dammen, men også unge, sultne spillere som fikk sjansen og la et godt grunnlag med sin erfaring fra nettopp spill i NASL. Mange spillere som ikke slo til skikkelig i England, som blant andre Ray Hudson (Newcastle) og Alan Willey (Middlesbrough) fikk helt spesiell status i denne ligaen og returnerte aldri. De ble stjerner i NASL, og var vel helt eller delvis glemt der de kom fra.
Noen nordmenn har prøvd lykken over dammen, men så vidt jeg vet er det bare Hans Herman Henriksen som har spilt i NASL. Fægri og Hoftvedt hadde sine perioder i USA fotballen, men da i andre ligaer og på et tidligere tidspunkt.
Hans Herman Henriksen, spilte i Chicago Sting i 1982, blant andre sammen med Leeds legenden Duncan McKenzie og Arno Steffenhagen, en tysk landslagspiller som ble svært populær i NASL og blant de aller største stjernene.
Henriksen kom senere inn på det norske landslaget som et friskt pust, med sin enorme hurtighet og energiske spillestil. Også han la grunnlaget over dammen, før han spilte mange sesonger i fransk fotball. En slik vi liker, som dukket opp fra det vi kaller for det ukjente.
NASL som liga forsvant midt på 80 tallet, da hele systemet kollapset og diverse forsøk på å starte opp ikke lyktes. Idag har dette kontinentet i mange år hatt en liga som på sett og vis har en mye sunnere og et bedre opplegg, kjent som MLS.
USA er nok for mange ikke noe man forbinder med fotball, det også er vel en myte, da de har vært med i VM sluttspill kontinuerlig siden 1990, og fremstår som en god representant både for utvkling av egne talenter, stor eksport av gode spillere til de beste ligaene i Europa og en som heter Bob, som viser at Amerikanere kan være med å berike fotballen også i Norge.
Så da så, NASL og fotball i Amerika var ikke bare Pele, Cosmos og Marsh, Bob er kul og Amerikanere har faktisk bra peiling på fotball, som vi liker å spille det.
Det var sett på som en "quck fix" for å få fotball på kartet i Nord Amerika, for lagene som spilte i denne ligaen kom fra både USA og Canada. NASL fikk fort stempelet som en plass for "avdanka" fotballspillere, hvor gamle helter samlet seg til en siste smak av stjernestatus.Draktene var annerledes, alt var Amerikansk, med stjerner og striper, farge kombinasjoner og logoer som kunne gjøre en mann sveiseblind. Det var show for alle penga, offside linjen var flyttet inn på motstanders banehalvdel og uavgjort etter 90 minutter ble avgjort med shoot outs.
For en som har fulgt fotballen tett og liker å gå i dybden på ting, så ble ikke jeg fornøyd med å vite at Pele, Beckenbauer, Best og Cruyff var med å krydret ligaen med stjernedryss. Det ble et søk inn i det som viste seg å bli en reise mot noe som kanskje vil drepe myten om at dette var et liv for de avdanka.
Spesielt Rodney Marsh, som tidligere hadde scoret i bøtter og spann for Manchester City, QPR og Fulham i England, fikk en renessanse som spiller for Tampa Bay Rowdies i NASL, og ble en form for en frontfigur for ligaen både med sin fremtoning som spiller og "ikon".
Men NASL var mye mer, og ble for mange spillere et springbrett enten til et liv som fotballspiller i de store ligaene, et liv som trener skapt på muligheten som åpnet seg i klubber som etablerte seg som småhus i et borettslag, og et sted hvor det å spille med de aller største verdensstjerner "fra ifjor" ga balast og trygghet som etterhvert ble gull i verdi.
 |
| Dick Advocaat - Chicago Sting |
Harry Redknapp spilte for Seattle Sounders, og fikk sine første år som trener nettopp for denne klubben. Seattle Sounders var et av de store lagene og nådde langt og gjorde det bra sesong etter sesong, og på trenerbenken fant man etterhvert den godeste Redknapp.
Guus Hiddink er en annen kjent trenerskikkelse som spilte en anonym rolle som spiller, men også han en del av NASL. Fra 1978 til 1980 spilte han for Washington Diplomates og San Jose Earthquakes. Morsomt å se på noen lagoppstillinger, som for mange vil være rare, men fantastisk lesning. George Best og Guus Hiddink i samme lag, med Bill Foulkes, tidligere Lillestrøm, som trener.
Dick Advocaat som for ikke lenge siden ble ansatt som manager for Sunderland, har en fantastisk CV som trener for landslag og klubblag verden over. Som spiller var han vel ikke veldig kjent, men jeg fant jeg fant, han i NASL han også. Chicago Sting var Advocaat sin klubb i 1978 til 1980. Han tilbragte resten av sin tid som spiller i mer anonyme klubber i Holland som Utrecht, Roda og Sparta.
Spillere som man kanskje ikke tenker på når man snakker om NASL er Peter Beardsley, Bruce Grobbelaar og Trevor Francis.
 |
| Peter Beardsley - Vancouver Whitecaps |
Vancouver Whitecaps, mens Trevor Francis hadde et gjestespill hos Detroit Express, før både England debut og spill i Italia og vinnermål i Europa Cup finalen. Trevor Francis scoret utrolige 36 mål på 33 kamper i Detroit. Beardsley som spilte to perioder i Vancouver var også å finne på scoringslisten ofte.
Det var mange gamle helter over dammen, men også unge, sultne spillere som fikk sjansen og la et godt grunnlag med sin erfaring fra nettopp spill i NASL. Mange spillere som ikke slo til skikkelig i England, som blant andre Ray Hudson (Newcastle) og Alan Willey (Middlesbrough) fikk helt spesiell status i denne ligaen og returnerte aldri. De ble stjerner i NASL, og var vel helt eller delvis glemt der de kom fra.
Noen nordmenn har prøvd lykken over dammen, men så vidt jeg vet er det bare Hans Herman Henriksen som har spilt i NASL. Fægri og Hoftvedt hadde sine perioder i USA fotballen, men da i andre ligaer og på et tidligere tidspunkt.
Hans Herman Henriksen, spilte i Chicago Sting i 1982, blant andre sammen med Leeds legenden Duncan McKenzie og Arno Steffenhagen, en tysk landslagspiller som ble svært populær i NASL og blant de aller største stjernene.
Henriksen kom senere inn på det norske landslaget som et friskt pust, med sin enorme hurtighet og energiske spillestil. Også han la grunnlaget over dammen, før han spilte mange sesonger i fransk fotball. En slik vi liker, som dukket opp fra det vi kaller for det ukjente.
NASL som liga forsvant midt på 80 tallet, da hele systemet kollapset og diverse forsøk på å starte opp ikke lyktes. Idag har dette kontinentet i mange år hatt en liga som på sett og vis har en mye sunnere og et bedre opplegg, kjent som MLS.
USA er nok for mange ikke noe man forbinder med fotball, det også er vel en myte, da de har vært med i VM sluttspill kontinuerlig siden 1990, og fremstår som en god representant både for utvkling av egne talenter, stor eksport av gode spillere til de beste ligaene i Europa og en som heter Bob, som viser at Amerikanere kan være med å berike fotballen også i Norge.
Så da så, NASL og fotball i Amerika var ikke bare Pele, Cosmos og Marsh, Bob er kul og Amerikanere har faktisk bra peiling på fotball, som vi liker å spille det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar