9 mål, palmer og kirsebær med de store

Det er en grei oppsummering av en klubb som har gjort det umulige, mulig, nemlig å nå Premier League uten at noen egentlig trodde at det noen gang ville skje AFC Bournemouth.

En klubb som har tilbragt det meste av sitt lange liv, ble etablert i 1890, på lavere nivåer i engelsk fotball. Hjemmebanen tar snaut 12 000 tilskuere og er ikke egentlig egnet for spill på dette nivået.

For de som har besøkt Bournemouth vet man at man vil se palmer langs gatene og det er noe sydlig over denne plassen ved den engelske sørkysten.

For oss som har levd litt så er det også minner om en spiller som tilbragte noen fine år, litt i skyggen av toppfotballen, hos nettopp Bournemouth, og han gjorde noe som ingen har gjort etter han, nemlig å score 9 mål i en FA Cup kamp.

Tilbake i 1971 vant Bournemouth 11-0 over Margate i første runde av FA Cupen, og Ted MacDougall scoret da 9 av målene, og de fleste fikk øynene opp for denne spesielle spilleren.

Frigitt noen år tidligere fra Liverpool, og en liten periode i York var fasit, før han ble snappet opp av John Bond, som da var manager i klubben, og målproduksjonen var på sitt beste.

I løpet av 146 ligakamper scoret MacDougall 103 mål, og han ble fort et jaktet bytte for storklubbene. Den tidligere Liverpool spilleren havnet i Manchester United som tilbød £ 200 000.

Karrieren til MacDougall ble variert etter dette og han spilte for et hav av klubber og scoret 250 mål på over 500 kamper i ligasammenheng. En legende som også fikk en liten Bournemouth reunion, med et kort opphold i klubben igjen fra 1978 til 1980.

Det har ikke vært så mye blest rundt "The Cherries" etter MacDougall leverte sine historiske 9 mål, men sakte men sikkert har de klatret og forbedret seg gjennom de siste årene.

En kar ved navn Eddie Howe skal ha mye av æren for at klatringen startet, så forlot han klubben i en liten periode, hvor han flørtet med Burnley, men dro igjen tilbake til sin ekte kjærlighet.

Howe liker kirsebær og nå spiser han dem sammen med de store, så får vi håpe at han ikke gaper over for mye i klubbens første og foreløpige eneste sesong i Premier League.

Det var en visjon i klubben om at de skulle bli det engelske svaret på AC Milan, med samme drakter i rødt og svart var det satt en standard tidlig på 70 tallet. Men det ble med draktene.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til sesongen 2008-09 hvor klubben så vidt berget plassen i League 2, og beholdt sin ligastutus takket være en 2-1 seier over Grimsby Town.

Det var foran 2009-10 sesongen at Eddie Howe kom inn og tok over, og det ble suksess ved "første spark", med opprykk til League 1 og en ny giv.

Eddie Howe returnerte til klubben fra Burnley i oktober 2012, og han tok klubben ut av nedrykkssumpa, laget klatret tabellen som ville apekatter og sikret opprykket til Championship på tampen av denne sesongen.

En etablering i 2013-14 og et nytt opprykk i 2014-15 nå til Premier League er foreløpig fasit for Eddie Howe, som med sine 37 år må være et av de største manager emner på hele kloden.

Men den tidligere spilleren, som tilbragte meste parten av sin karriere på Dean Court, har en spesiell følelse for sine "kirsebær". Det er nok i disse omgivelsene han trives best, med litt palmesus, røde og svarte drakter og en "Messias" status.

Så kan laget som har kommet opp, overleve, neppe. Selvom om man nå har klart å få noen poeng i seriestarten og har skalpen til West Ham i beltet, så blir det tunge dager.

Med lange reiser nord, regn, tåke og en tynn spillerstall skal det holde hardt og få fortsatt spise kirsebær med de store. Finne en spiss som scorer 9 mål, ikke i en kamp, men gjennom sesongen.

Trøsten får være at palmesus vil man alltid finne langs gatene og stranden i Bournemouth.

Kommentarer