Det er noe med denne klubben som har voknet til live igjen, etter litt dvale i lavere divisjoner gjennom snart 30 år eller noe slikt. Burnley har fostret mange store stjerner og landslagsspillere og fargene "claret and blue" er et varemerke.
De kom overraskende opp i det beste selskap i 2009-10, og ingen levnet dem noe som helst sjanse til å overleve. Men mye lå til rette for at nettopp det skulle skje, med en legendarisk seier over Manchester United på hjemmebane.
Det ble en lang sesong og laget fra Lancashire i den nordvestlige delen av England måtte ta et nedrykk og jobbe med en "recovery", og det har de gjort til gangs.
Owen Coyle var den som tok klubben opp, den gang, og når de foran 2014-15 sesongen returnerte nok en gang til Premier League var det med den karismatiske Sean Dyche i sjefstolen.
Klubben har bygget et fundament og en soliditet som er basert mye på det å bruke noen nye sesonger på komme seg tilbake igjen til toppen og kanskje neste gang vil være klar for å bli der.
Dyche har ikke hentet inn gamle helter fra Europa, men istedet basert sin spillerstall på gode og fine signeringer som fortsatt kan vokse seg videre. Det er noen gamle travere i laget, men det meste er yngre fjes med fremtiden foran seg.
Spillere som Tom Heaton, Kieran Trippier, Danny Ings, Ben Mee og Scott Arfield fikk markert seg i Premier League sammenheng, vist at det holder godt og at de kan bli salgsobjekter for klubben som fortsatt vet at de må selge dyrt og kjøpe billig.
Manageren Sean Dyche er en spesiell fyr. Han er kun 43 år og kom til klubben i 2012, og før det var han manager i Watford. En som har levd et fotballliv i bakgårdsklubber i England etter å ha blitt frigitt av Nottingham Forest som ung, uten å få slippe til i førstelaget på City Ground.
Men Dyche rakk nok å snappe opp noen gullkorn og erfaringer fra Brian Clough som var manager i Forest under tiden Dyche var i klubben. Ofte ser man at gode engelske managere har gått i en god skole, enten under Sir Alex Ferguson, Sir Bobby Robson eller Brian Clough.
Som spiller ble det for det meste nivå 2, 3 og 4 for Dyche med klubber som Chesterfield, Bristol City, Millwall, Watford og Northampton. Han spilte nesten 500 ligakamper fra 1990 til 2007.
Det å bygge opp igjen et Premier League mannskap fra den forrige gruppa som var med i 2009-10 var ingen lett oppgave og kun Dean Marney og Michael Duff var igjen i klubben fra den tiden. Begge spillere er selvfølgelig rutinerte og gode.
For meg er Burnley tanker om en svunnen tid og minnene går tilbake til det tidlige 70 tall da klubben var etablert som et godt lag på øverste nivå i England. Manager legender som Jimmy Adamson og Harry Potts hadde begge gode tanker om fotball og gjorde en god jobb i klubben gjennom flere år.
Dyche har bygget opp sitt lag gjennom mye kjøp fra andre klubber og ikke mange spillere er fra egen stall, det var derimot en trend i de gode gamle dager, da fostring av fotballtalent og bruk av yngre spillere var et varemerke for "The Clarets".
Navn som Willie Morgan, Ralph Coates, Martin Dobson og Leighton James klinger kanskje ikke så godt for de yngre, men for oss med litt "grått" så vet vi at alle ble landslagsspillere i Burnley og senere solgt til toppklubber som Manchester United, Tottenham, Everton og Derby.
Burnley var også i semi finalen i FA Cupen i 1974, tapte mot Newcastle, men det var en god gruppe spillere på Turf Moor den gangen, og det spilte klubben inn i noen norske hjerter gjennom NRK sine Tippekamper.
Gabriel Høyland er vel den meste kjente Burnley fan i Norge, og følger klubben tett og reiser ofte over til sine venner i vest. Som spiller representerte Høyland Bryne på toppnivå og har også 23 kamper med flagget på brystet.
Burnley er en av klubbene i England som har vunnet serien på øverste nivå og det har skjedd to ganger, først i 1920-21 og senere i 1959-60. De har også vunnet FA Cupen, tilbake i 1914.
Keeperen Tom Heaton ble nylig tatt ut i den engelske landslagstroppen og det er lenge siden en spiller representerte Burnley på det engelske landslaget. Sist det skjedde var i 1974. Midtbane eleganten Martin Dobson spilte 5 landskamper det året.
Hjemmebanen Turf Moor sitter som et skudd når du skal nevne baner i England. Hvem vil glemme Turf Moor, som har vært Burnley sitt tilholdssted siden 1883. Idag får 22 546 sitteplass på stadion.
Blir litt blank i øynene når vi snakker Burnley, nevner Turf Moor. Det lukter fotball av ugresset utenfor banen, det er tradisjoner og kultur som er så tung at enhver fotballgutt bør lære seg historien. Vandringen mellom divisjonene er også noe som preger klubben.
Ingen fans krever Premier League, ingen manager må gå for det blir et nedrykk, selvom det igjen ble en kort visitt for Burnley også denne gang. Vi håper de snart kommer tilbake og viser frem nye ferske fjes, bryner seg på de store og med sine drakter i "claret & blue" igjen blir en fargeklatt på øverste nivå.
Det ble en lang sesong og laget fra Lancashire i den nordvestlige delen av England måtte ta et nedrykk og jobbe med en "recovery", og det har de gjort til gangs.
Owen Coyle var den som tok klubben opp, den gang, og når de foran 2014-15 sesongen returnerte nok en gang til Premier League var det med den karismatiske Sean Dyche i sjefstolen.
Klubben har bygget et fundament og en soliditet som er basert mye på det å bruke noen nye sesonger på komme seg tilbake igjen til toppen og kanskje neste gang vil være klar for å bli der.
 |
| Danny Ings |
Spillere som Tom Heaton, Kieran Trippier, Danny Ings, Ben Mee og Scott Arfield fikk markert seg i Premier League sammenheng, vist at det holder godt og at de kan bli salgsobjekter for klubben som fortsatt vet at de må selge dyrt og kjøpe billig.
Manageren Sean Dyche er en spesiell fyr. Han er kun 43 år og kom til klubben i 2012, og før det var han manager i Watford. En som har levd et fotballliv i bakgårdsklubber i England etter å ha blitt frigitt av Nottingham Forest som ung, uten å få slippe til i førstelaget på City Ground.
Men Dyche rakk nok å snappe opp noen gullkorn og erfaringer fra Brian Clough som var manager i Forest under tiden Dyche var i klubben. Ofte ser man at gode engelske managere har gått i en god skole, enten under Sir Alex Ferguson, Sir Bobby Robson eller Brian Clough.
Som spiller ble det for det meste nivå 2, 3 og 4 for Dyche med klubber som Chesterfield, Bristol City, Millwall, Watford og Northampton. Han spilte nesten 500 ligakamper fra 1990 til 2007.
Det å bygge opp igjen et Premier League mannskap fra den forrige gruppa som var med i 2009-10 var ingen lett oppgave og kun Dean Marney og Michael Duff var igjen i klubben fra den tiden. Begge spillere er selvfølgelig rutinerte og gode.
For meg er Burnley tanker om en svunnen tid og minnene går tilbake til det tidlige 70 tall da klubben var etablert som et godt lag på øverste nivå i England. Manager legender som Jimmy Adamson og Harry Potts hadde begge gode tanker om fotball og gjorde en god jobb i klubben gjennom flere år.
Dyche har bygget opp sitt lag gjennom mye kjøp fra andre klubber og ikke mange spillere er fra egen stall, det var derimot en trend i de gode gamle dager, da fostring av fotballtalent og bruk av yngre spillere var et varemerke for "The Clarets".
 |
| Martin Dobson |
Burnley var også i semi finalen i FA Cupen i 1974, tapte mot Newcastle, men det var en god gruppe spillere på Turf Moor den gangen, og det spilte klubben inn i noen norske hjerter gjennom NRK sine Tippekamper.
Gabriel Høyland er vel den meste kjente Burnley fan i Norge, og følger klubben tett og reiser ofte over til sine venner i vest. Som spiller representerte Høyland Bryne på toppnivå og har også 23 kamper med flagget på brystet.
Burnley er en av klubbene i England som har vunnet serien på øverste nivå og det har skjedd to ganger, først i 1920-21 og senere i 1959-60. De har også vunnet FA Cupen, tilbake i 1914.
Keeperen Tom Heaton ble nylig tatt ut i den engelske landslagstroppen og det er lenge siden en spiller representerte Burnley på det engelske landslaget. Sist det skjedde var i 1974. Midtbane eleganten Martin Dobson spilte 5 landskamper det året.
Hjemmebanen Turf Moor sitter som et skudd når du skal nevne baner i England. Hvem vil glemme Turf Moor, som har vært Burnley sitt tilholdssted siden 1883. Idag får 22 546 sitteplass på stadion.
Blir litt blank i øynene når vi snakker Burnley, nevner Turf Moor. Det lukter fotball av ugresset utenfor banen, det er tradisjoner og kultur som er så tung at enhver fotballgutt bør lære seg historien. Vandringen mellom divisjonene er også noe som preger klubben.
Ingen fans krever Premier League, ingen manager må gå for det blir et nedrykk, selvom det igjen ble en kort visitt for Burnley også denne gang. Vi håper de snart kommer tilbake og viser frem nye ferske fjes, bryner seg på de store og med sine drakter i "claret & blue" igjen blir en fargeklatt på øverste nivå.
"Start og stopp" er for lengst lagt inn som bokmerke. Alltid interessant.
SvarSlett