Jul med din glede, tradisjoner og tro

Hei, hå, bjelleklang og det kimer i klokker. Det tennes tusen julelys og reven rasker over isen, på loven sitter nissen og det lyser i stille grender, o helga natt

Jul er så mangt, og for meg er det litt tradisjon og litt tro.

Et knippe av forskjellige elementer, basert på min personlige erfaring og oppfatning.

Det å ha et personlig utgangspunkt og kose seg med det, er viktig, det å gjøre det akkurat du har lyst til når det er jul.

Noen kan være opptatt av at en nisse står akkurat der den stod forrige jul, andre må ha på seg et helt spesielt antrekk.

Det å se på tv, er også en del av jul, for noen, og også for meg. Liker å få med meg Tage Danielssons fortelling om Karl-Bertil Jonsson på SVT. En hyggelig liten tegnefilm, med en veldig fin kjenningsmelodi, og en god historie.

Julesanger er også viktig og uten "kjenningene" så hadde det blitt litt rart, så de må vi ha med oss. Men jeg har også min egen lille tradisjon, og det er å finne noen nye sanger, som kan være en julesang, men behøver ikke være det.

Ifjor ble Bo Kaspers, "Önska Dig En Stilla Natt" en favoritt, sammen med Ole Paus sin "En Bøtte Med Lys". "Mennesket Bak Maska" med Tre Små Kinesere ble også spilt mye.

I år har det også falt ned noen sanger. Bjørn Skifs, med "Nu Tändas Åter Ljusen I Min Lilla Stad", og Dean Martin sin versjon av "On The Street Where You Live", Kylie Minogue har gitt ut sin versjon av "Only You", og Rod Stewart får det til å swinge med "Red Suited - Super Man".

Dette er for meg også selvfølgelig en tid for venner og familie, og førjula har gått med på å delta på veldig mange hyggelige sammenkomster og det har blitt noen besøk her og der.

Pinnekjøtt, lutefisk og ribbe er førjulsmat, og ribbe blir det igjen på juleaften. Vi har en mandel også, hos oss, i riskremen, og det vanker "finnerlønn".

Gjennom barndommen, og opp gjennom mine voksne år, var det tradisjon og reise til Tønsberg for å besøke min farmor. Før om årene dro vi dit alltid på juleaften's formiddag.

Der var hele familien samlet, og folk kom og gikk gjennom hele dagen. Smultringer og krumkaker ble spist, og kaffen var alltid klar. Det var et stort hus med plass til mange.

Det begynner å bli noen år siden dette var en tradisjon, men gode minner tar vi vel vare på og tenker over, når det blir jul.

Mange har sin spesielle julepynt, sin spesielle nisse eller annen pyntegjenstand, som skal frem og som gjør at en tradisjon er tradisjon. Hos oss er det noen "julebarn" som må opp i vinduet.

Hjemme "for lenge siden" hadde vi en nisse som satt på TV'n og spilte på gitar, han var kjøpt på butikken for 5 kroner, og det var vel midt på 60 tallet, han fikk sin plass.

Nissen lever videre og er med oss, og en venn i glass, og selvom han har byttet plass, hus og hjem, så kommer han frem.

Slik er det også med tradisjoner som blir borte, og noen nye blir til. For meg så forsvant tradisjonen med å gå i kirken ved juletider, da jeg sluttet på barneskolen.

Skolen var god til å ta vare på "den riktige julen" og opphavet til hvorfor vi har denne høytiden.

For noen dager siden, tenkte jeg litt på moren min, som gikk bort i april, Hver jul var hun i kirken, og hørte prestens tale, og ja da kom det noen tanker inn i mitt hode.

Det jeg hørte hvert år for lenge siden, hadde jeg neste glemt, ikke budskapet, men teksten som ble lest. Jeg fant det frem igjen og det var fint og igjen å lese juleevangeliet,

Da kom bildene tilbake, fra "de gode ord" i kirken, og budskapet som vi fikk med oss hjem før vi tok juleferie,


"Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

For å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet.

Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.

Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste
og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem."

Da nærmer det seg, og vi kan roe ned, dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er ...

God Jul !

Kommentarer