De unge, de lovende, de med fremtiden foran seg, har nok tankene andre steder. Men for meg, med noen "alen", så vier jeg, denne julen, noen tanker til en som gikk bort nå i desember.
Det har jo som oftest, når jeg tenker, noe med fotball å gjøre, og denne mannen er en person som har betydd mye for mange som har kommet seg opp og frem i denne sporten.
 |
| Don Howe - 1935-2015 |
Don Howe, har forlatt oss, han ble 80 år gammel, og han viet sitt liv til "fotball". Howe er kanskje en som ikke fanget de store overskriftene, men en som var der, ofte når de store ting skjedde.
Howe var en som stod bak mange og skapte den gode balansen, og han prøvde seg også som manager, men det er som "trener og assistent" han skapte sine beste resultater.
Han var, før han ble trener og manager, spiller for West Bromwich Albion og Arsenal. En god og pålitelig høyre back i engelsk fotball på 50 og 60 tallet.
Howe var en "legende" hos WBA, med 342 ligakamper totalt, han spilte også 70 ganger i ligaen for Arsenal. Det ble 23 landskamper for England, 4 av disse "caps" var fra 1958 VM i Sverige.
Howe bestemte seg i 1966, etter en fraktur skade, å legge opp. Han ble tilbudt en jobb i Arsenal som trener i de "yngres avdeling". Men etter snaut et år, ønsket daværende manager Bertie Mee hans tjenester rundt a-laget.
Det ble starten på en veldig god tid i Arsenal, og på Higbury ble det fostret opp den store stjernen etter den andre. Det er sagt mye godt om Arsene Wenger, men det arbeidet som ble gjort i klubben under Mee og Howe, er nok det beste i klubbens moderne historie.
Et lag ble bygget opp, og under Mee / Howe periodien, fra 1967 til 1971, vant Arsenal, nesten det som vinne kunnes og klubblegender ble produsert som biler på et rullebånd.
Howe hadde spilt sammen med mange av spillerne som han nå fikk trener ansvar for, men det fungerte fint, med manager Bertie Mee som den som "ledet".
Howe var det mange som mente, var hjernen bak, det som ble gode systemer, gode og reflekterte tanker rundt spillet og evnen til å løfte Arsenal til et nytt nivå.
Det hele startet med noen "nesten" opplevelser, med to tapte ligacupfinaler, en først i 1968 mot Leeds og så mareritt finalen mot Swindon Town i 1969, hvor laget fra nivå to sjokkerte alle og vant 3-1.
Det første skikkelige trofeet i denne perioden ble hanket inn i 1970, da "The Gunners" vant Inter-Cities Fairs Cup, senere kjent som UEFA Cupen, og nå i nyere tid, Europa League.
Det store og helt spesielle skjedde sesongen 1970-71, da Arsenal klarte det utrolige å vinne "The Double", både Liga og FA Cup i en og samme sesong.
Unge spillere som Pat Rice, Charlie George, Eddie Kelly og Ray Kennedy, var nye og spennende og ble blandet i en "perfekt mix" med klubblegender som Wilson, Storey, Radford, Armstrong, McLintock, Simpson, McNab og Graham.
Du hadde flere spillere i troppen som også bidro. Navn som John Roberts, Peter Marinello, Jon Sammels, Sammy Nelson og Brendan Batson bar også drakte i rødt og hvitt gjennom denne seongen.
Howe ble i 1971 fristet av sin gamle klubb West Bromwich Albion, Han takket ja til å bli manager på The Hawthorns, men tiden der ble en "nedtur",
Etter fire sesonger og et nedrykk i gamle omgivelser, ble det korte opphold på trenerbenken til Galatasaray og Leeds før Howe satte kursen tilbake til London og Arsenal.
Han kom inn dørene på Elland Road, og var håndplukket av Jimmy Armfield som sin assistent. Selvom tiden i Leeds under Don Revie ikke kunne kopieres, så var det ingen dårlige resultater Armfield og Howe fikk til. En Europa Cup finale, to FA Cup semi-finaler og plasseringer innenfor topp 10 i ligaen.
Det ble noen år i Leeds, før snuten igjen pekte sørover. Terry Neill hadde tatt over Arsenal etter Bertie Mee, og Don Howe var ønsket tilbake i sin gamle rolle.
Det ble et godt gjensyn, nye FA Cup finaler ble nådd. Først et tap mot Ipswich i 1978, og deretter seier i den dramatiske 1979 finalen mot Manchester United, hvor Alan Sunderland scoret vinnermålet i ekstra omgangene.
Etterhvert forsvant Terry Neill ut dørene, og Howe fikk kanskje sin store drøm oppfylt, nemlig å være manager for Arsenal. Men igjen ble det liten suksess.
Howe var også i ulike perioder under denne tiden assistent for England. Han var assistenten når Ron Greenwood og England igjen, i 1982, kvalifiserte seg til et VM sluttspill, etter 12 år i mørket,
Sir Bobby Robson og Terry Venables, brukte også Howe som assistent. England hadde gode resultater, og nådde VM semi-finalen i 1990 og det samme skjedde i EM 1996.
Når man leser gjennom historien til Don Howe, så vitner det om en evne som virker helt enestående. Når andre har stått i bresjen for den gode prestasjonen, så har Howe vært der bak, og det har skjedd under mange forskjellige fotball personligheter.
Det samme skjedde i 1988, da Wimbledon, under Bobby Gould vant FA Cupen. Don Howe var igjen "assistenten" som var med når den største bragden i denne klubbs historie ble virkelighet.
Selvom han som manager og hovedansvarlig ble sett på som en form for "flopp", så var prestasjonen han gjennomførte i denne rollen hos Coventry City en stor bragd.
Han hadde som så mange ganger før blitt ansatt som assistent, denne gang under Terry Butcher. Da Butcher fikk fyken, så tredde Howe inn og reddet "Sky Blues" fra et nedrykk, og en plass i den nye "Premier League" ble sikret i løpet av 1991-92 sesongen.
Dette var Don Howe sin siste jobb som manager, og videre liv i fotballen ble igjen som assistent og trener i forskjelige roller. En periode, som nevnt, for England fra 1994 til 1996, og deretter en retur til Arsenal som trener i akademiet.
Etter dette har Don Howe sin ekspertise blitt brukt i medier. Oppdrag i media for BBC og Arsenal har vært på agendaen etter at han la opp sine trener aktiviteter i 2003.
Don Howe, fikk sjelden eller aldri hovedæren for de gode prestasjonene, men han var en del av teamet og var sitt ansvar bevisst når kanskje noen av de beste resultater har blitt nådd, både for klubber og landslag gjennom de siste 50 år i engelsk fotball.
Under hans tid som trener har mange av de største stjerner i Engelsk fotball blitt akkurat det under ledelse og kynding veiledning fra denne mannen, i en klubb eller på landslaget.
Vi minnes, det er jul, en krans og en stjerne !
Det ble starten på en veldig god tid i Arsenal, og på Higbury ble det fostret opp den store stjernen etter den andre. Det er sagt mye godt om Arsene Wenger, men det arbeidet som ble gjort i klubben under Mee og Howe, er nok det beste i klubbens moderne historie.
Et lag ble bygget opp, og under Mee / Howe periodien, fra 1967 til 1971, vant Arsenal, nesten det som vinne kunnes og klubblegender ble produsert som biler på et rullebånd.
Howe hadde spilt sammen med mange av spillerne som han nå fikk trener ansvar for, men det fungerte fint, med manager Bertie Mee som den som "ledet".
Howe var det mange som mente, var hjernen bak, det som ble gode systemer, gode og reflekterte tanker rundt spillet og evnen til å løfte Arsenal til et nytt nivå.
Det hele startet med noen "nesten" opplevelser, med to tapte ligacupfinaler, en først i 1968 mot Leeds og så mareritt finalen mot Swindon Town i 1969, hvor laget fra nivå to sjokkerte alle og vant 3-1.
Det første skikkelige trofeet i denne perioden ble hanket inn i 1970, da "The Gunners" vant Inter-Cities Fairs Cup, senere kjent som UEFA Cupen, og nå i nyere tid, Europa League.
Det store og helt spesielle skjedde sesongen 1970-71, da Arsenal klarte det utrolige å vinne "The Double", både Liga og FA Cup i en og samme sesong.
Unge spillere som Pat Rice, Charlie George, Eddie Kelly og Ray Kennedy, var nye og spennende og ble blandet i en "perfekt mix" med klubblegender som Wilson, Storey, Radford, Armstrong, McLintock, Simpson, McNab og Graham.
Du hadde flere spillere i troppen som også bidro. Navn som John Roberts, Peter Marinello, Jon Sammels, Sammy Nelson og Brendan Batson bar også drakte i rødt og hvitt gjennom denne seongen.
Howe ble i 1971 fristet av sin gamle klubb West Bromwich Albion, Han takket ja til å bli manager på The Hawthorns, men tiden der ble en "nedtur",
Etter fire sesonger og et nedrykk i gamle omgivelser, ble det korte opphold på trenerbenken til Galatasaray og Leeds før Howe satte kursen tilbake til London og Arsenal.
Han kom inn dørene på Elland Road, og var håndplukket av Jimmy Armfield som sin assistent. Selvom tiden i Leeds under Don Revie ikke kunne kopieres, så var det ingen dårlige resultater Armfield og Howe fikk til. En Europa Cup finale, to FA Cup semi-finaler og plasseringer innenfor topp 10 i ligaen.
Det ble noen år i Leeds, før snuten igjen pekte sørover. Terry Neill hadde tatt over Arsenal etter Bertie Mee, og Don Howe var ønsket tilbake i sin gamle rolle.
Det ble et godt gjensyn, nye FA Cup finaler ble nådd. Først et tap mot Ipswich i 1978, og deretter seier i den dramatiske 1979 finalen mot Manchester United, hvor Alan Sunderland scoret vinnermålet i ekstra omgangene.
Etterhvert forsvant Terry Neill ut dørene, og Howe fikk kanskje sin store drøm oppfylt, nemlig å være manager for Arsenal. Men igjen ble det liten suksess.
 |
| Terry Venables og Don Howe, England |
Sir Bobby Robson og Terry Venables, brukte også Howe som assistent. England hadde gode resultater, og nådde VM semi-finalen i 1990 og det samme skjedde i EM 1996.
Når man leser gjennom historien til Don Howe, så vitner det om en evne som virker helt enestående. Når andre har stått i bresjen for den gode prestasjonen, så har Howe vært der bak, og det har skjedd under mange forskjellige fotball personligheter.
Det samme skjedde i 1988, da Wimbledon, under Bobby Gould vant FA Cupen. Don Howe var igjen "assistenten" som var med når den største bragden i denne klubbs historie ble virkelighet.
Selvom han som manager og hovedansvarlig ble sett på som en form for "flopp", så var prestasjonen han gjennomførte i denne rollen hos Coventry City en stor bragd.
Han hadde som så mange ganger før blitt ansatt som assistent, denne gang under Terry Butcher. Da Butcher fikk fyken, så tredde Howe inn og reddet "Sky Blues" fra et nedrykk, og en plass i den nye "Premier League" ble sikret i løpet av 1991-92 sesongen.
Dette var Don Howe sin siste jobb som manager, og videre liv i fotballen ble igjen som assistent og trener i forskjelige roller. En periode, som nevnt, for England fra 1994 til 1996, og deretter en retur til Arsenal som trener i akademiet.
Etter dette har Don Howe sin ekspertise blitt brukt i medier. Oppdrag i media for BBC og Arsenal har vært på agendaen etter at han la opp sine trener aktiviteter i 2003.
Don Howe, fikk sjelden eller aldri hovedæren for de gode prestasjonene, men han var en del av teamet og var sitt ansvar bevisst når kanskje noen av de beste resultater har blitt nådd, både for klubber og landslag gjennom de siste 50 år i engelsk fotball.
Under hans tid som trener har mange av de største stjerner i Engelsk fotball blitt akkurat det under ledelse og kynding veiledning fra denne mannen, i en klubb eller på landslaget.
Vi minnes, det er jul, en krans og en stjerne !
Kommentarer
Legg inn en kommentar