Vi snakker 60 tall, sent 60 tall, og kanskje en liten tur over i 70. Men jeg var liten og kan knapt huske mye fra denne tiden i årene før min skolealder, men noen "blink" er der fortsatt.
Dette var en tid, en brytning før jeg ble bitt av basillen, fotball basillen for alvor. Tiden før jeg gikk til Sandefjord jernbane stasjon og kjøpte Shoot for ukepengene mine.
Jeg husker noe, og faren min, kalte meg for "Ivor The Engine", husker jeg tenkte over hvorfor han kalte meg det, men det var fordi jeg så på "Tøffe" på barne-tv og var opptatt av det.
Navnet "Ivor The Engine" hang med, men jeg husker ikke en eneste episode med denne figuren på tv, og derfor ble det litt rart, men igjen det var der "blinkene" fortsatt "blinker litt".
Så jeg satte meg ned og tenkte, hva er det første jeg husker fra den tiden der, før jeg liksom ble en skikkelig "engelsk fotball freak", for det er vel navnet på slike som meg.
Husker jeg satt sammen med søsteren min, som ikke brydde seg om fotball, men hun brydde seg om gutter og hun likte George Best og Ian Storey-Moore, det var de kortene som fanget hennes interesse.
Det ble tanker om noen fotballkort, og noen bilder, samt et par tippekamper, som var i svart hvitt og som ble sett på.
Jeg reiste ofte med mamma og pappa til Tønsberg for å besøke min farmor. Vi var ofte der i helgene på besøk, og dette var før "Kremmerhuset" dukket opp.
Vestfold hadde ikke så mange "Kjøpesenter" den gang og rulletrapper var noe vi så på tv, men i Tønsberg på "Bergans" hadde de rulletrapper. Jeg likte å kjøre rulletrapper og fikk meg noen turer.
På en hjemtur fra Tønsberg, hvor vi kom hjem mitt i Tippekampen, og vi slo på tv'n så var Gordon Banks der, husker det som det var igår, og han stod i mål for Stoke.
Det var Best mot Banks, og disse to hadde sine dueller, Best som en luring og med scoringer tatt fra en annen verden, Banks med redninger som kunne stoppe toget.
Det var også spillere som begge forsvant fra fotballen relativt kort tid etter. Gordon Banks fordi han var utsatt for en bilulykke i 1972 og mistet synet på et øye. Det ble liksom et vagt minne i svart hvitt som stod igjen.
George Best hadde også sett sine beste dager og hans liv som fotballspiller i England var på vei ned i "gjørma". Men da denne tippekampen ble spilt var han fortsatt god og hadde sitt å bidra med.
Ian Storey-Moore var en som søstera mi likte, men han ble vel aldri noe mer enn en som spilte for Manchester United og aldri fikk det helt til.
Et minne fra et fotballkort og noen "blink" i svart og hvitt, noe rulletrapper og tiden da "Ivor The Engine" var på topp er forbi, men husker dem godt.
Dette var en tid, en brytning før jeg ble bitt av basillen, fotball basillen for alvor. Tiden før jeg gikk til Sandefjord jernbane stasjon og kjøpte Shoot for ukepengene mine.
Jeg husker noe, og faren min, kalte meg for "Ivor The Engine", husker jeg tenkte over hvorfor han kalte meg det, men det var fordi jeg så på "Tøffe" på barne-tv og var opptatt av det.
Navnet "Ivor The Engine" hang med, men jeg husker ikke en eneste episode med denne figuren på tv, og derfor ble det litt rart, men igjen det var der "blinkene" fortsatt "blinker litt".
Så jeg satte meg ned og tenkte, hva er det første jeg husker fra den tiden der, før jeg liksom ble en skikkelig "engelsk fotball freak", for det er vel navnet på slike som meg.
Det ble tanker om noen fotballkort, og noen bilder, samt et par tippekamper, som var i svart hvitt og som ble sett på.
Jeg reiste ofte med mamma og pappa til Tønsberg for å besøke min farmor. Vi var ofte der i helgene på besøk, og dette var før "Kremmerhuset" dukket opp.
Vestfold hadde ikke så mange "Kjøpesenter" den gang og rulletrapper var noe vi så på tv, men i Tønsberg på "Bergans" hadde de rulletrapper. Jeg likte å kjøre rulletrapper og fikk meg noen turer.
På en hjemtur fra Tønsberg, hvor vi kom hjem mitt i Tippekampen, og vi slo på tv'n så var Gordon Banks der, husker det som det var igår, og han stod i mål for Stoke.
Det var Best mot Banks, og disse to hadde sine dueller, Best som en luring og med scoringer tatt fra en annen verden, Banks med redninger som kunne stoppe toget.
Det var også spillere som begge forsvant fra fotballen relativt kort tid etter. Gordon Banks fordi han var utsatt for en bilulykke i 1972 og mistet synet på et øye. Det ble liksom et vagt minne i svart hvitt som stod igjen.George Best hadde også sett sine beste dager og hans liv som fotballspiller i England var på vei ned i "gjørma". Men da denne tippekampen ble spilt var han fortsatt god og hadde sitt å bidra med.
Ian Storey-Moore var en som søstera mi likte, men han ble vel aldri noe mer enn en som spilte for Manchester United og aldri fikk det helt til.
Et minne fra et fotballkort og noen "blink" i svart og hvitt, noe rulletrapper og tiden da "Ivor The Engine" var på topp er forbi, men husker dem godt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar