Det er snart deadline day og alle som liker spilleroverganger gleder seg. Jeg liker egentlig ikke overganger så mye, har lite med fotball å gjøre egentlig, men noen ganger kan de lykkes og forandre et lag, andre ganger blir det noe helt annet.
En av de rareste av de alle var når Alan Simonsen valgte å forlate Barcelona for å spille på nivå 2 i England og fant ut at Charlton var et fint sted for hans neste stopp i spillerkarrieren.
Dette fant sted i 1982 og det endte med mye rart, penger som manglet, utsettelse av
overgangen og en trist avskjed og slutt etter kun 16 kamper og 9 mål.
Alan Hudson sin overgang til Arsenal var heller ingen lykkelig saga. Hudson som hadde spilt for naboen Chelsea, kunne ikke gå til Arsenal, det ville aldri fungere.
Hudson spilte 36 kamper over to sesonger fra 1976 til 1978 før han forlot England og signerte for Seattle Sounders i NASL. Hudson var jo Chelsea spiller og et liv hos Gunners var ikke noe som ville fungere.
En av de som har erfart at et liv i Engelsk fotball kan være vondt er Mario Balotelli, som er blitt en fiasko i Liverpool, noe enhver som har sett litt fotball ville kunne fortalt Brendan Rodgers, merkelig mannøver fra en manager som virker klok og sindig.
Clive Allen var Arsenal spiller i en pre-season i 1980. Han spilte tre kamper etter sin £ 1.25 millioner overgang fra Queens Park Rangers, noen uker senere ble han "byttet" til Crystal Palace, hvor Kenny Sansom gikk motsatt vei.
Steve Daley ble Englands dyreste spiller da han forlot Wolves til fordel for Man City tilbake i 1978. En sum på rundt £ 1,4 millioner pund ble betalt for å få spilleren til Maine Road. Det ble med han som Hudson, forsvant for en "liten penge" til NASL etter et par sesonger og snaut 40 kamper.
Fernando Torres sin flørt med Chelsea, ble også relativt kjedelig og lite fungerende. £ 50 millioner var nok Liverpool etterhvert fornøyd med
som en salgssum, på Stamford Bridge ble det aldri som forventet for den Spanske landslagspilleren.
Mange husker sikkert Asa Hartford, han fikk kun 3 kamper i Nottingham Forest, etter en £ 500 000 overgang i 1979, han fant ikke helt tonen med Brian Clough og ble pent pakket inn og sendt videre til Everton, etter bare noen uker.
Brian Clough har blitt geni ærklert, men overgangene til John McGovern og John O'Hare til Leeds høsten 1974, var det vel få som forstod noe av. Begge spillere hentet Clough etterhvert til Forest, hvor alle tre var med å vinne serie mesterskapet i 1978.
Engelske spillere har som mange sikkert husker prøvd lykken i utlandet. Returen til England har ofte gått like fort. Vi nevner navn som Ian Rush, Luther Blissett, Jimmy Greaves og Denis Law, tar med Roger Davies og Duncan McKenzie også.
Juventus, Milan, Torino, Brugge og Anderlecht var ikke noe for disse spillerne som etter noen måneder returnerte til mer kjente trakter og nye forsøk i engelsk fotball.
Ikke mange husker Gregor Stevens, som forlot Motherwell for å spille for Leicester. Det ble en sommer på Filbert Street og kun 4 ligakamper før han returnerte til Skottland og Rangers.
Greame Souness gikk også på en "foul" da han signerte Ali Dia. Han tok det for gitt at Dia var en god signering, uten å sjekke referanser og tidligere spill, fikk han en kamp for Southampton.
Det er vel den merkeligste signeringen som har funnet sted, og en historie som ikke ligner sidestykke i engelsk fotball. Dia er en klassiker.
VM vinner med Argentina i 1978 Alberto Tarantini, var en annen som fant veien til England. Han spilte for landslaget, men hadde ingen klubb. Det ble et kort opphold og 23 kamper for Birmingham City før han igjen dro tilbake til Sør Amerika.
Det er mange norske spillere som har prøvd lykken i England, og blant de norske som sikkert føler at oppholdet i England ble lite hyggelig var Kåre Ingebrigtsen. Han spilte 15 kamper i Manchester City over en og en halv sesong før han igjen var tilbake på "Berget".
Vegard Forren fikk også en sorgens opplevelse gjennom sin tid i Southampton. Det ble med noen måneders spill i reservelaget, ikke en eneste PL kamp og rask retur til Molde.
Match.com, not, dette var mine eksempler på overganger i feilskjærets tegn, noen nye tror jeg sikkert også finner sted på tirsdag 1. september.
 |
| Alan Simonsen, Charlton Athletic |
Dette fant sted i 1982 og det endte med mye rart, penger som manglet, utsettelse av
overgangen og en trist avskjed og slutt etter kun 16 kamper og 9 mål.
Alan Hudson sin overgang til Arsenal var heller ingen lykkelig saga. Hudson som hadde spilt for naboen Chelsea, kunne ikke gå til Arsenal, det ville aldri fungere.
Hudson spilte 36 kamper over to sesonger fra 1976 til 1978 før han forlot England og signerte for Seattle Sounders i NASL. Hudson var jo Chelsea spiller og et liv hos Gunners var ikke noe som ville fungere.
 |
| Mario Balotelli, Liverpool |
Clive Allen var Arsenal spiller i en pre-season i 1980. Han spilte tre kamper etter sin £ 1.25 millioner overgang fra Queens Park Rangers, noen uker senere ble han "byttet" til Crystal Palace, hvor Kenny Sansom gikk motsatt vei.
Steve Daley ble Englands dyreste spiller da han forlot Wolves til fordel for Man City tilbake i 1978. En sum på rundt £ 1,4 millioner pund ble betalt for å få spilleren til Maine Road. Det ble med han som Hudson, forsvant for en "liten penge" til NASL etter et par sesonger og snaut 40 kamper.
Fernando Torres sin flørt med Chelsea, ble også relativt kjedelig og lite fungerende. £ 50 millioner var nok Liverpool etterhvert fornøyd med
 |
| Asa Hartford, Nottingham Forest |
Mange husker sikkert Asa Hartford, han fikk kun 3 kamper i Nottingham Forest, etter en £ 500 000 overgang i 1979, han fant ikke helt tonen med Brian Clough og ble pent pakket inn og sendt videre til Everton, etter bare noen uker.
Brian Clough har blitt geni ærklert, men overgangene til John McGovern og John O'Hare til Leeds høsten 1974, var det vel få som forstod noe av. Begge spillere hentet Clough etterhvert til Forest, hvor alle tre var med å vinne serie mesterskapet i 1978.
Engelske spillere har som mange sikkert husker prøvd lykken i utlandet. Returen til England har ofte gått like fort. Vi nevner navn som Ian Rush, Luther Blissett, Jimmy Greaves og Denis Law, tar med Roger Davies og Duncan McKenzie også.
Juventus, Milan, Torino, Brugge og Anderlecht var ikke noe for disse spillerne som etter noen måneder returnerte til mer kjente trakter og nye forsøk i engelsk fotball.
 |
| Luther Blissett, AC Milan |
Greame Souness gikk også på en "foul" da han signerte Ali Dia. Han tok det for gitt at Dia var en god signering, uten å sjekke referanser og tidligere spill, fikk han en kamp for Southampton.
Det er vel den merkeligste signeringen som har funnet sted, og en historie som ikke ligner sidestykke i engelsk fotball. Dia er en klassiker.
VM vinner med Argentina i 1978 Alberto Tarantini, var en annen som fant veien til England. Han spilte for landslaget, men hadde ingen klubb. Det ble et kort opphold og 23 kamper for Birmingham City før han igjen dro tilbake til Sør Amerika.
Det er mange norske spillere som har prøvd lykken i England, og blant de norske som sikkert føler at oppholdet i England ble lite hyggelig var Kåre Ingebrigtsen. Han spilte 15 kamper i Manchester City over en og en halv sesong før han igjen var tilbake på "Berget".
Vegard Forren fikk også en sorgens opplevelse gjennom sin tid i Southampton. Det ble med noen måneders spill i reservelaget, ikke en eneste PL kamp og rask retur til Molde.
Match.com, not, dette var mine eksempler på overganger i feilskjærets tegn, noen nye tror jeg sikkert også finner sted på tirsdag 1. september.
Kommentarer
Legg inn en kommentar